« Nå er det 6. Gang jeg sier det til deg, dette blir siste gang...»

[Puny]

Jeg kaster sikkert stein i glasshus, men hvis jeg hadde en krone for hver gang jeg hører foreldre si det🤑

vår er liten enda, og kanskje må jeg spise mine ord en dag, men hvorfor i all verden sier foreldre sånn? « nå er det 6. gang jeg sier det til deg, dette blir siste turen på skila». Og selvfølgelig blir det stort rabalder etter det. Jeg tenker at ungen er jo mindre begavet om han/hun ikke prøvde seg på gang nr. 7.

Vet vi ikke alle at man ikke bør si slik? At vi bare lager en perfekt setting for trass?

Endret 24. april 2019 av Puny

[AnonymBruker]

Jo, men hvordan har du tenkt å løse avgang fra lekeplassen? Klistremerker? Masse ros og positiv oppmerksomhet? Lokke med is? 

Jeg ville ikke uttalt meg før jeg hadde forsøkt det selv... 

Hilsen hun som drar med seg tre hylende unger ut fra lekeplassen titt og ofte.

Anonymkode: 339ab...dad

[Agathe]

Det blir aldri siste gang...

[Pentagon]

Mange som ikke klarer å gjennomføre det de sier ja, med varierende konsekvenser.

Synes det er verst med de barna som hyler og skriker for å få det de vil og mor løøøper for å få fikset det de skriker etter så de skal bli stille...🙄 snakk om å gjøre seg selv en bjørnetjeneste... Eller foreldre som truer med å gjøre ting de egentlig ikke vil som; «hvis ikke du hører etter nå, så går vi hjem!» også skjer det ikke noe når de ikke hører etter. Sjeldent det skal mere enn en gang til med å ta ungen under armen og gå hjem slik man sa. Da hører de etter neste gang, for de vet du mener alvor... Man må stå i de kampene, hvis ikke blir alt 20 000 ganger verre.

[Gjest hind]

Jeg synes det er litt fint at ikke alle er perfekte. Da føler jeg meg så flink! 

[AnonymBruker]

Jeg er en sånn synder, men jeg bruker minutter. Greit for de som ikke kan klokka. 

Nå er det fem minutter til vi skal pusse tenner. Nå skal vi straks pusse tenner. Ok, du kan leke i to minutter til. Men da skal vi pusse tenner. 

Grunnen? Jeg forsøker å ha litt respekt for at barn holder på med noe og gjerne vil fullføre. Jeg hadde ikke likt om noen dro meg vekk fra en halvskrevet epost eller sminke på ett øye, så jeg forsøker å forberede dem på at det skal slutte snart. Også må man forsøke å balansere med at man gjerne ønsker en god dag og harmoni, og ikke krakilsk krangel. 

Mine barn trasser ofte fordi de har egne ideer og vilje om hva som skal skje. I blant er jeg bestemt og i blant lar jeg dem vinne frem. De skal jo bli egne individ en dag. Men tomme trusler er aldri smart.. Så jeg unngå å si ting som én gang til, fordi jeg vet det lett blir to. Man avleder, gir etter og maser fordi man ønsker ikke å bære den skrikende og gråtende ungen vekk...Men det er nok å grave sin egen grav, og det er veldig lett å tenke riktig i teori, men ofte tøffere å handle riktig i praksis hver eneste gang. 

Lettere å si minutter, tror jeg.. Og har opplevd litt smoothere overganger på den måten, men det er fortsatt protester ofte. 

Anonymkode: ccf2d...cad

[AnonymBruker]

Unger er jo forskjellige også, da.

Jeg har en som aldri på sine 14 år på jorden har opplevd å få lov til å stå opp igjen hvis han sier han ikke får sove, men som fremdeles innimellom kommer ut av rommet sitt og klager seg - og blir sendt i seng igjen.

Nestemann forholder seg lettere til reglene og har for lengst sluttet å håpe på mer fleksible leggetider. Og han hørte tidlig etter når jeg sa at nå fikk han ta siste runde i sklia før vi skulle gå. Førstefødte ville aldri gå om han hadde det morsomt, og måtte dras bort om han ikke ga seg.

Anonymkode: 7db67...d79

[AnonymBruker]

Tror dette problemet ofte oppstår fordi foreldrene plutselig bestemmer seg for at det er nok. Jeg synes det fungerer mye bedre å være i forkant. "Nå skal vi snart gå, men du rekker 3 turer til." Da innstiller barna seg på det, og er forberedt. 

Jeg har en gutt med adhd, og det fungerer absolutt ikke å brått avslutte leken med "Nå! Vi skal gå NÅ!" 

For å være ærlig liker jeg ikke slikt jeg heller. Om jeg er inne i noe og opptatt med noe kan jeg ikke fordra at min mann for eksempel sier at jeg må komme NÅ, og så roper igjen etter 5 sekunder dersom jeg ikke kommer umiddelbart. Da bør det pokker meg være noe som brenner! 

