Det er jo ingen mening med livet

[Ripshagen]

33 minutter siden, MizBiz skrev:

Godt sagt. Etter endel livskriser og tap er meningen med livet å være istand til å ha det godt, nyte andre mennesker, hobbier/interesser, god mat, barna i livet mitt, kjæresten og all kosinga vår, turer i naturen, morsomme mennesker - å le er virkelig medisin. Småting. Ikke de virkelige store ting jeg har fått til, egentlig, men dette er godt nok, som regel.

Nettopp. Jeg tror store livskriser og tap danner ny grunn i mennesker og man lærer seg å se livet på en annen måte. Det er en enorm gave å se verdien i småting. 

[AnonymBruker]

min mening med livet er å finne kjærligheten, oppnå en karriere. 
Jeg prøver også å finne ut om han jeg sliter med å glemme egentlig var ment for meg. eller om det finnes noen fatisk mening med livet.
Jeg har vist siden jeg var barn at jeg skulle "noe", dette "noe" vil jeg ikke skrive hva er , men det har nærmet blitt kastet etter meg siden tenårene. Jeg stresset aldri med det for jeg visste det ville komme når det kom, og det kom. Jeg følte meg hjemme, men så ville nå en gang skjebnen/tilfeldigheten ha det til at jeg ikke skulle likevel, eller isåfall at det skulle sinkes litt.
Så jeg har bare super angst for at ting faktisk er bestemt, og/eller at man rett og slett bestemmer selv.

Anonymkode: 57765...d99

[AnonymBruker]

2 timer siden, Ripshagen skrev:

Etter å ha mistet flere jeg er glade i, og nesten mitt eget liv, er meningen med livet å leve. Med alt som hører til. Det er hjerterått, spennende, dramatisk, fantastisk. Ekte.

Ok, men hva når man ikke finner noen glede ved noe av dette?

Anonymkode: 4d7cc...f38

[AnonymBruker]

1 time siden, Ripshagen skrev:

Nettopp. Jeg tror store livskriser og tap danner ny grunn i mennesker og man lærer seg å se livet på en annen måte. Det er en enorm gave å se verdien i småting. 

Ts her, og jeg har hatt flere livskriser så langt. Mistet forelder da jeg var barn, og har opplevd selvmordsforsøk i nærmeste familie. Flere familiemedlemmer har dødd altfor unge. I tillegg har jeg personlig aldri opplevd noen fine ting i livet, uavhengig av livsinnstilling. Kjipe opplevelser har fått meg til å bli det dere vil kalle "negativ". Men i min verden finnes det et annet ord for dette; "realisme".

Jeg tror motsatt av deg, nemlig at hvis det skjer deg positive ting så ser man positivt på livet. Det er ingen mening i konstante nedturer. Og det er definitivt individuelt hvordan man takler nedturer og motgang. Det er mer naturlig å tenke at mennesker som opplever gode ting, har et positivt syn på livet.

Jeg har ikke bedt om å få et liv, og jeg har heller ikke bedt om å få en personlighet som takler motgang dårlig. Jeg kan skjønne at de som oppnår alt hva de ønsker, kan føle at livet er bra.

Men faktum er jo at alt er bortkasta uansett. Alt vi opplever, alle følelser vi har hatt, forsvinner som om vi aldri har eksistert.

Anonymkode: 4d7cc...f38

[AnonymBruker]

Meningen med livet er å frigjøre sjelen fra kroppen for å bli et med Gud igjen.

Anonymkode: bd935...d68

[Gjest Made4u]

Se livet som en utfordring, hvor utfordringen vil være å få en best mulig tilværelse ut av den tiden du selv har.

[Gjest MizBiz]

Jeg svarte (bl.a.) at meningen med livet er å "være istand til å ha det godt", akkurat nå virker det som du ikke er istand til det. Ikke gi opp, det kan snu. For egen del vil jeg si livet mitt ikke var godt før jeg kom i slutten av 30-årene. Før det var det en kamp mot fattigdom, sorg, fysisk og psykisk sykdom, takle utallige tap. Jeg visste ikke at livet også kunne være godt og bare nytes uten store sjelekvaler, men jeg jobbet mot økonomisk frihet, å bygge gode vennskap, godt samliv med mann og barn. Og tilslutt kom livskvaliteten. Håper det skjer deg også!