Jeg liker ikke å gjøre mine nærmeste fornøyd.

[Gjest SumoBryter]

Er jeg rar? Jeg har en nesten ny trenings sykkel(kjempefin), samboeren kjøpte den til meg som gave. Men på kveldstid klarer jeg ikke å bruke den fordi jeg ikke vil se det fornøyde ansiktet hans som røper (hurraa det var ikke bortkastede penger alikevel, hun bruker den). Jeg blir liksom flau på en måte.

På dagstid får jeg skjelden brukt den også på grunn av barna.

Så er det andre ting som at jeg ikke har tenkt å fortelle min mor om at jeg er gravid. Det gjør jeg bare fordi jeg vet hun blir så fornøyd. Fornøyd av å bli bestmor for 4 gang. Jeg føler liksom at hun blir fornøyd fordi jeg ble akkurat som hun ville (husmor og mamma til gud vet hvor mange barn :-? ). Jeg vil ikke høre de fornøyde kommentarene hennes. Jeg har aldri likt å gjøre min mor fornøyd, kanskje det er fordi hun har hatt så mange ønsker og håp om hva jag skulle bli og hvordan jeg skulle være og det var noe helt annet enn hva jeg selv ville. Men jeg må da være rar som grøsser av å se fornøyde ansikter.

[Gjest Gjesta]

Ganske betenkelig...jeg har på følelsen at det egentlige problemet ikke er at du ikke liker at dine nærmeste blir fornøyd, men noe dypere. Hva er det egentlig som styrer og har styrt de valgene du har tatt i livet, og som har brakt deg dit du er nå? Føler du at du har kontrollen selv, at du sitter i førersetet i ditt eget liv, eller gjør du "det som forventes", mens du innerst inne protesterer?

[Gjest Anonymous]

Jeg skjønner hvodan du føler det! Tror jeg...

Jeg kan også bli "flau" over slikt. Hvis jeg f.eks. får en ny genser av en venninne, så er det LITEN sjanse for at jeg tar på meg den når jeg besøker henne. Da blir jeg flau pga at det virker som jeg skal vise henne "se, hvor flink jeg er til å bruke det du ga meg" eller noe slikt.

Setter heller aldri på CDer jeg har fått av noen hvis jeg har vorspiel og vedkommende er der. Da ville jeg blitt flau over å hylle vedkommendes smak, el. gave, eller hva jeg skal si.

Hm, snodig ting, og kanskje ikke akkurat det du mente, trådstarter men slik er det nå bare! Har aldri tenkt over dette før nå....

[Gjest SumoBryter]

Ganske betenkelig...jeg har på følelsen at det egentlige problemet ikke er at du ikke liker at dine nærmeste blir fornøyd' date=' men noe dypere. Hva er det egentlig som styrer og har styrt de valgene du har tatt i livet, og som har brakt deg dit du er nå? Føler du at du har kontrollen selv, at du sitter i førersetet i ditt eget liv, eller gjør du "det som forventes", mens du innerst inne protesterer?[/quote']

Jeg styrer mitt eget liv nå, men hvor jeg er i dag har med en del vanskelige ting i fortiden å gjøre.

Jeg føler vel ikke jeg har fått være meg selv.

1. Fordi min mor dro oss barna med i en kirkesamfunn, som jeg aldri helt aksepterte. Det tok meg ganske mye hjernesurr og filosofering sent i tenårene å komme vekk fra det der og skape min egen vei. Men mye av oppveksten sitter jo fremdeles i meg.

2. Fordi jeg ikke fikk ta den utdannelsen jeg ville.

3. Fordi jeg ble mobbet på ungdomskolen og delvis på videregående, som ødela for selvtillitten.

4. Fordi jeg pga. denne dårlige selvtillitten ble med feil mann. Han aksepterte aldri meg som den personen jeg var.

5. Jeg føler vel at jeg har oppnådd en fri vilje til slutt med mye slit, men utgangspunktet er ikke blanke ark men ark fulle av surrete tegninger tegnet etter hva andre ville, så må jeg liksom fikse disse surrene til noe meningsfullt, noe som ikke er enkelt.

Det med moren min kan jeg forstå at kanskje er på grunn av "resentment", men det med trenings sykkelen forstår jeg ikke, jeg ønsket jo meg en likevel får jeg ikke til å bruke den...

[Gjest SumoBryter]

Jeg skjønner hvodan du føler det! Tror jeg...

Jeg kan også bli "flau" over slikt. Hvis jeg f.eks. får en ny genser av en venninne, så er det LITEN sjanse for at jeg tar på meg den når jeg besøker henne. Da blir jeg flau pga at det virker som jeg skal vise henne "se, hvor flink jeg er til å bruke det du ga meg" eller noe slikt.

Setter heller aldri på CDer jeg har fått av noen hvis jeg har vorspiel og vedkommende er der. Da ville jeg blitt flau over å hylle vedkommendes smak, el. gave, eller hva jeg skal si.

