Søster som ikke unner deg glede

[Gjest Søster]

Jeg har en søster som ikke unner meg å ha det bra på noen som helst måte. Det er som om alt er en konkurranse. Utrolig slitsomt! Spesielt for henne. Jeg prøver å ikke bry meg, men det er ikke lett.

Jeg kan fortelle litt om det som jeg tror ligger bak:

Hun er snart 30 år og har ennå ikke hatt noe ordentlig forhold. Når hun faller for en mann, så kan hun vente i mange år på denne mannen. Når han da omsider (ofte etter å ha fått henne til sengs) dumper henne, så venter hun fremdeles noen år. Så møter hun en ny og samme sirkelen begynner på nytt.

På den måten har hun levd livet sitt. Jeg har prøvd å si til henne at hun burde se på hva som gjør at hun alltid faller for den type menn (hun har en spesiell type menn hun faller for hver gang). Men når jeg sier det, så er jeg en idiot som ikke unner henne noe.

En annen ting er at det er bare menn med modellutseendet som er gode nok. Alle andre som prøver å invitere henne ut blir avspist med at hun ikke er interessert ennå hun ikke har prøvd å bli kjent med dem. Hun er ikke noe modellemne selv, men hun er søt og ser helt vanlig ut.

Har prøvd å forklare til henne at hun burde prøve å bli kjent med andre typer menn for det vil gi henne større sjanse til å finne noe som klaffer. Da blir hun sint på meg.

Jeg selv har aldri hatt noen problemer med å finne kjærester. Og om det blir slutt med en, så finner jeg en ny. Jeg kaster ikke vekk tid med å vente på noe som er over. Jeg tror at hun på en måte kanskjer er sjalu på dette..?

Alle høytider har vært et hel... for oss. Min søster er ikke interessert i å feire noe og hun sitter sur og grinete i en krok hele tiden. Og om hun åpner munnen, så er det for å si noe negativt.

Nå har jeg møtt en mann som er verdens snilleste og vi bor sammen. Etter dette har hun virkelig gått inn for å ødelegge alle høytider. Alle helger, høytider, osv hvor familien kommer sammen, så sitter hun og surmuler i en krok og ødelegger stemningen for alle.

Hvis jeg forteller noe morsomt eller noe annet, prøver hun å ødelegge historien ved å si at noe ikke stemmer eller ved å korrigere og si at jeg har feil.

Nå som jeg har en mann og har det bra, så er hun blid opp i ansiktet på ham, men når han ikke er der eller hører det, så sier hun stygge ting om ham. Og spesielt understreker hun at en sånn mann som jeg har, kunne hun aldri vært sammen med. Kan si at det ikke er noe galt med ham, han har nok av beundrerinner, så dette er noe hun lirer av seg for å være ekkel.

Jeg har prøvd å finne en mann til henne ved å invitere henne på fest sammen med single menn som jeg har tenkt at hun vil like. De har samme interesser osv. men alt blir feil. Da blir hun sur for det og mener at de er innpåslitne og at de er loosere osv. Ennå flere av disse mennene ikke har prøvd seg på henne en gang.

Dette ble langt, men det var godt å få det ut.

Håper noen har noen tips til hvordan jeg kan få orden på det her. Det er virkelig plagsomt.

[smidja]

Det høres ut som om hun har problemer ja. Ikke så godt å gi deg råd, jeg vet ikke hvordan jeg ville prøvd å løse dette. Kanskje bare la henne sitte i en krok og surne for seg selv, og bare overse henne når hun er sur, og så late som ingenting om hun bestemmer seg for å være blid?

Lykke til iallefall

[Gjest Madam Felle]

La henne sure. For jeg hadde nå virkelig ikke giddet å bry meg med en voksen jente/dame, som satt i en krok og suret.

Begynner hun å sutre for noe, så snu deg å gå. Si til henne at du gjerne snakker med henne, men ikke bare for å høre på utringen hennes.

Jeg ville heller ikke blandet meg inn i valgene hennes av menn, for vi er alle forskjellig. Hun må finne ut av den biten selv.

Når det gjelder kommentaren hennes om din kjære, så hadde jeg sagt: " fint, for det er meg som skal leve med han"

Du gjør dine valg, og hun må få gjøre sine. Det kan jo være hun føler du "prakker" på henne typer hun ikke liker. Slutt å føre henne sammen med noen, for det gjør ikke saken bedre.

[Gjest Anonymous]

Ut fra hva du skriver, så virker det nesten at hun unner seg selv mindre enn hun unner andre. Det er ikke uvanlig at mange stiller de tilsvarende strenge kravene til de rundt seg.

Og når hun er sur i høytidene så er vel ikke akkurat det for å sabotere for deg, er det det da?

[Gjest Anonymous]

Synd for søsteren din som har så store krav at hun utelukker alle andre menn. Men noen greier ikke å ta selvkritikk, og da er det nytteløst å prøve å si noe eller hjelpe. Så sur og misfornøyd som hun virker, vil hun avskrekke dem hun treffer, og så er hun ennå mer alene?

Virker som om hun innerst inne er sjalu på deg som har et avslappet forhold til livet og har funnet en god mann.

