Hvordan er din 5 åring? Hvordan er h*n å leve med?

[AnonymBruker]

Ja dette lurer jeg på. Her kommer truslene ofte, og jeg er selv pedagog! Er så lei av å dille! Han hører overhode ikke. Skal man virkelig høre på skrik og bråk hele ettermiddagen? Her truer jeg med at nettbrett forsvinner. Eneste som fungerer. Jeg mistenker at kamerat i barnehagen påvirker han til å bli en ordentlig snørr unge.

Anonymkode: f71f5...af9

[AnonymBruker]

Jada skyld på kameraten i barnehagen du. 

For foreldrene som har oppdratt han i 5 år har jo gjort en så god jobb at et barnehagebarn er i stand til å ødelegge en fem åring. 

🙄🙄🙄🙄

Anonymkode: 3e969...4b7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jada skyld på kameraten i barnehagen du. 

For foreldrene som har oppdratt han i 5 år har jo gjort en så god jobb at et barnehagebarn er i stand til å ødelegge en fem åring. 

🙄🙄🙄🙄

Anonymkode: 3e969...4b7

Er det noen som er ødelagt?!! Ikke jeg fått med meg.

Anonymkode: f71f5...af9

[tangent]

Snart femåringen min oppfører seg som en gullunge når han er sammen med andre og i barnehagen. Hjemme er det mye grensetesting, og han hører ikke på noe av det vi sier. Det er skikkelig slitsomt. Håper det går over. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, tangent skrev:

Snart femåringen min oppfører seg som en gullunge når han er sammen med andre og i barnehagen. Hjemme er det mye grensetesting, og han hører ikke på noe av det vi sier. Det er skikkelig slitsomt. Håper det går over. 

Ja det er det jeg og erfarer. Har du eks? I barnehagen har alt vært perfekt i alle år. 

Nå venter jeg på en kommentar om at vi sikkert har feil miljø hjemme , ja bare la det komme.

Anonymkode: f71f5...af9

[AnonymBruker]

Jeg elsker å være mamma til min femåring, men vi har jobbet beinhardt med tilknytning og for å unngå jevnalderorientering siden fødsel. Vi har kanskje én konflikt i uka under utviklingssprang, og praktisk talt ingenting ellers. Å lese boka Peaceful Parents, Happy Kids er det mest geniale jeg har gjort som forelder, jeg trenger aldri å true med noe eller heve stemmen. ❤️

Her er boka, den kommer til å forandre livet ditt:

https://www.adlibris.com/no/bok/peaceful-parent-happy-kids-how-to-stop-yelling-and-start-connecting-9780399160288

Anonymkode: 96af7...353

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg elsker å være mamma til min femåring, men vi har jobbet beinhardt med tilknytning og for å unngå jevnalderorientering siden fødsel. Vi har kanskje én konflikt i uka under utviklingssprang, og praktisk talt ingenting ellers. Å lese boka Peaceful Parents, Happy Kids er det mest geniale jeg har gjort som forelder, jeg trenger aldri å true med noe eller heve stemmen. ❤️

Her er boka, den kommer til å forandre livet ditt:

https://www.adlibris.com/no/bok/peaceful-parent-happy-kids-how-to-stop-yelling-and-start-connecting-9780399160288

Anonymkode: 96af7...353

Alle kan ikke være en sånn type mor. Jeg tror ikke på utviklingstrinn. Jeg tror det er krevende å være menneske i alle aldre når man lærer mye nytt en periode, men ikke på utviklingstrinn. Sorry . 

Anonymkode: f71f5...af9

[AnonymBruker]

Det er litt trusler og litt belønning for å få dagene og kabalen til å gå opp, men det begynner å roe seg. Nettbrettet er beste trusselen, jeg har til og med truet med å slette favorittspillene  😳. 3-4 var imidlertid mye verre! Nå kan vi fint appellere til ønsket om å være stor og å hjelpe til, så positive tilbakemeldinger fungerer langt bedre enn i den verste trassalderen. Jeg har også blitt flinkere til å velge mine kamper, i morgen skal femåringen i bhg i selvvalgt antrekk som ikke er spesielt pent, men som er ok værmessig. Før ville jeg nok inisistert mer på å finne noe som passet bedre sammen. Vi har også løst utfordringer ved mat med litt pragmatisme - laget noen overordnede regler i fellesskap som alltid skal følges (smake en bit av alt, snakke pent og være høflig). 

