Er jeg for gammel til å finne kjærligheten?

[Bø]

Ja det lurer jeg på... Jeg har pene og hyggelige venninner, (30 ++), som aldri har hatt verken samboer eller mann. Disse attraktive damene er mine "konkurrenter".

Selv har jeg båret frem og ammet noen barn, så jeg føler meg sjanseløs sammenlignet med disse. I tillegg er jeg så sær at jeg har visse "krav" som må oppfylles av mannen. Han kan ikke røyke, og bør helst være akademiker. (Joda. Like barn leker best. Vet at jeg kommer til å få mange på nakken nå.) Han må se ok ut, dvs. gjennomsnittlig er bra nok, og ikke være feit.

Hvordan kan JEG med min bagasje, finne denne mannen, som attpåtil skal være tiltrukket av meg? Jeg har forsøkt på nettet. Der er det så VANVITTIG mye tull. Jeg har vært på byen. Der er alle de lekre, snertne, barnløse jentene, (les konkurrentene).

Huff jeg syns synd på meg selv i dag jeg. Blir nedfor av å bli avvist av gammelungkarer i slutten av tredveårene, som heller vil ha seg dame uten barn. (I mine øyne må det være en ære å få være sammen med barna mine i tillegg til meg. En BONUS. De er jo så gode.)

[Gjest Anonymous]

Vel, har ikke noen supre råd og gi deg, men kanskej du skal se deg rundt etter en som er i samme situasjon som deg? Skilt, med barn?? Som du selv sa, like barn leker best...

Ellers, Lykke til. Det finnes nok en til deg og der uta skal du se....

[Gjest Anonymous]

Sjansene er større dersom man har litt mer åpnet sinn og ikke så mange krav til partner. Man finner som regel kjærligheten der man venter det minst. Og her snakker jeg av egen erfaring.

Lykke til hvertfall!

[Gjest Anonymous]

For gammel er du ikke men kanskje du burde senke kravene litt...Uansett lykke til:)

[Gjest Violetta]

Kjære deg, kanskje andre ser på deg som en av disse lekre, barnløse jentene? Går du rundt med skilt hvor det står "jeg har x antall barn" på?

Det er ikke slikt som bestemmer om du er attraktiv, i hvert fall ikke når du kommer til 30+.

Jeg ville heller jobbet med min innstilling til meg selv om jeg var deg. For det er der du har mye å hente!

[Gjest gjesta]

Man er aldri for gammel....

[aline]

og det kan jo bli feil å sammenligne seg med disse vennindene også?

jeg mener, hvorfor har de ikke hatt samboer? mann?

har de ikke ønsket eller prioritert slikt? vil de prioritere det nå? hva har gjort at de plutselig vil det?

setter de samme krav som deg? ergo, er de aktuelle mennene de samme?

er selv 30 og singel, og selvsagt har man krav!

men dersom du finner det vanskelig å finne en kjekk, slank og rett utdannet herre, som både du faller for og som han faller for deg, så kanskje det er på sin plass å sette seg ned å se igjennom kravlisten?

å åpne opp for litt forskjellig type mennesker gjør ihvertfall ikke annet en at du risikerer å møte masse flotte eller/og morsomme mennesker du ellers kanskje stenger ute?

og like barn leker ikke alltid best, det ser jeg mange bevis på støtt og stadig.

[Bø]

Hvilke krav skal jeg senke? Jeg kan ikke være sammen med en røyker, det går bare ikke. Ellers utelukker jeg ingen i utgangspunktet. Høy utdannelse er ikke et absolutt krav, men vett mellom øra derimot.

Jeg har bodd sammen med en mann uten utdannelse i mange år. Det ble slitsomt i lengden. I begynnelsen trodde jeg det skulle gå, men det ble for problematisk. Når ALT måtte forklares, helst tre ganger, når det var vanskelig å diskutere/ argumentere fornuftig, når han tok avgjørelser som var så inni hampen ufornuftige, så ble det en ekstra belastning.

Tror jeg skal stille meg på torget å rope "Ohoi. Enslige menn: Se hit!" :-?

