"Klarer jeg juss?"

[AnonymBruker]

Jeg har søkt rettsvitenskap og mest sannsynlig kommer jeg inn. Dessverre er jeg livredd for at jeg ikke er kompetent nok til å kunne gjennomføre det. Jeg vil påstå at jeg lærer fort, samtidig som jeg elsker å skrive. Likevel så er jeg så redd for å ikke mestre det.

Jeg blir 24 (omskolering) og ønsker ikke å dumme meg ut/ prøve noe og feile. 

Hva er deres beste tips? 

Anonymkode: 37c07...728

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ønsker ikke å dumme meg ut/ prøve noe og feile. 

Det å prøve og feile er jo litt av læringsprosessen. Hvis man feiler må man bare jobbe hardere og/eller smartere. Man kan ikke regne med å være verdensmester i alt man prøver på, og man bør jo slettes ikke la være å prøve fordi det kan være at man ikke klarer det så bra man håper på. Hvorfor skal du være så mye dårligere enn de andre som kommer inn? 

Anonymkode: 843e7...e98

[AnonymBruker]

Det å fullføre jussen kommer du nok til å klare uten problem. Det å bestå på eksamen er sjeldent et problem med mindre man ikke engang har åpnet boken. Utfordringen for de fleste er heller som regel å få gode karakterer. Skriv mye, meld deg inn i en kollekviegruppe og sett av tid til å slappe av. Ikke sitt på lesesalen fra klokken 8 til klokken 18, det er ikke verdt det.

Anonymkode: b20ba...4fd

[AnonymBruker]

Tusen takk for god refleksjon og råd, setter pris på det!

Vel, livet mitt er ganske komplisert og vanskelig å forklare. Men jeg ble mobbet på videregående, hvor jeg ble fortalt at jeg ikke var bra nok, dum, at jeg ikke kom til å få til noe. Flere gjenger var mot meg. Jeg har blitt behandlet for dette hos psykolog, og hun fortalte meg at det virker som jeg trenger å studere ettersom jeg har høy kognisjon. Jeg var også blant de som gjorde det bra på skolen, i motsetning til de som mobbet meg. Dessuten finner jeg ingen grunn til at noen skal gå etter noen så sterkt som de gjorde dersom de finner meg dum? I ettertid prøver jeg å tenke at det handlet om sjalusi, men samtidig sitter jeg igjen med lavere selvtillit og vurderer stadig om jeg er god nok. 

Jeg tror jeg kan bli en god jurist. Likevel så har jeg ikke gjort det veldig bra på universitetet i ettertid, og tror dette kan komme av dårlige studievaner. Jeg håper jeg forbedrer meg her, og ønsker jo ikke å gi opp tanken om å bli jurist ...

Vel, jeg ser derimot fram til et studie som krever mye skriving. Dessuten tror jeg at jeg må benytte meg mer av kollokviegrupper, noe jeg har unngått grunnet livsforholdene mine ... 

 

Livet mitt er komplekst, så mulig dette ble litt rotete.

Anonymkode: 37c07...728

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for god refleksjon og råd, setter pris på det!

Vel, livet mitt er ganske komplisert og vanskelig å forklare. Men jeg ble mobbet på videregående, hvor jeg ble fortalt at jeg ikke var bra nok, dum, at jeg ikke kom til å få til noe. Flere gjenger var mot meg. Jeg har blitt behandlet for dette hos psykolog, og hun fortalte meg at det virker som jeg trenger å studere ettersom jeg har høy kognisjon. Jeg var også blant de som gjorde det bra på skolen, i motsetning til de som mobbet meg. Dessuten finner jeg ingen grunn til at noen skal gå etter noen så sterkt som de gjorde dersom de finner meg dum? I ettertid prøver jeg å tenke at det handlet om sjalusi, men samtidig sitter jeg igjen med lavere selvtillit og vurderer stadig om jeg er god nok. 

Jeg tror jeg kan bli en god jurist. Likevel så har jeg ikke gjort det veldig bra på universitetet i ettertid, og tror dette kan komme av dårlige studievaner. Jeg håper jeg forbedrer meg her, og ønsker jo ikke å gi opp tanken om å bli jurist ...

