Kverulant

[AnonymBruker]

Jeg har vært gift med en god mann i noen år nå og vi har barn sammen. Men både han Og hans familie er stae bedrevitere og kverulanter. 

Når det gjelder hans familie har jeg ignorert det så langt det lar seg gjøre, jeg jatter bare med da jeg driter i å bruke tid på å orke å påpeke ting de sier er feil. 

Men mannen min går meg så på nervene, hva enn det er med min familie eller venner selv fremmede folk så skal han diskutere og tror han vet best. 

Jeg har endt opp med å diskutere med min egen familie for å ikke drite han ut. Og nå har mitt beger rent over da jeg konstant på be han slutte å diskutere om absolutt alt. 

Han krangler ikke og er en rolig type men jeg legger jo merke til at han lager dårlig stemning fordi en diskusjon for han er bare prat mens for andre så er det sykt irriterende. 

Han er god på mange måter men nå skammer jeg meg rett å slett å ta han med noe sted! Jeg har prøvd å si ifra gjentatte ganger at han ikke må ha en mening om absolutt alt. Men det nytter ikke. 

Har noen noe råd uten at jeg må ende opp med å gå ifra han før jeg ødelegger alle relasjoner jeg har med andre pga han.

Anonymkode: 69d9b...12c

[AnonymBruker]

Min kjæreste er også sånn. Jeg klikket og tok det opp med han. Han avbrøt for å kverulere, fullførte det han trodde jeg skulle si osv. Motsa bare for å motsi. Trodde han sa glupe ting, men de var for meg trivielle. Mye mansplaining🤢

Det ble mye medre. Neste utfordring ble at han stadig bestemte over meg. Der er vi i dag. Han hadde jo naturligvis sterke meninger om mat, alkohol, trening, filmer, bil, farger, møbler, jobb, aviser, interiør, barneoppdragelse, husstell, døgnrytme, så han bestemmer egentlig alt. Er dritlei

Anonymkode: 0909d...ea8

[Gjest Parkeringsvakt]

Møtt noen kverulanter og mennesker som er veldig opptatt av å poengtere at de har bedre smak og bedre peiling enn andre. Det betyr at de forsøker ha "avansert" smak innenfor hvilke tema de har valgt seg (kan være klær, mat, drikke, musikk, biler, møbler osv). Så er de selvsagt påpasselige med å kommentere andre menneskers eiendeler som ikke lever opp til den standarden. De indirekte snakker ned om hva andre mennesker liker. I deres øyne snakker de sikkert ikke andre ned, de bare viser hvor "sofistikerte" de er. Men det kommer bare ut som frekt, egentlig. Stammer nok fra en type mindreverdighetskompleks, det der. 

Så kan de krangle i evigheter på ting de ikke kan så mye om. Heldigvis er jeg ganske forsiktig med hvilke meninger jeg ytrer og når, da jeg har vokst opp i et konservativt miljø og er vant til at debatter og ulike meninger vanligvis ender med drama og sure personer som kan være fornærmet i månedsvis. Jeg vet at ofte har det ingen hensikt å ytre seg. Så jeg slipper som regel unna, men jeg merker jo når noen "begynner"

Har egentlig ingen råd. Han trenger sikkert psykolog eller noe som kan løsne opp i disse følelsene der han har behov for å hevde seg på denne måten. For det er jo en side ved han der han vil eller må gjøre dette, det gir han en eller annen følelse eller tanke som han trenger eller vil ha. Da kan man ikke bare fortelle vedkommende at han må slutte, for da har han jo ingen måte å føle/ tenke dette på lenger. Han trenger å endre måten han oppfatter ting på, eller finne en annen måte han kan få den følelsen han får når han kverulerer på som ikke irriterer. 

[WonderWomaan]

Kverulanter trenger noen som kverulerer enda mer, til slutt blir mange av dem slitne. Bare kjør over dem i diskusjoner, avbryt, si din mening om og om igjen....Det kan bli krangler av det, men til slutt kan det ende med "Slik oppfører du deg hele tiden, din kverulant"

[AnonymBruker]

Kjæresten min er også kverulant. Hun kan kverulere og påstå at hun har rett i alt mulig i så stor grad at man skulle tro jeg ikke hadde et verdig liv før jeg møtte henne. 

Heldigvis har hun vett nok til å roe seg blant folk. Da kan jeg blir forundret over at hun er så flink til å lytte 😅

Hun skjønner når jeg får nok. Jeg sier ifra. 

Anonymkode: da6bf...02f