Hm, snodig ting, og kanskje ikke akkurat det du mente, trådstarter men slik er det nå bare! Har aldri tenkt over dette før nå....

Jo!! Du har rett... Nå forstår jeg meg på meg selv

[Gjest Violetta]

Kanskje du er redd for at mannen din skal få for mye kontroll over deg? Det ville jo ikke være rart med din bakgrunn...

Kanskje dette er noe du bare må igjennom for å komme videre.

[Gjest gjesta]

Høres kanskje ut som du ikke vil få følelsen at andre bestemmer over deg. At du vil vise at du tar dine egne valg?

[Gjest Anonymous]

Jeg kjente meg litt igjen, Sumobryter.

For meg var det slik at jeg hadde lav selvfølelse og var usikker, og min snille kjæreste (som ville meg alt godt) kom med råd og tips om hva jeg skulle gjøre med spesielle ting.

Selv om det var innlysende hvor smart og fornuftige ting han sa, så gjorde jeg det aldri. Jeg tenkte: "Om jeg går og gjør det nå, så viser jeg bare at jeg er helteit og dum som trenger noen til å fortelle hva som er lurest å gjøre." Så jeg tenkte at "jeg venter til han ikke er her, så kan jeg gjøre det. Så blir det ikke så flaut for meg."

Slik tenkte jeg da. Uff, jeg får helt vondt i magen av å tenke på dette nå Hvordan jeg klarte å bryte ut av det? Min/vår løsning var at forholdet ble brutt, og jeg ble etter hvert mer selvstendig fordi jeg måtte takle både kjærlighetssorg og det å klare seg alene.

For meg var det fint å være alene med tid til å tenke etter livet mitt. Tilsist klarte jeg å lære å gjøre ting selv (det som ekskjæresten min hadde rådet meg til).

Jeg vet ikke om du kan bruke noe av dette, du er i forhold og har barn. Men kanskje det er trøst i å vite at det finnes fler som har slitt med det samme?

[Caramba]

OK, dette er bare synsing fra meg, jeg skjøner jo at du har hatt det vanskelig før, og at det kanskje ikke er så enkelt. Alikvel, kanskje det er lurt å begyne med å øve seg på den man er mest glad i?

Din mann høres ut som en fin person, så hvorfor ikke prøve å gjøre ting som du vet gleder ham......... Sett deg på den nye sykkelen om kvelden, og bli GLAD for å se det fornøyde fjeset hans. Han har kjøpt deg sykkelen fordi han er glad i deg, så da kan du vise ham at du er glad i ham ved å bruke den.

[Gjest Gjest over Caramba]

Caramba har selvsagt helt rett. Du må knekke sperren du har, rett og slett sette deg oppå sykkelen og si "Jeg er litt flau over å ikke ha brukt den før, men jeg er glad for at jeg fikk den",

eller ennå "verre"; du må snakke med mannen din om hvor rar du føler deg i forhold til bruken av denne sykkelen. Er det en slags vrangforestilling? Vet ikke helt. men det er i hvert fall veldig plagsomt for den som har det.

[Gjest SumoBryter]

Ja,ja... det er vel en sperre. Jeg tenkte det kan også være en ting som sitter igjen fra da jeg var sammen med min ex. Han var så fryktelig flink til å peke på alt han syns var galt med meg og fortelle meg at jeg må trene og gjære ditt og datt som jeg ikke hadde lyst til i det hele tatt.

Har fått mange sperrer fra å være sammen med ham for eksempel. Jeg tær ikke kaste ting til kjæresten min og gjør jeg det så stopper jeg og får vondt i magen og sier unnskyld med en gang, fordi exen tålte ikke å bli kastet ting til.

Ja,ja det hærtes ut som jeg konstant syter over den slemme teite exen min. Men faktisk så ser jeg på min tid med han som lærerikt på mange måter. Jeg hadde faktisk fortalt han at jeg satte pris på tiden sammen med ham og alt jeg har lært hvis han bare ba om unnskylding for måten han behandlet meg på og fortalte at han har veldig dårlig samvittighet for det.

Men jeg syns det er litt morsomt nå som jeg forstår hvordan disse sperrene har blitt til, ser ut til at jeg er livredd for å miste kontrollen.

[mjau]

Høres veldig rart ut.. kansje du ikke klarer å leve deg inn i andre sine følelser og tanker rundt dine handlinger. Husk at verden ikke bare snurrer rundt din akse..Vær litt empatisk, og gled deg over at andre prøver å gjøre DEG glad ved å gjøre disse tingene, og ikke for å gjøre seg selv glad. Snakk om utakknemmelighet? (Ikke ment som sur-innlegg, litt vanskelig å lese humøret i et innlegg)

[Gjest Hilde K S]

Den beste glede man kan ha, er å gjøre andre glad.

*poetisk*

[Gjest SumoBryter]

Høres veldig rart ut.. kansje du ikke klarer å leve deg inn i andre sine følelser og tanker rundt dine handlinger.Vær litt empatisk.

I like måte