Vel, jeg ser derimot fram til et studie som krever mye skriving. Dessuten tror jeg at jeg må benytte meg mer av kollokviegrupper, noe jeg har unngått grunnet livsforholdene mine ... 

 

Livet mitt er komplekst, så mulig dette ble litt rotete.

Anonymkode: 37c07...728

Jeg tror nok grunnen til at du ble mobbet har mest med mobberne å gjøre enn deg. Mennesker som har det bra med seg selv har ikke et behov for å trykke andre ned for å hevde seg selv. Ikke at det unnskylder mobberne selvfølgelig. De er likevel ansvarlig for sine egne handlinger. 

Anonymkode: 843e7...e98

[Ingeniør1989]

Det er ingen grunn til at du ikke skal klare juss. Det er et krevende fag, men ikke umulig på noe vis. Det viktigste er at du investerer tid i kursene og forelesningene, og klarer å følge pensumlisten. Pugging er rett og slett viktig innen det faget. 

Men vel så viktig er det at du skaffer deg en kollokviegruppe. Dette er gull verdt når eksamen nærmer seg. Og eksamen på jussen er veldig viktig, fordi karakterene vil følge deg resten av arbeidslivets.  Hvis du kan jekke opp snittet ditt med å delta i kollokviegruppe er det en svært liten pris å betale. 

Du bør imidlertid ikke la deg skremme av ryktet jussen har som et tøft sted sosialt. Miljøet er ganske mye bedre enn sitt rykte. Men det er viktig å delta i fadderuka og opplegget de første ukene for de nye studentene. Der legges mye av grunnlaget, og faller man utenfor er det litt vanskelig å komme inn igjen.

Endret 25. april 2019 av Ingeniør1989
Glemsel

[AnonymBruker]

Du bør være klar over at miljøet på jussen kan oppleves litt kaldt og hardt, kanskje ikke det som passer best for en som har lav selvtillit.

Anonymkode: 19a7d...301

[AnonymBruker]

Du får bare stålsette deg, eller holdet hodet lavt på jussen, for der oppdager de fleste hvor dumme de egentlig er ganske raskt. 

Anonymkode: f3180...818

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Du får bare stålsette deg, eller holdet hodet lavt på jussen, for der oppdager de fleste hvor dumme de egentlig er ganske raskt. 

Anonymkode: f3180...818

...eller at de opplever at de er tar jussen lettere enn de hadde trodd. Jeg fikk selv sjokk da jeg fikk B på den første eksamenen. Følte meg som den dummeste i arbeidsgruppen min (gikk i Bergen), og de første oppgavene mine ble også totalslaktet. Men jeg tok med meg de konstruktive kommentarene jeg fikk (fordi alt var egentlig konstruktivt), og så ble det mye bedre etter hvert. 

Men ja, det er nok også noen som får en kalddusj. Studenter som fikk 5 og 6 på videregående takler ikke så bra å plutselig få C på alle eksamener. Jeg tror at det bare er slik at noen tar jussen "lettere" enn andre. Det handler som regel ikke om hvor mye man leser og pugger. En må nok bare tenke at karakteren A ikke finnes, fordi den er som regel ganske vanskelig å nå. Ble alltid overrasket de få gangene hvor jeg faktisk endte opp med en A, og skjønte ikke alltid hvorfor jeg hadde fått det heller. 

Anonymkode: b20ba...4fd

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

...eller at de opplever at de er tar jussen lettere enn de hadde trodd. Jeg fikk selv sjokk da jeg fikk B på den første eksamenen. Følte meg som den dummeste i arbeidsgruppen min (gikk i Bergen), og de første oppgavene mine ble også totalslaktet. Men jeg tok med meg de konstruktive kommentarene jeg fikk (fordi alt var egentlig konstruktivt), og så ble det mye bedre etter hvert. 

Men ja, det er nok også noen som får en kalddusj. Studenter som fikk 5 og 6 på videregående takler ikke så bra å plutselig få C på alle eksamener. Jeg tror at det bare er slik at noen tar jussen "lettere" enn andre. Det handler som regel ikke om hvor mye man leser og pugger. En må nok bare tenke at karakteren A ikke finnes, fordi den er som regel ganske vanskelig å nå. Ble alltid overrasket de få gangene hvor jeg faktisk endte opp med en A, og skjønte ikke alltid hvorfor jeg hadde fått det heller. 