[aline]

Det FINNES faktisk ikke-akademikere som skjønner ting på første forklaring, av og til finner vi faktisk ut ting uten noen høyere utdannede til å forklare oss også!!

noen av oss diskuterer gjerne og har iblandt noe fornuftig å komme med også.

tar fornuftige avgjørelser kan vi også, noen av oss.

at man ikke vil være med en røyker synes jeg er ett greit krav, selv om man skal være klar over at en røyker KAN slutte å røyke. (pappa sluttet å røyke fordi han traff ei som ikke tålte røyk, valget mellom henne eller røyken gjorde at han gikk fra storrøyker til ikke-røyker)

og hva anser du som tykk?

må han være slank? veltrent?

er det helseskadelig overvekt du tenker på?

sier ikke at kravene dine er feil jeg altså, sier bare at om man sliter, så er det vel greit å gå igjennom kravene sine. se om man føler de er absolutte eller ikke.

forskjell på krav og ønsker, men det vet da velutdannede du? (det var en spøk!)

[smidja]

Hva om du ikke har noen krav? Ha et åpent sinn? Bare la deg føle og sanse i steden...

[Bø]

Jeg har brent meg litt på det der med røyking. Min samboer gjennom mange år røykte da jeg møtte han, men sluttet. :-) Han var ikke-røyker i mange år, men brukte etterhvert røyk som "straff". Ble han sint på meg, så tok han seg en røyk , for å vise hvor lite han brydde seg. I dag har barna mine en røykende pappa, nettopp det jeg var fast bestemt på at de ikke skulle ha. De kommer hjem med eksem etter å ha vært hos han.

Når det gjelder utseende og vekt er jeg som alle andre; dvs det må finnes en tiltrekning. Mannen må se ok ut i mine øyne. Når jeg snakker om vekt, så mener jeg fedme. Noen kg for mye gjør ingenting.

Jeg VET det finnes gjennomtenkte og intelligente mennesker i alle yrkesgrupper, og jeg avviser aldri noen jeg ikke kjenner på grunnlag av utdannelse. Problemet er vel helst at jeg ikke kjenner en arena hvor jeg kan møte menn...

[aline]

jeg tror man kan møte menn stort sett på alle arenaer jeg, ellers ligger jeg tynt an!!

man kan jo selvsagt finne utesteder der mennesker i nogenlunde rett "målgruppe" vanker, men treffer man ham der da?

kanskje, kanskje ikke.

man kan møte ham på bussen, på kafe, på jobben, på kurs, på gata, i butikke, på aktiviteter, treningsstudio, nettet, ferie... stort sett.

jeg kjenner heller ikke til noen glimrende sjekkearena uten om alle disse stedene til sammen.

[Gjest Anonymous]

Jeg har høy utdannelse, og har truffet de to siste kjærestene via kontaktannonser i Aftenposten. Utrolig mange skilte akademikere, ingeniører, arkitekter og jurister som ikke har tid til å fly på byn og sjekke, men som også har høye krav til partner. De fleste har barn, og det er nok lurest å gå for en sånn. Menn uten barn vil helst ikke få stebarn, så der er din "ulempe" i markedet.

Men regn med litt "rush" og bruk tid på å finlese brev (om du setter inn annonse) og så må du selvsagt ha tid til å skrive brev selv også.

Og behandle samtlige pent, er du ikke interessert, så returner brevet (f.eks) og takk pent for interessen. Litt høflig kan man være.

[Gjest Formosiss]

Apropos røyking og eksem. Det er nok neppe røykingen som fremkaller den eksemen. Røyking slår ut i luftveiene, ikke i huden. Dersom pappa'n har et kjæledyr derimot, kan det fort være fettet i pelsen til det dyret som gjør det - eller evt. bare et fåreskinn ved peisen eller lignende, men røyking - det går på lungene (snakker av erfaring som mange års allergiker, både ovenfor røyking og andre kontakt-allergier).