La henne seile i sin egen sjø så lenge hun ikke kan oppvise normal folkeskikk. Overse henne. Det er urettferdig at hun skal forsure ditt liv også.

[Gjest Søster]

Ut fra hva du skriver, så virker det nesten at hun unner seg selv mindre enn hun unner andre. Det er ikke uvanlig at mange stiller de tilsvarende strenge kravene til de rundt seg.

Og når hun er sur i høytidene så er vel ikke akkurat det for å sabotere for deg, er det det da?

Jo, det er på en måte det. Hun sitter og surer fordi vi andre skal synes synd på henne. Og hvis vi overser henne og prøver å være blide og fortelle vitser/gjøre noe hyggelig, så himler hun med øynene og ser på oss andre med en mine som sier: Går det an!!

Så blir min mor helt ifra seg og prøver å oppmuntre henne med å si hvor flink hun er til et eller annet. Da glitrer hun en stund. Men når oppmerksomheten går fra henne igjen, så surer hun til igjen.

Tidlig på kvelden går hun hjem. Da er jeg lettet, mens hun har ødelagt alt for min mor som bekymrer seg.

[Gjest Anonymous]

Jeg selv har aldri hatt noen problemer med å finne kjærester. Og om det blir slutt med en' date=' så finner jeg en ny. Jeg kaster ikke vekk tid med å vente på noe som er over. [/quote']

Når jeg leser innlegget så synes jeg faktisk mer synd på deg. Du kan umulig ha opplevd EKTE kjærlighet. Virker som du er redd for å være alene og tar "første og beste" du kan leve med med en gang det blir slutt med den forrige. Jeg ville definitivt valgt søster framfor deg!

[Gjest Søster]

Jeg kaster meg overhodet ikke over første og beste. Men jeg sørger ikke i mange år over noe som er slutt. Har man fått beskjed om at noe er over, så er det over. Ingen vits å holde på å ringe og plage folk som ikke vil ha noe med deg å gjøre!

Dette var heller ikke poenget i diskusjonen. Poenget er en person som forsurer tilværelsen for hele familien fordi hun ikke klarer å unne andre å ha et lykkelig familieliv fordi hun selv er bitter.

[Gjest Gulltopp]

Jeg selv har aldri hatt noen problemer med å finne kjærester. Og om det blir slutt med en, så finner jeg en ny. Jeg kaster ikke vekk tid med å vente på noe som er over. Jeg tror at hun på en måte kanskjer er sjalu på dette..?

Det høres ikke ut som så veldig mye å være sjalu på, og jeg synes ikke du burde legge deg opp i kjærlighetslivet hennes ved å prøve å finne menn til henne, selv om det sikkert er godt ment.

Men ja, oppførselen hennes virker slitsom, og du skal ikke akseptere at hun snakker stygt om kjæresten din. Har du prøvd å si rett ut at du ikke orker sutringen hennes?

[Gjest Søster]

Ja, når jeg har sagt at det er nok og at jeg ikke orker sutringen lenger, blir hun sur og går hjem. Så blir min mor helt ifra seg og synes synd på henne og bekymrer seg. Så er hele kvelden ødelagt. Dette vet min søster og det er derfor hun gjør det også (går hjem). For før hun går sitter hun en stund med triste øyne og ser seg rundt for å være sikker på at alle har fått det med seg.

Nei, jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre lenger. Kanskje det er like greit at vi holder oss borte.

[Linselus]

Og hvor glad gjør du din mor om også du skal slutte å dukke opp?? Griet nok at søstern din er noe survete, men det hjelper vel ikke om du slutter å dukke opp? Kanskje føler hun at det blir bedre om det er færre som kan ta oppmerksomheten fra henne, men det er jo ikke pga henne du takker ja til invitasjoner fra din mor! Det er jo for å glede din mor og besøke henne.

Har du prøvd å forklare din søster at moren deres blir oppriktig lei seg? Kanskje du kan apellere til hennes noe bedre side ved å kommentere at moren din blir lei seg og lurer veldig på hva som er galt når hun oppfører seg slik og at det hadde vært koselig om hun prøvde å holde ut en hel kveld for moren deres sin skyld?? Og at det heller ikke hadde vært dumt om hun fortalte litt om hva hun har oppnådd positivt den siste tiden, fordi det er så mye koseligere for alle å høre om. Eller noe i den duren?

[Gjest Anonymous]

Jeg sympatiserer med trådstarter.

Hadde det vært meg, hadde jeg gitt søsteren et stort spark bak, med beskjed om å skjerpe seg og lære seg normal folkeskikk.

Hun virker som et udregelig menneske uten empati, ellers hadde hun ikke oppført seg sånn overfor moren sin!

Noe av problemet her er kanskje at moren har dillet og dullet bestandig. og dermed vært med på å bygge opp den ufordragelige holdningen som denne datteren har. Det er mye dumt uforstandige men akk så velmenende foreldre kan gjøre...

Moren din må innse at hun må slutte med å synes synd på en som faktisk bevisst ødelegger for hele familien. Kanskje hun selv bør fortelle at hun ikke aksepterer sånn oppførsel? Lettere sagt enn gjort tror jeg, men jeg er overbevist om at det måtte til. Så fikk søsteren furte så mye hun bare orket, inntil hun hadde innsett galskapen og urimeligheten i det.