Anonymkode: b20ba...4fd

 

Det var veldig vitenskapelig begrunnet, du gitt. 

Anonymkode: f3180...818

[AnonymBruker]

Jeg klarte ikke jussen. Hold ut i to år, men studerte meg syk. Det er et ekstremt karakterpress på jussen, i tillegg til at mengden stoff man skal gjennom er enorm. Nå studerer jeg psykologi og det er veldig chill i forhold.

Anonymkode: 2db14...729

[AnonymBruker]

For øvrig kan man komme en lang vei med kampen mot egne mindreverdighetskomplekser, kampen mellom er jeg dum eller smart, i forhold til de andre. Det er veldig mange som har bygget personlig suksess på den psykologiske heksegryta, men vond er den å koke på i lengden. Grunnen til at jeg nevnte det overhodet, er fordi TS trekker det selv frem i innlegg nr. 4.  

Anonymkode: f3180...818

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det var veldig vitenskapelig begrunnet, du gitt. 

Anonymkode: f3180...818

Det er jo åpenbart, på samme måte som at noen lærer språk lettere enn andre, er mer teknisk anlagte enn andre, forstår matematikk bedre enn andre, har anlegg for kroppsbygging, etc. Hvis du tror alle er født med samme utgangspunkt tar du grundig feil.

Anonymkode: 19a7d...301

[AnonymBruker]

Det kommer jo an på hvilken aspirasjoner du har. 

Har du mål om å bli advokat ved de mer prestisjefylte selskapene, eller kanskje dommer? Da må du nok jobbe ræva av deg, for det er stort sett bare karakterene som betyr noe. 

Uansett er jo rettsvitenskap et skikkelig lesefag. Blir du hengende etter, så må du bare jobbe dobbelt så fort.

Anonymkode: 07210...432

[AnonymBruker]

På 25.4.2019 den 18.37, AnonymBruker skrev:

Jeg klarte ikke jussen. Hold ut i to år, men studerte meg syk. Det er et ekstremt karakterpress på jussen, i tillegg til at mengden stoff man skal gjennom er enorm. Nå studerer jeg psykologi og det er veldig chill i forhold.

Anonymkode: 2db14...729

Har samme erfaring. Byttet selv til medisin. Det er som en drøm i forhold. De jeg går med på medisin klager ofte på at studiet er så hardt og tøft. Tenker bare ''Haha dere skulle gått på jussen''. Opplevde et større lesepress på jussen enn medisin. Er veldig få på kullet mitt som sitter 8 timer på lesesalen. På jussen satt folk mer på lesesalen. Lesesalene var som regel smekkfulle uavhengig av eksamensperiode eller ikke. Jeg synes selve studiet var ganske spennende, men tungt. Studiemiljøet synes jeg var helt grusomt. Anbefaler å starte i Tromsø eller Bergen. 

Jeg synes ikke det var verdt det i det hele tatt, og hadde minimal motivasjon. Ettersom arbeidsgiverne er veldig interessert i karakterer (Nei, ikke kun de beste advokatfirmaene), og du kun kan forbedre 4 beståtte eksamener, så innså jeg omsider at jeg måtte slutte. For meg betydde ikke studiet noe som helst. Sluttet etter 2 år, og på 2.året startet jeg å lese knappe 5 dager før eksamen. Jeg bare ga opp totalt. Hadde jeg trivdes bedre sosialt, tror jeg at jeg hadde fullført. Som nevnt over er strykprosenten ganske lav. Det er ikke vanskelig å få ståkarakter. Men det er vanskelig å få A og B. Mer vanskelig enn på andre studier vil jeg påstå. 

Også enig i innlegget over om at miljøet er kaldt. Det fikk jeg oppleve for å si det sånn. Mer ekskluderende og kalde mennesker har jeg aldri møtt. Minnet meg veldig om ungdomsskolen. Masse baksnakking og utestenging. Fokus på ytre aspekter. Studenter som følger med på hva andre studenter gjør på lesesalen med argusøyne. ''Herregud, hun Ida sitter bare på facebook på lesesalen''. Jeg merket STOR forskjell på miljøet på jussen og medisin. Jeg må påpeke at det finnes veldig hyggelige mennesker på jussen også. Dessverre opplevde ikke jeg det av ''nære relasjoner'' på studiet, men kjenner mange som trives veldig. Kjenner også flere superhyggelige personer der. For min del kom jeg i en dårlig faddergruppe, og med lite obligatorisk var det vanskelig å få innpass i en ny gjeng. 

Jeg er en person som aldri har hatt problemer med å bli kjent med andre. Alltid fått meg raskt venner. Jeg er også en raus og sympatisk person. Veldig snill. Dette merket jeg var et ''problem'' for andre på jussen. Da jeg selv ikke var en dramaqueen som baksnakker andre, ble jeg bare utestengt og sett på som ''svak og dum''.  Følte ikke jeg kunne være meg selv i det hele tatt. Det ødela meg veldig, og jeg ble veldig usikker på meg selv og min egen verdi som menneske.  Det var baksnakking for helt usaklige ting som at man ikke ville ansatt en person grunnet vedkommendes dialekt eller at man ikke syntes en person fortjente en resepsjonistjobb(!!!) i et advokatfirma.

Synes miljøet var så spesielt at jeg faktisk tror jeg hadde skrevet en roman om det, dersom jeg hadde vært forfatter. 

Problemet med jussen (spesielt i Oslo) er at det fort blir litt for selvstendig. Det er veldig lite obligatorisk og studiet er egentlig på mange måter et selvstudie. Det blir mye lesing alene på lesesalen. Fordi det er lite obligatorisk kan man fort miste rutiner og rammer i hverdagen. Jeg undervurderte virkelig hvor viktig dette er! Har man en tung periode, tror jeg en veldig lett kan bli veldig isolert og deprimert på jussen enn på andre studier. 

Anonymkode: 6b55b...bd4

[Clefable]

Jeg synes ikke jussen i Oslo var spesielt vanskelig, men jeg fullførte ikke av 2 grunner. 1) Jeg synes det ble for tørt. Det var rett og slett for kjedelig, og jeg innså etter et par år at jeg ikke var så interessert likevel. Da blir det vanskelig holde motivasjonen oppe. 2) Miljøet var grusomt. Bare fokus på karakterer og penger. De i mitt kull virket opptatt av å skulle overbevise andre om at de var mye bedre enn dem på alle områder. Jeg fikk aldri helt innpass, og det gjorde at jeg slet litt psykisk (nå er det jo over 100 studenter i hvert kull, så alle er jo selvsagt ikke sånn. Men dette var sånn jeg opplevde majoriteten av de jeg møtte).

Fagene i seg selv var veldig greie. Du må selvsagt klare studere selvstendig, og kunne skrive akademisk og reflekterende. Men om du jobber hardt nok er det ingen grunn til å ikke skulle klare det.

Husk at det heller ikke er noen skam å prøve, for så å finne ut at det ikke er noe for deg. Det vet man ikke før man prøver!

[AnonymBruker]

On 4/25/2019 at 5:56 PM, Ingeniør1989 said:

Det er ingen grunn til at du ikke skal klare juss. Det er et krevende fag, men ikke umulig på noe vis. Det viktigste er at du investerer tid i kursene og forelesningene, og klarer å følge pensumlisten. Pugging er rett og slett viktig innen det faget. 

Men vel så viktig er det at du skaffer deg en kollokviegruppe. Dette er gull verdt når eksamen nærmer seg. Og eksamen på jussen er veldig viktig, fordi karakterene vil følge deg resten av arbeidslivets.  Hvis du kan jekke opp snittet ditt med å delta i kollokviegruppe er det en svært liten pris å betale. 

Du bør imidlertid ikke la deg skremme av ryktet jussen har som et tøft sted sosialt. Miljøet er ganske mye bedre enn sitt rykte. Men det er viktig å delta i fadderuka og opplegget de første ukene for de nye studentene. Der legges mye av grunnlaget, og faller man utenfor er det litt vanskelig å komme inn igjen.

Hva innen jussen er det du mener kan pugges? Jeg har helt motsatt erfaring, og kan ikke egentlig komme på en eneste ting det ville vært noen vits i å pugge.