Jeg er enig med de andre som sier: Senk kravene! Det er aldri for sent å finne kjærligheten, men det er ikke lurt å luke ut potensielle menn bare fordi de ikke har utdannelse, de har noen kilo for mye eller røyker en sigarett om dagen. Gå inn i det med et åpent sinn i stedet for.

[Gjest Gjesten]

No veit eg vel at eg trakkar i eit kvepsebol her, men eg lar det stå til... Eg er ei av dei på 30 (nettopp fylt) med solid utanning, har vore sambo i mange år, er barnlaus og ser bra ut. Eg er heller ikkje så veldig interessert i ein partner med barn. Og grunnen er: Eg orkar ikkje bli blanda opp i alt som har med hans ungar å gjere, og ikkje minst hans eks som eg i så fall må forholde meg til. Eg veit ikkje om eg vil ha barn sjølv, og då vil eg i alle fall ikkje forholde meg til annan kvar helg og så vidare.

Om eg skulle finne den rette og han hadde barn så hadde eg vel tatt dei begge to, men eg trekkjer meg fort unna når eg høyrer dei har ungar. Beklager, men det er for mykje som følgjer med på kjøpet då. Og heldigvis tenkjer ikkje alle slik, så du møter nok garantert ein som har eit anna syn på det enn meg!! Ein annan ting: Dersom han ikkje har eigne barn er det vel godt mogleg at han vil ha, går du med på å få fleire barn då? Ellers har de nok eit lite problem i så måte.

Lykke til :-)

[sixx]

Kommer litt an på hvor mange plusser det er etter 30-tallet ditt, men nedenfor følger iallefall en liste som kan gi deg en pekepinn på hvor du bør legge lista:

Kravene endrer seg dere.......

Krav til drømmemann (22 år):

1. Stilig

2. Sjarmerende

3. Rik

4. En bra lytter

5. Smart

6. Veltrent

7. Kler seg ordentlig

8. Sunne vurderinger

9. Kommer med glade overraskelser

10. En fantasifull og romantisk elsker

Drømmemann, revidert liste (32 år)

1. Ser bra ut (helst hår på hodet)

2. Åpner døren for meg

3. Har tilstrekkelig med penger til en god middag

4. Lytter mer enn han prater

5. Ler av mine tabber

6. Bærer hjem posene fra butikken

7. Eier minst ett slips

8. Overrasker med god hjemmelaget mat

9. Husker bursdager og andre merkedager

10. Romantisk, i alle fall en gang i uken

Drømmemann, revidert liste (42 år)

1. Ikke for full (flintskallet er ok)

2. Begynner ikke å kjøre før jeg har satt meg inn i bilen

3. Arbeider regelmessig - spanderer av og til penger på en restaurantmiddag

4. Nikker enig på riktig plass når jeg prater

5. Husker som oftest poengene i de vitsene han forteller

6. Er tilstrekkelig veltrent til å orke å ommøblere

7. Går i skjorter som skjuler magen

8. Kjøper ikke champagne med skrukork

9. Husker å ta ned toalettringen etter seg

10. Barberer seg til helgene

Drømmemann, revidert liste (52 år)

1. Trimmer øyne- og nesehårene

2. Raper og klør seg ikke offentlig

3. Låner ikke penger for ofte

4. Sovner ikke når jeg forteller viktige saker

5. Forteller ikke samme vitsen for ofte

6. Er tilstrekkelig veltrent til å komme seg opp av sofaen i helgene

7. Passer på at sokken hører sammen og husker å skifte undertøy

8. Lager god mat

9. Husker mitt navn når det trengs

10. Barberer seg noen helger

Drømmemann, revidert liste (62 år)

1. Skremmer ikke små barn

2. Husker hvor toalettet er

3. Ikke er for dyr i drift

4. Snorker stille når han sover

5. Husker som oftest hvorfor han ler

6. Tilstrekkelig veltrent til å stå selv

7. Bruker som oftest klær

8. Syns det er godt med lett-tygd mat

9. Husker hvor han la tennene sine

10. Husker at det er helg

Drømmemann, revidert liste (72 år)

1. Puster

2. Går på toalettet

Send dette til alle kvinner du kjenner, ellers går

ditt verste mareritt om menn i oppfyllelse...........