Anonymkode: 2762d...a12

[AnonymBruker]

Vi har en femåring som er skolestarter til høsten. De dagene han er sliten etter barnehagen kan det bli litt krangling, men stort sett går det fint. Vi har ikke nettbrett og han får ikke se TV før kl seks.(ordinær Barne-TV i 30 min) Ofte rekker han ikke han ikke annet enn å spise middag før han skal se TV, men de dagene han rekker andre ting leker han på rommet, tar et bad, leker med søsteren sin eller er ute i hagen. 

Jeg tenker vel at én venn i barnehagen er ikke det som lager en snørrunge. Vår har også en venn i barnehagen som vi får høre mange historier om der jeg vet min sønn har slengt seg på tullet i barnehagen, men hjemme er han stort sett grei. 

Anonymkode: ac550...3af

[Handful]

Svarte i feil tråd, sorry

Endret 25. april 2019 av Handful

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Alle kan ikke være en sånn type mor. Jeg tror ikke på utviklingstrinn. Jeg tror det er krevende å være menneske i alle aldre når man lærer mye nytt en periode, men ikke på utviklingstrinn. Sorry . 

Anonymkode: f71f5...af9

For all del, gjør som du vil, jeg foretrekker dette harmoniske foreldreskapet der jeg våkner hver eneste dag full av lykke over å skulle være sammen med ungene mine jeg da..

Synes det virkelig mye hyggeligere enn å krangle om ipad (som vi forøvrig ikke har).

Anonymkode: 96af7...353

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

For all del, gjør som du vil, jeg foretrekker dette harmoniske foreldreskapet der jeg våkner hver eneste dag full av lykke over å skulle være sammen med ungene mine jeg da..

Synes det virkelig mye hyggeligere enn å krangle om ipad (som vi forøvrig ikke har).

Anonymkode: 96af7...353

Tenkte meg det 😅✌

Anonymkode: f71f5...af9

[Applehead]

Min 5-åring er utrolig morsom. Han prater HELE tiden, på innpust og utpust. Han er samarbeidsvillig. Trusler er unødvendig. Elsker denne alderen!

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Applehead skrev:

Min 5-åring er utrolig morsom. Han prater HELE tiden, på innpust og utpust. Han er samarbeidsvillig. Trusler er unødvendig. Elsker denne alderen!

Good for you ! Høres slitsomt ut 😅

Anonymkode: f71f5...af9

[Vera Vinge]

Jeg merker også at min 5-åring vil bestemme mer selv og er klar over at han begynner å bli stor gutt. Og han kan somle og være i sin egen verden og være kjempetreig og irriterende og plutselig sette seg på bakbeina, og veldig opptatt av at ting er urettferdig osv. Men jeg syns det er en herlig alder, med alle nye ferdigheter, samtidig som han har mye igjen av den bekymringsløse barnehagetiden.

Jeg ser jo også at han trenger mye nærhet og kos når han er i faser med mye utvikling. Og når han blir sint for noe, er det så mye mer effektivt å snakke rolig med ham og vise at jeg vil forstå hva han ble sint for enn å begynne å kjefte og dirigere. Nå er han ikke en med det mest krevende lynnet i utgangspunktet, men jeg strekker meg langt for å unngå trusler. Enten de gjennomføres eller er tomme trusler, blir det mye negativt hvis det blir en del av dagligtalen. Jeg tror mye mer på motivasjon og ros. Og at man er ganske konsekvent og forutsigbar. Og selvsagt noen ganger må man bare sette foten hardt ned, hvis han slår broren sin eller noe, men det skjer heldigvis sjelden. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For all del, gjør som du vil, jeg foretrekker dette harmoniske foreldreskapet der jeg våkner hver eneste dag full av lykke over å skulle være sammen med ungene mine jeg da..

