Gjest Anonymous Skrevet 22. april 2005 #1 Skrevet 22. april 2005 Dette begynner og bli et stort problem for meg. Jeg solgte leiligheten min med tap for 2 år siden, og flyttet inn i kjæresten min sitt hus. Jeg klarer ikke og føle med 100% hjemme her. Har prøvd og gjøre noen endringer inne og ute, for at ting skal føles litt mer "mitt", men det hjelper ikke. Dessuten er han ikke veldig flink til og inkludere meg i alt som skal fornyes osv, han bare bestemmer seg og gjør alt på egenhånd. Og det er jo hans hus, så selvfølgelig. Men jeg føler meg overflødig. Nærmest som en kokk og vaskehjelp. Huset har en takst på 5 mill, så og kjøpe seg inn er ikke mulig for min del. Har tenkt på noen prosent av huset, men det blir egentlig bare surr. Dette begynner og bli slitsomt. Jeg går ubevisst og tenker at jeg ikke skal bo her så lenge, og det er jo helt feil! Hvordan har dere løst slike ting? Vi har tenkt og kjøpe en hytte sammen, som da blir min hvis vi om noen år skulle ryke. Dette for at jeg skal ha investert i noe. Kan være det hjelper, at jeg føler meg litt tryggere da. For nå står jeg faktisk rett på gata med gjeld, dersom vi skulle flyttet fra hverandre. Kom gjerne med råd.
Gjest Violetta Skrevet 22. april 2005 #2 Skrevet 22. april 2005 Er du ikke med på å dele boutgiftene? Hvor lenge har dere bodd sammen?
Gjest gjesta Skrevet 22. april 2005 #3 Skrevet 22. april 2005 Jeg følte ikke det var mitt hus heller før vi flytta SAMMEN. Da jeg bodde hos han følte jeg meg alltid litt gjest... Hva med å kjøpe noe sammen?
Gjest Anonymous Skrevet 22. april 2005 #4 Skrevet 22. april 2005 Jovisst. Vi deler på boutgifter. Vedlikehold og strøm osv, vi har felles økonomi. Vi har bodd sammen i 2 år. Han vil ikke selge huset, og det skjønner jeg veldig godt. Han har bodd her i 11 år, og har bygd om alt selv. Huset er gammelt og kjempefint! Mulig jeg er sær. Men det begynner og bli slitsomt. Det er sjelden folk sier hjemme hos dere, det er alltid hjemme hos HAN. Evt får jeg ta opp lån og kjøpe en leilighet jeg kan leie ut. Bare for og ha en trygghet. Vil ikke stå som femtiåring uten nåla i veggen, fordi jeg har bodd hos han halve livet. Ikke for sønnen min sin del heller.
Gjest Violetta Skrevet 22. april 2005 #5 Skrevet 22. april 2005 Betaler dere begge på lånet? For han er jo dette penger som er med på å sikre hans fremtid. Hva med å sette opp en spareplan mtp din fremtid? Evt. at du etter hvert som du er med på å betale lånet kjøper deg inn mer og mer? Klart du må sikre fremtiden din, det har jo ingenting med hva du føler å gjøre, det er bare å være smart! Man har ingen garantier for hva som kommer.
Gjest Anonymous Skrevet 22. april 2005 #6 Skrevet 22. april 2005 Huset hans er nedbetalt, så han er helt gjeldsfri. Bare litt på den ene bilen. Jeg finner nok en løsning. Men er redd den ikke kommer til å få meg til og føle meg mer hjemme.
Gjest Violetta Skrevet 22. april 2005 #7 Skrevet 22. april 2005 Huset hans er nedbetalt, så han er helt gjeldsfri. Bare litt på den ene bilen. Jeg finner nok en løsning. Men er redd den ikke kommer til å få meg til og føle meg mer hjemme. Om du ikke har utgifter til husleie må du da ha råd til å låne litt så du kan kjøpe deg inn hos ham? Eller betaler du leie til ham?
smidja Skrevet 22. april 2005 #8 Skrevet 22. april 2005 Problemet er jo at du ikke føler deg hjemme der. Man kan ikke bo et sted i femti år uten å føle seg hjemme. Om du kjøper deg en leilighet som du kan leie ut, hjelper det vel ikke på hjemmefølelsen? Har du snakket med han og fortalt hvordan du føler det?
Gjest gjesta Skrevet 24. april 2005 #9 Skrevet 24. april 2005 Jeg vet akkurat hva du snakker om. Jeg bor i samboers hus og føler ikke at det er mitt hjem. Jeg flyttet inn i et hus som var ferdig "opptatt" med inventar, bilder, farger osv. Alle boder og loft var fylt med hans ting og det var lite plass til mitt. Selv om jeg har fått inn noen av mine ting så er det fortsatt ikke hjemme for meg. Det er ikke der jeg finner roen. Ikke sånn som jeg gjorde i mitt eget hus. Tror løsningen er å pusse opp innvendig slik at vi begge to er med på å påvirke felles hjem samt å kjøpe noen felles møbler. Nå er ikke det aktuelt da før jeg kjøper meg inn og det betyr at jeg må selge mitt eget hus... Nå det gjelder den økonomiske siden av saken så må du enten be om å få kjøpe deg inn hos samboer eller kjøpe deg noe eget som du leier ut. Viktig å ivareta sine egne interesser. Nok av samboere som står på bar bakke etter et brudd fordi det kun var en som eide boligen.
Gjest skindeep Skrevet 24. april 2005 #10 Skrevet 24. april 2005 Kunne dere ikke bestemt dere for å ha pusset opp litt, eller kjøpt noen nye møbler sammen? Da får du kanskje følelsen av at det er mer "deres". Kanskje noen nye bilder og malerier på veggene? Før jeg og typen flyttet sammen, så følte jeg at soverommet hans, var HANS og jeg hadde ikke noe der å gjøre, ehh.. om dere forstår. Men etter at vi kjøpte egne sengeklær, ryddet klesskapet hans og hadde inn noen av mine egne klær, tok med meg noen av mine bamser og bilder, skiftet gardiner. Så ble det liksom mer vårt. "jeg" ble en del av soverommet. Det hjalp på mye! Prøv å kjøp inn nytt utstyr til kjøkkenet, stua..., gardiner, duker osv, så kanskje du føler deg mer hjemme og "tryggere", når du har noe mer av ditt "eget" der!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå