Anmeldte far for vold, nå manipulerer mor oss. Kutte all kontakt med begge to?

[AnonymBruker]

Hei. Har skrevet en tråd her inne for ikke så lenge siden, da jeg anmeldte min far for vold mot min mor. Jeg har nå vært hos politiet, gitt avhør, og alt er dokumentert og klart for videre etterforskning. Min far har mest sannsynlig en personlighetsforstyrrelse og mangler empati, har også utført psykisk og fysisk vold mot min bror, og meg. Grunnen til at jeg sier dette er fordi min fastlege er rimelig sikker på dette, da min bror, og mor bruker samme lege. Barndommen min var stort sett preget av redsel, skam, politi på døren, og husbråk. I dag ser jeg tilbake og ser at både jeg og min bror ble utsatt for omsorgsvikt.

Jeg er voksen, har livet på stell med snart egen familie da jeg er gravid. Grunnen til at jeg anmeldte min far var fordi jeg og min bror har vært over-lojal mot han i alle år, med andre ord vi har vært alt for tålmodige og dumsnille. Min mor ble banket opp av far før påske, sammen med et annet familiemedlem. Jeg måtte kjøre min mor på krisesenter, ha henne hjemme i flere dager, før jeg tok henne med til fastlegen for å skaffe hjelp. Problemet er at hun har flyttet hjem igjen for lenge siden, og nå later hun som om alt er "normalt" igjen. 

Jeg er utslitt av min egen familie, og jeg har ikke snakket med min far på en måned. Jeg har blokkert han, og jeg har gitt klar beskjed om at jeg ikke ønsker noe kontakt med han lengre. Min mor som egentlig skulle flytte ifra han og skille seg, sitter nå i dag og unnskylder faren min og min mor mener at vi bør trekke anmeldelsen..

Min mor har i ettertid brukt masse tid og ressurser på telefon-terror, manipulering, kommet med gaver på døren, og har gitt meg fryktelig dårlig samvittighet for at jeg ikke ønsker mer kontakt med han. Hun har fortalt at min far angrer, og at nå skal han forandre seg, og han kommer aldri til å være voldelig igjen..For ikke så lenge siden kjøpte min far en bil til henne, som et plaster på såret og min mor ble overlykkelig og skrøt over dette til oss. Jeg og min bror er ikke sjokkert!

Jeg trenger hjelp til å forstå hva som skjer. Jeg er allerede litt hjernevasket, og faktisk litt manipulert.  Jeg har faktisk fryktelig dårlig samvittighet for å ha anmeldt min far. Jeg skulle kanskje bare ha godtatt at jeg hadde en slik familie, og bitt tennene sammen og bare godtatt at min mor og far ødelegger for meg. For meg er det vanlig å føle skam, og kanskje er det meningen. Begynner nesten å tro at noe av dette er min skyld.. 

Barnevern var inne i bilde, og politiet var innom flere ganger, men allikevel ble vi værende hjemme, fordi ingen sa noe, og fordi min mor og far latet som alt var normalt. Jeg og min bror ønsker å søke om voldsskade-erstatning siden vi bærer preg av en ødelagt barndom den dag i dag, men vet ikke helt hvordan vi gjør det. 

 

Anonymkode: 17c52...e87

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymkode: 17c52...e87

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Har skrevet en tråd her inne for ikke så lenge siden, da jeg anmeldte min far for vold mot min mor. Jeg har nå vært hos politiet, gitt avhør, og alt er dokumentert og klart for videre etterforskning. Min far har mest sannsynlig en personlighetsforstyrrelse og mangler empati, har også utført psykisk og fysisk vold mot min bror, og meg. Grunnen til at jeg sier dette er fordi min fastlege er rimelig sikker på dette, da min bror, og mor bruker samme lege. Barndommen min var stort sett preget av redsel, skam, politi på døren, og husbråk. I dag ser jeg tilbake og ser at både jeg og min bror ble utsatt for omsorgsvikt.

Jeg er voksen, har livet på stell med snart egen familie da jeg er gravid. Grunnen til at jeg anmeldte min far var fordi jeg og min bror har vært over-lojal mot han i alle år, med andre ord vi har vært alt for tålmodige og dumsnille. Min mor ble banket opp av far før påske, sammen med et annet familiemedlem. Jeg måtte kjøre min mor på krisesenter, ha henne hjemme i flere dager, før jeg tok henne med til fastlegen for å skaffe hjelp. Problemet er at hun har flyttet hjem igjen for lenge siden, og nå later hun som om alt er "normalt" igjen. 

Jeg er utslitt av min egen familie, og jeg har ikke snakket med min far på en måned. Jeg har blokkert han, og jeg har gitt klar beskjed om at jeg ikke ønsker noe kontakt med han lengre. Min mor som egentlig skulle flytte ifra han og skille seg, sitter nå i dag og unnskylder faren min og min mor mener at vi bør trekke anmeldelsen..

Min mor har i ettertid brukt masse tid og ressurser på telefon-terror, manipulering, kommet med gaver på døren, og har gitt meg fryktelig dårlig samvittighet for at jeg ikke ønsker mer kontakt med han. Hun har fortalt at min far angrer, og at nå skal han forandre seg, og han kommer aldri til å være voldelig igjen..For ikke så lenge siden kjøpte min far en bil til henne, som et plaster på såret og min mor ble overlykkelig og skrøt over dette til oss. Jeg og min bror er ikke sjokkert!

Jeg trenger hjelp til å forstå hva som skjer. Jeg er allerede litt hjernevasket, og faktisk litt manipulert.  Jeg har faktisk fryktelig dårlig samvittighet for å ha anmeldt min far. Jeg skulle kanskje bare ha godtatt at jeg hadde en slik familie, og bitt tennene sammen og bare godtatt at min mor og far ødelegger for meg. For meg er det vanlig å føle skam, og kanskje er det meningen. Begynner nesten å tro at noe av dette er min skyld.. 

Barnevern var inne i bilde, og politiet var innom flere ganger, men allikevel ble vi værende hjemme, fordi ingen sa noe, og fordi min mor og far latet som alt var normalt. Jeg og min bror ønsker å søke om voldsskade-erstatning siden vi bærer preg av en ødelagt barndom den dag i dag, men vet ikke helt hvordan vi gjør det. 

 

Anonymkode: 17c52...e87

Jeg husker den tråden, og allerede da visste jeg at din mor kom til å fortsette å bli hos ham, og at hun på litt lengre sikt kom til å gå imot hele anmeldelsen. Du er medavhengig, og hvis du skal få det bedre så må du rett og slett trekke deg bort fra hele dramaet. Du trenger ikke å åpne hvis du tror din mor står utenfor og du trenger ikke å ta tlf hvis din mor ringer. Det var en urealistisk ønskedrøm du hadde da du anmeldte din far, og trodde at din mor kom til å være enig i det, også på litt lengre sikt. Eneste løsningen er å sette grenser for deg selv, særlig med tanke på barnet du skal få. 

Anonymkode: 400fc...ed1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg husker den tråden, og allerede da visste jeg at din mor kom til å fortsette å bli hos ham, og at hun på litt lengre sikt kom til å gå imot hele anmeldelsen. Du er medavhengig, og hvis du skal få det bedre så må du rett og slett trekke deg bort fra hele dramaet. Du trenger ikke å åpne hvis du tror din mor står utenfor og du trenger ikke å ta tlf hvis din mor ringer. Det var en urealistisk ønskedrøm du hadde da du anmeldte din far, og trodde at din mor kom til å være enig i det, også på litt lengre sikt. Eneste løsningen er å sette grenser for deg selv, særlig med tanke på barnet du skal få. 

Anonymkode: 400fc...ed1

Hei, og takk for svar. 

Husk at jeg anmeldte ikke for at min mor skulle forstå alvoret. Jeg har anmeldt min far fordi JEG ønsker å sette ned foten for hvordan han behandler oss i familien, samt min mor. Jeg anmeldte også min far for å respektere meg selv, fordi jeg skal snart få mitt eget barn, og derfor ønsker jeg hjelp av samfunnet/politiet til å sette klare grenser. Hadde jeg ikke anmeldt han hadde det vært nesten umulig å kuttet kontakt fordi da hadde han kommet på døren, og vi har måttet til slutt flytte noe vi ikke ønsker. Nå tør han ikke å komme på døren, fordi han vet at han er anmeldt og derfor bør han holde seg unna.

Og jeg og min bror bestemte oss for å anmelde han fordi vi klarer aldri å tilgi oss selv for å ikke ha gjort noe, og spesielt ille om min mor dør. Jeg vil huske at jeg gjorde noe med saken, fordi jeg skal ALDRI bli som han. 

 

Ja, jeg har satt grenser for meg selv og jeg ønsker meg helt vekk fra hele dramaet og jeg har ikke snakket med moren min på lang tid. Men husk at jeg er veldig glad i moren min, og det er hun som sliter her. Det er fryktelig å måtte gi slipp på ei som faktisk egentlig trenger hjelp.. Men ja, jeg har vel nødt til å la henne gå nå. Det at jeg møtte henne i dag var fordi vi savner hverandre, men jeg ser at vi har ingenting å snakke med hverandre om lengre, fordi vi er ikke på samma "lag". 

Ts

 

Anonymkode: 17c52...e87

[Gjest Prøver91]

Det er tungt å kutte kontakt med familien. Men om familien har vært en byrde, vil det på lengre sikt føles som en lettelse, og ikke minst en gave å slippe bryet!

[Gjest rabrabara]

Politiet kan Og skal opprette egen anmeldelse på vold i nære relasjoner, så det er slett ikke sikkert at det har noen hensikt å trekke anmeldelsen. Du skal ikke ha dårlig samvittighet, hun er i voldsspiralen. 

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, og takk for svar. 

Husk at jeg anmeldte ikke for at min mor skulle forstå alvoret. Jeg har anmeldt min far fordi JEG ønsker å sette ned foten for hvordan han behandler oss i familien, samt min mor. Jeg anmeldte også min far for å respektere meg selv, fordi jeg skal snart få mitt eget barn, og derfor ønsker jeg hjelp av samfunnet/politiet til å sette klare grenser. Hadde jeg ikke anmeldt han hadde det vært nesten umulig å kuttet kontakt fordi da hadde han kommet på døren, og vi har måttet til slutt flytte noe vi ikke ønsker. Nå tør han ikke å komme på døren, fordi han vet at han er anmeldt og derfor bør han holde seg unna.

Og jeg og min bror bestemte oss for å anmelde han fordi vi klarer aldri å tilgi oss selv for å ikke ha gjort noe, og spesielt ille om min mor dør. Jeg vil huske at jeg gjorde noe med saken, fordi jeg skal ALDRI bli som han. 

 

Ja, jeg har satt grenser for meg selv og jeg ønsker meg helt vekk fra hele dramaet og jeg har ikke snakket med moren min på lang tid. Men husk at jeg er veldig glad i moren min, og det er hun som sliter her. Det er fryktelig å måtte gi slipp på ei som faktisk egentlig trenger hjelp.. Men ja, jeg har vel nødt til å la henne gå nå. Det at jeg møtte henne i dag var fordi vi savner hverandre, men jeg ser at vi har ingenting å snakke med hverandre om lengre, fordi vi er ikke på samma "lag". 

Ts

 

Anonymkode: 17c52...e87

Du må ikke misforstå, jeg mener absolutt ikke at du skal trekke anmeldelsen! Det jeg mener er at du må slutte å tro at du kan forandre voksne mennesker som har levd på samme måte i flere tiår. Den som kan redde din mor, er bare henne selv,og hun er tydeligvis ikke der siden hun fortsetter å bo med din far uansett hva som skjer. Det er jo greit at du har kontakt med din mor hvis dere kan ha et normalt mor-datter forhold, men hvis hun driver og manipulerer deg så bør du jo trekke deg unna for ikke å bli en del av et evigvarende drama som bare lager uro inni deg. 

Anonymkode: 400fc...ed1

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest den forrige tråden din. Jeg synes faktisk du bør kutte kontakten med begge. 

Din mor vil aldri forandre seg, og det vil heller aldri din far gjøre. 

Anonymkode: 7bae9...1e9

[AnonymBruker]

Jeg sa det i den første tråden og jeg sier det igjen. Kutt all kontakt med din mor til hun har brutt med din far. Hun har all infoen hun trenger for å forlate han. Nå skal du konsentrere deg om barnet i magen og det din mor gjør er ikke bare manipulering, det er å utsette deg for stress og sette babyen i fare. Kutt henne ut og gi beskjed til din bror at du ikke vil høre noe om foreldrene dine, med mindre det er at hun har forlatt ham.

Anonymkode: 14eaa...aec

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må ikke misforstå, jeg mener absolutt ikke at du skal trekke anmeldelsen! Det jeg mener er at du må slutte å tro at du kan forandre voksne mennesker som har levd på samme måte i flere tiår. Den som kan redde din mor, er bare henne selv,og hun er tydeligvis ikke der siden hun fortsetter å bo med din far uansett hva som skjer. Det er jo greit at du har kontakt med din mor hvis dere kan ha et normalt mor-datter forhold, men hvis hun driver og manipulerer deg så bør du jo trekke deg unna for ikke å bli en del av et evigvarende drama som bare lager uro inni deg. 

Anonymkode: 400fc...ed1

Ts her

Ja, det er sant, Jeg har faktisk blokkert min mor nå, fordi jeg trenger en pause. Hun gir meg ikke så mye lengre, og jeg føler meg sveket og igjen veldig skuffet. Det er tungt, men jeg klarer ikke mer nedturer. Jeg må ta ansvar for meg selv nå. Jeg må distansere meg fra de begge, og begynne å bare tenke på meg selv igjen. 

Anonymkode: 17c52...e87

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sa det i den første tråden og jeg sier det igjen. Kutt all kontakt med din mor til hun har brutt med din far. Hun har all infoen hun trenger for å forlate han. Nå skal du konsentrere deg om barnet i magen og det din mor gjør er ikke bare manipulering, det er å utsette deg for stress og sette babyen i fare. Kutt henne ut og gi beskjed til din bror at du ikke vil høre noe om foreldrene dine, med mindre det er at hun har forlatt ham.

Anonymkode: 14eaa...aec

Ja, jeg er faktisk enig. 

Jeg har blokkert henne nå, og jeg ønsker helt avstand. Jeg skal få samboer til å blokkere henne også. Jeg må rett og slett kun tenke på meg selv nå.. Det gjør bare så fryktelig vondt og det gir meg dårlig samvittighet.

Anonymkode: 17c52...e87

[AnonymBruker]

1 time siden, rabrabara skrev:

Politiet kan Og skal opprette egen anmeldelse på vold i nære relasjoner, så det er slett ikke sikkert at det har noen hensikt å trekke anmeldelsen. Du skal ikke ha dårlig samvittighet, hun er i voldsspiralen. 

Jeg vet det, men hun mener allikevel at jeg skal tilgi han og late som ingenting... 

Det virker på meg som om hun er mer glad i han enn i meg og min bror. Så jeg har nærmest fått et hat til henne også! 

Ts

Anonymkode: 17c52...e87

[Gjest Blondie65]

TS - du har gjort det rette. Men det er tøft mens det står på. Du vil se at det blir lettere for deg å holde deg borte fra din mor jo lenger tid det går. 

En stor  til deg.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg er faktisk enig. 

Jeg har blokkert henne nå, og jeg ønsker helt avstand. Jeg skal få samboer til å blokkere henne også. Jeg må rett og slett kun tenke på meg selv nå.. Det gjør bare så fryktelig vondt og det gir meg dårlig samvittighet.

Anonymkode: 17c52...e87

Hvis det var du som hadde oppført deg slik gjennom mange år,og din mor tilslutt blokkerte deg fordi hun var helt tappet for krefter av alt dramaet, mener du at hun burde hatt dårlig samvittighet da? 

Anonymkode: 400fc...ed1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Blondie65 skrev:

TS - du har gjort det rette. Men det er tøft mens det står på. Du vil se at det blir lettere for deg å holde deg borte fra din mor jo lenger tid det går. 

En stor  til deg.

Det tenker jeg også, selv om det blir et ensomt liv. Jeg hadde når de hadde gode perioder en del kontakt, men det er nå over. Jeg har blitt mer såret og skuffet over de, og jeg mener at jeg har prøvd lenge nok å akseptere dem. Nå som jeg er gravid er jeg livredd for at de skal ødelegge mitt voksne liv også, og ikke minst mitt barn. Derfor er det lettere å ta avstand nå! 

På mange måter håper jeg at en av de dør snart, slik at de kan få fred! Stygt men sant.. Noen ganger er bortgang positivt. 

Ts

Anonymkode: 17c52...e87

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det var du som hadde oppført deg slik gjennom mange år,og din mor tilslutt blokkerte deg fordi hun var helt tappet for krefter av alt dramaet, mener du at hun burde hatt dårlig samvittighet da? 

Anonymkode: 400fc...ed1

Nei, men jeg hadde nok prøvd å ta kontakt. 

De virker mer opptatt av fasade, og de er spesielt opptatt av at de skal ha kontakt med mitt barn.. Noe de overhode ikke bestemmer.  De er skremmende opptatt av dette...

Ts

Anonymkode: 17c52...e87

[AnonymBruker]

Ts her igjen

Hva om min mor dør i morgen? Tenk samvittigheten min da, eller bør jeg heller tenke at jeg prøvde å redde henne fordi det er jo det jeg har gjort sammen med min bror. 

 

Anonymkode: 17c52...e87

[Gjest Doggo]

Jeg husker veldig godt den forrgje tråden din. Den var så vind å lese. Jeg hadde en venninne som levde med psykisk og fysisk vold i et parforhold. Og uansett hva jeg sa så gikk hun tilbake til han. Samme regla som du skriver om din far; lovnader om bedring og dyre gaver. Hun gikk tilslutt, men det hadde ingenting med hva jeg sa eller gjorde. Det var noe hun ønsket selv, samt at hun flyttet til ny by slik at det ble vanskeligere for han å «hanke» henne inn igjen. 

Du må la moren din ta denne prosessen selv, kanskje blir hun klar for å dra enndag men kanskje ikke. Du lan ikke sitte å vente på det. Nå får du bar snart, og vil du dra dette barnet inn i de relasjonene du har med foreldrene dine? 

Men jeg lurer på om du har fått bearbeidet barndommen din godt nok. Når du skriver at du føler deg hjernevasket, så har jeg på følelsen at du kanskje ikke har det. Hva med en psykolog nå slik at du kan fokusere på å få bearbeidet vonde minner og følelser slik at du blir bedre rustet som mor? Jeg har en lite barn selv og kjenner at lite søvn og energi får frem sider ved megselv jeg ikke trodde fantes eller at jeg trodde jeg hadde lagt bak meg. Tror kanskje dette kan være viktig for deg nå å tenke på enn å være beredt for nytt kriseredning av din mor igjen

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Doggo skrev:

Jeg husker veldig godt den forrgje tråden din. Den var så vind å lese. Jeg hadde en venninne som levde med psykisk og fysisk vold i et parforhold. Og uansett hva jeg sa så gikk hun tilbake til han. Samme regla som du skriver om din far; lovnader om bedring og dyre gaver. Hun gikk tilslutt, men det hadde ingenting med hva jeg sa eller gjorde. Det var noe hun ønsket selv, samt at hun flyttet til ny by slik at det ble vanskeligere for han å «hanke» henne inn igjen. 

Du må la moren din ta denne prosessen selv, kanskje blir hun klar for å dra enndag men kanskje ikke. Du lan ikke sitte å vente på det. Nå får du bar snart, og vil du dra dette barnet inn i de relasjonene du har med foreldrene dine? 

Men jeg lurer på om du har fått bearbeidet barndommen din godt nok. Når du skriver at du føler deg hjernevasket, så har jeg på følelsen at du kanskje ikke har det. Hva med en psykolog nå slik at du kan fokusere på å få bearbeidet vonde minner og følelser slik at du blir bedre rustet som mor? Jeg har en lite barn selv og kjenner at lite søvn og energi får frem sider ved megselv jeg ikke trodde fantes eller at jeg trodde jeg hadde lagt bak meg. Tror kanskje dette kan være viktig for deg nå å tenke på enn å være beredt for nytt kriseredning av din mor igjen

Jeg skal få psykolog i midten av Mai, og jeg fikk hasteplass. Så det tar tid dessverre. 

 

Ja, jeg har bearbeidet barndommen min, men jeg har ikke bearbeidet hendelsen med min far og mor nylig. Jeg kan forsatt se for meg at min far banken moren min, og jeg sliter med vonde bilder i hode. 

 

Ts

Anonymkode: 17c52...e87

[Gjest Doggo]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg skal få psykolog i midten av Mai, og jeg fikk hasteplass. Så det tar tid dessverre. 

 

Ja, jeg har bearbeidet barndommen min, men jeg har ikke bearbeidet hendelsen med min far og mor nylig. Jeg kan forsatt se for meg at min far banken moren min, og jeg sliter med vonde bilder i hode. 

 

Ts

Anonymkode: 17c52...e87

Så godt å høre at du får pratet med psykolog om dette. Jeg vet om andre som har hatt traumatisk oppvekst og det er ikke uvanlig å må ha flere «runder» for å komme til et sted hvor man lærer seg å akseptere fortiden. De vonde minnene forsvinner ikke, men de kan læres å leve med. Ikke dytte de under teppe, men la vonde minner gli forbi hver gang de popper opp i hodet, og heller gi gode følelser fra hvordan livet er nå få større plass. Og det kan hende med det som skjedde sist at du ble retraumatisert og at barndommstraumene kommer tilbake med full styrke. 

Jeg så du skrev at hva om moren din dør imorgen, hva med samvittigheten da? Jeg synes du har gjort alt du kan gjøre. Du kan faktisk ikke tvinge henne. Jeg leste en gang om en desperat far som kidnappet sin narkomane datter for å låse henne inne i huset sitt slik at hun skulle bli nykter. Du kan jo tenke deg hvordan det endte, absolutt ikke bra. Politi og et fullstendig øderlagt tillitsforhold med datteren. Nei, vi kan ikke tvinge de vi er glade i fra å ta valg som skader demselv. Nå har du gjort alt, og nå må du gi datteren din plass.

Jeg mistet faktisk en god venninne fordi jeg neglisjerte henne fullstendig i forhold til venninne i det voldelige forholdet. Og jeg forstår henne godt, jeg gjorde alt for venninne som ble slått og stilte ikke opp for hun andre. Så alt har sin pris. Du kan hvis du vil fortsette å håpe og prøve å hjelpe moren din, men det kan hende det blir en pris som blir tung å betale for familien din. Det er umulig å gi 100 % på alle fronter.