[Gjest Gjesta]

Syns det virker som et dårlig sjekketriks å ha en ferdig liste over kriterier. Selv om mannen du møter svarer til alle kriteriene dine er det ikke sikkert dere får et bra liv sammen! Og selv om du har møtt en ikke-akademiker som hadde tungt for det, betyr ikke det at samtlige uten akademisk bakgrunn har lærevansker..

Still med et åpent sinn du, så ordner det seg nok!

[Gjest Anonymous]

Jeg ser at folk tolker innleggene dine i den retning at du stiller veldig bestemte og urokkelige krav. Jeg er ikke så sikker på om det er der problemet ligger. Man må jo stille krav, så lenge de "bare" går ut på at den andre skal være en selvstendig og noenlunde oppegående person. Tror de aller fleste stiller krav (om enn ubevisst) til potensielle partnere - man bør være på omtrent samme nivå, selv om man kan ha ulike sterke og svake sider.

For min egen del er jeg høyere utdannet, går/gikk (hehe) for å være rimelig intelligent og stiller nok en del krav til omgivelsene mine (svarer de ikke til forventningene mine trekker jeg meg rett og slett unna. det er ikke slik at jeg ser ned på noen eller noe, jeg bare fungerer ikke i alle settinger). Så også til kjærester - men akkurat HVA jeg har foretrukket har ikke vært så lett å peke på.

En av årsakene til at jeg har hatt vanskelig for å inngå forhold er at jeg har hatt lett for å avvise de jeg ikke straks føler noe voldsomt for, samtidig som jeg har blitt skremt de gangene jeg HAR blitt revet med av følelsene, og dermed trukket meg unna da også. Nå er jeg samboer med en som er ganske lik meg på mange områder, ulik på andre. Vi brukte laaang tid på å bli ordentlige kjærester - jeg oppdaget at jeg er utrolig pysete når det gjelder å knytte meg til noen. Tenk om jeg blir såret? Eller jeg tar "feil" - at jeg egentlig ikke vil ha han? Osv. Kanskje sånne ting spiller en rolle for deg også? Uansett tror jeg det var helt nødvendig for meg å endelig bruke tid på å bli kjent med en person på den måten. Ting skjer etter hvert, ikke bare sånn PANG. Ikke for meg i hvert fall.

Når det gjelder å "konkurrere" med barnløse penere kvinner på din alder tror jeg ikke du trenger å bekymre deg. Man konkurrerer ikke om de samme mennene alltid, dessuten, som du sier, "like barn leker best". Kanskje du møter en skilt mann med høyere utdanning og kanskje barn eller hund fra forrige forhold. Finnes mange fine menn i den kategorien også

[Bø]

Det ser ut som siste gjest forsto best hva jeg mener. Jeg vet at ordet krav klinger dårlig, men jeg anser ikke meg selv som en kravstor person. Det eneste området jeg er urokkelig på, er det med ikke-røyk.

Jeg vil møte den kvinne som sier: Det er ikke så viktig for meg å være sammen med en oppegående og intelligent mann. Jeg ønsker meg en fornuftig samtalepartner, som snakker mitt eget språk. Det høres kanskje bedre ut hvis jeg kaller det kjemi. Jeg ønsker en mann jeg har god kjemi med.

Selv er jeg aldeles gjennomsnitlig på de fleste områder. Min sterkeste side er hjernen min. Jeg VET det er fy-fy å si noe sånt, men jeg har verken kropp eller utseende å "spille" på. I det meste av livet mitt har rolige, beleste menn vært min "nisje". De som ikke sjekker deg opp på byen, eller fanger din oppmerksomhet med et vinnende sosialt vesen. Disse har jeg truffet i studietiden.

Min tid som student er forbi, og jeg jobber i et kvinnedominert yrke. Kanskje kontaktannonse er mulig... Jeg er sikker på at det finnes travle, skilte menn med barn, men jeg kan liksom ikke gå fra dør til dør heller. :-?