Synes det virkelig mye hyggeligere enn å krangle om ipad (som vi forøvrig ikke har).

Anonymkode: 96af7...353

Dette tror jeg ikke på 😂

Nå har min blitt et par år eldre, men jeg husker 5-års alderen godt. Viljesterk frøken, men vi ble enige. Det er mye som skal oppleves og erfares og de må jo på et vis gå gjennom det for å lære av det. Noen dager enklere enn andre. Vi har vært konsekvente og forklart dersom noe har vært unntak. Går det skeis er forklaring på hvorfor vi gjør som vi gjør på sin plass. Det er vel ingen fasit på hvordan det skal være. Alle barn (og voksne) responderer ulikt på ulike tilnærminger så gjelder det bare å gjøre det som fungerer, selv om det noen ganger ender mer sur stemning.

Anonymkode: 6b42e...34a

[AnonymBruker]

Skolestarter her. Veldig lite konflikter egentlig, mest at ting går litt sakte. Dvs sakte for oss voksne, men ikke for han. 

Men han er yngst av mange, og det spiller nok en rolle. Vi velger andre kamper og han lærer av maset på de eldste. 

Anonymkode: 9b1e5...578

[jabx]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle kan ikke være en sånn type mor. Jeg tror ikke på utviklingstrinn. Jeg tror det er krevende å være menneske i alle aldre når man lærer mye nytt en periode, men ikke på utviklingstrinn. Sorry . 

Anonymkode: f71f5...af9

Hva er det du ikke tror på?

[Hactar]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er det jeg og erfarer. Har du eks? I barnehagen har alt vært perfekt i alle år. 

Nå venter jeg på en kommentar om at vi sikkert har feil miljø hjemme , ja bare la det komme.

Anonymkode: f71f5...af9

Det er jo jobben hans å teste grenser hjemme i trygge omgivelser. Tenker også at du kan være trygg på at han vet hva som er grei oppførsel (selv om han frustrerende nok bruker opp den gode oppførselen andre steder...).

Det er lett å se seg blind på sitt eget barn, men tenker en grei rettesnor er å forkaste det som ikke virker. Trusler kan funke en stund, og trusler som gjennomføres kan funke lenger, men noen barn blir så frustrerte over å bli håndtert på den måten, at de heller "går til krig" mot foreldrene og tar straffen og man oppnår ingenting annet enn å skade relasjonen og slite seg ut. 

Det kan være nyttig å se på når på dagen og i hva slags situasjoner den dårlige oppførselen oppstår, og prøve å komme i forkant av noe av det. Som pedagog har du sikkert hørt dette før, men prøv å ta ham i å gjøre noe bra. Kan han ha nytte av mer medbestemmelse? Større forutsigbarhet? Mer egentid med dere voksne? Annet? Jeg har funnet det nyttig se på hele situasjonen en rolig kveldsstund når ikke alt koker og man føler ungen går bananas "hele" tiden.

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg elsker å være mamma til min femåring, men vi har jobbet beinhardt med tilknytning og for å unngå jevnalderorientering siden fødsel. Vi har kanskje én konflikt i uka under utviklingssprang, og praktisk talt ingenting ellers. Å lese boka Peaceful Parents, Happy Kids er det mest geniale jeg har gjort som forelder, jeg trenger aldri å true med noe eller heve stemmen. ❤️

Her er boka, den kommer til å forandre livet ditt:

https://www.adlibris.com/no/bok/peaceful-parent-happy-kids-how-to-stop-yelling-and-start-connecting-9780399160288

Anonymkode: 96af7...353

Hva snakker du om???  Store svulmende ord som ikke betyr noe. Du legger det fram som om du har lagt inn en større innsats med tilknytning enn andre foreldre. Det har du nok ikke nei. 

For noe tull med «utviklingssprang». Dere har konflikter som alle andre. Punktum. 

Og: la meg gjette... du har barn med rolig temperament? Jeg har nemlig flere barn, og den første kunne man bare lese bøker og utføre, så funket alt. Den neste derimot...

vær så snill, klatre ned fra den fjelltoppen du sitter på. Du er ikke mer eller mindre enn andre. 

Anonymkode: 018c3...0f1