Anonymkode: 84dff...efc

[AnonymBruker]

Hei. 
 

Jeg var også en person som ble ansett som dum av svært mange på ungdomsskolen og videregående skole. Det har så klart satt sine spor i meg, og selv om jeg alltid fikk gode karakterer, klarte jeg ikke å se på meg selv som noe annet enn nettopp dum.

Jeg var så heldig å komme inn på medisinstudiet. Trodde egentlig ikke jeg var god nok - var sikker på at jeg ville være blant de dårligste på kullet. MEN - jeg har bestått eksamen hvert år med toppkarakter. 
 

Ikke la dine egne (mis)-forestillinger om deg selv holde deg tilbake. Du er smart, og kan få til hva enn du bestemmer deg for.

Jeg leste en del på jus-lesesalene for noen år siden, og det folk sier om mengde lesing stemmer. Lesesalene var alltid stappfulle. 
 

Lykke til, TS 🙂 

Anonymkode: 15043...9ae

[AnonymBruker]

På 16.11.2019 den 9.17, AnonymBruker skrev:

Hei. 
 

Jeg var også en person som ble ansett som dum av svært mange på ungdomsskolen og videregående skole. Det har så klart satt sine spor i meg, og selv om jeg alltid fikk gode karakterer, klarte jeg ikke å se på meg selv som noe annet enn nettopp dum.

Jeg var så heldig å komme inn på medisinstudiet. Trodde egentlig ikke jeg var god nok - var sikker på at jeg ville være blant de dårligste på kullet. MEN - jeg har bestått eksamen hvert år med toppkarakter. 
 

Ikke la dine egne (mis)-forestillinger om deg selv holde deg tilbake. Du er smart, og kan få til hva enn du bestemmer deg for.

Jeg leste en del på jus-lesesalene for noen år siden, og det folk sier om mengde lesing stemmer. Lesesalene var alltid stappfulle. 
 

Lykke til, TS 🙂 

Anonymkode: 15043...9ae

Hei! TS her. ☺️

 

Tusen takk for så mange gode tilbakemeldinger og refleksjoner, det settes enormt stor pris på. 

Hva tror du er årsaken til at andre har opplevd deg som dum? Personlighet? Annet?

Selv opplever jeg stadig å bli undervurdert. Hos meg tror jeg det handler om at jeg er et såpass sprudlende menneske, også veldig åpen og positiv. Spesielt blant mindre "erfarne" opplever jeg å bli undervurdert. De fnyser liksom av meg, og undertrykker det jeg sier. Eksempelvis dersom vi skal løse et problem sammen, så undertrykker de det jeg sier og nesten prøver å sette meg på plass. Stadig opplever jeg at løsningen ofte er det jeg foreslo, og at de faktisk burde ha hørt på meg ... Dette skjedde seneste i dag ved at en gjeng og jeg skulle løse et "escape room" hvorav jeg kom med et forslag som ble fnyst vekk. Etterpå fikk vi beskjed om at det jeg foreslo faktisk var det som hadde hjulpet oss veldig ... Dette er jeg veldig lei av ettersom jeg opplever det heeeele tiden.

Hvorfor tror du at du har opplevd liknende?

Jeg har også alltid fått gode karakterer. Av lærere får jeg alltid høre at jeg er svært reflektert, men dette opplever jeg aldri å få høre blant de på min alder. Jeg er så lei av dette!

 

Lykke til med medisinstudiet og ellers, jeg er så glad på dine vegne! 

 

Klem fra TS

Anonymkode: 37c07...728

[Serenahiis]

AnonymBruker skrev (På 25.4.2019 den 15.21):

Jeg har søkt rettsvitenskap og mest sannsynlig kommer jeg inn. Dessverre er jeg livredd for at jeg ikke er kompetent nok til å kunne gjennomføre det. Jeg vil påstå at jeg lærer fort, samtidig som jeg elsker å skrive. Likevel så er jeg så redd for å ikke mestre det.

Jeg blir 24 (omskolering) og ønsker ikke å dumme meg ut/ prøve noe og feile. 

Hva er deres beste tips? 

Anonymkode: 37c07...728

Hvordan gikk studiene? 😄