Synes foreldre som ikke er i forkant, men bruker brått "NÅ skal vi... Nå med en gang!", for så å begynne å kjefte om det ikke skjer straks, skyter seg selv i foten. Det er ufin oppførsel fra foreldre, og tar overhodet ikke hensyn til at barnet er i noe som er gøy eller oppleves viktig, og at de, som oss voksne, liker å få et heads up på at SNART skal noe skje. Kan forberede seg mentalt på det, og være innstilt på det, før kjeftingen begynner. 

Er man i forkant, og klar og tydelig på hvor mange ganger det er igjen, så trenger det ikke bli kjefting. 

Anonymkode: 586f2...e7f

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jo, men hvordan har du tenkt å løse avgang fra lekeplassen? Klistremerker? Masse ros og positiv oppmerksomhet? Lokke med is? 

Jeg ville ikke uttalt meg før jeg hadde forsøkt det selv... 

Hilsen hun som drar med seg tre hylende unger ut fra lekeplassen titt og ofte.

Anonymkode: 339ab...dad

Nå vet jeg ikke hvor gamle barna dine er men har du prøvd å gå? Gå ute av syne? Selvfølgelig sier du ifra først. Ok men da kjører jeg. Mange barn som ikke bryr seg men om dere er på en fremmed lekeplass er det kanskje ikke like fristende å tenke på at mamma går. Mamma gjorde dette med meg et par ganger. Og det funket. Men bare på fremmede steder.

Etter å ha forberedt ungene om at om ti min går vi, og "nå må vi gå", pleier jeg si at da rekker vi ikke barnetv. Blir litt hvit løgn men det fungerer på mine og jeg slipper gå til det skrittet mamma gjorde. 

 

Anonymkode: e9530...31c

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror dette problemet ofte oppstår fordi foreldrene plutselig bestemmer seg for at det er nok. Jeg synes det fungerer mye bedre å være i forkant. "Nå skal vi snart gå, men du rekker 3 turer til." Da innstiller barna seg på det, og er forberedt. 

Jeg har en gutt med adhd, og det fungerer absolutt ikke å brått avslutte leken med "Nå! Vi skal gå NÅ!" 

For å være ærlig liker jeg ikke slikt jeg heller. Om jeg er inne i noe og opptatt med noe kan jeg ikke fordra at min mann for eksempel sier at jeg må komme NÅ, og så roper igjen etter 5 sekunder dersom jeg ikke kommer umiddelbart. Da bør det pokker meg være noe som brenner! 

Synes foreldre som ikke er i forkant, men bruker brått "NÅ skal vi... Nå med en gang!", for så å begynne å kjefte om det ikke skjer straks, skyter seg selv i foten. Det er ufin oppførsel fra foreldre, og tar overhodet ikke hensyn til at barnet er i noe som er gøy eller oppleves viktig, og at de, som oss voksne, liker å få et heads up på at SNART skal noe skje. Kan forberede seg mentalt på det, og være innstilt på det, før kjeftingen begynner. 

Er man i forkant, og klar og tydelig på hvor mange ganger det er igjen, så trenger det ikke bli kjefting. 

Anonymkode: 586f2...e7f

Helt enig. Har samme erfaring. Hvem ville likt å bli fortalt at NÅ skal vi handle mat, midt mens du er inne i noe viktig eller noe du synes er gøy. Forberedelse hindrer mye trass her ihvertfall. 

Anonymkode: e9530...31c

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jo, men hvordan har du tenkt å løse avgang fra lekeplassen? Klistremerker? Masse ros og positiv oppmerksomhet? Lokke med is? 

Jeg ville ikke uttalt meg før jeg hadde forsøkt det selv... 

Hilsen hun som drar med seg tre hylende unger ut fra lekeplassen titt og ofte.

Anonymkode: 339ab...dad

Tror det blir vanskelig å finne det barnet som er mest opptatt av klistremerker når man er ute å har det gøy på sklia. Hva er dette med klistremerker? Barn vil ha de voksnes oppmerksomhet og ros, samtidig som de trenger konsekvente foreldre. Forbered barnet på at dere snart skal hjem, og når du sier det er siste gang og barnet løper rundt en gang til så stopper du barnet. Nei, det var siste gang og nå går vi hjem. Ikke vær redd for skriking. Dere som ikke setter grensen når de er barn, hvordan tenker dere det skal gå med ungdommene? 

 

Anonymkode: 3698c...bc4

[Gjest WhisperingWind]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror dette problemet ofte oppstår fordi foreldrene plutselig bestemmer seg for at det er nok. Jeg synes det fungerer mye bedre å være i forkant. "Nå skal vi snart gå, men du rekker 3 turer til." Da innstiller barna seg på det, og er forberedt. 

Jeg har en gutt med adhd, og det fungerer absolutt ikke å brått avslutte leken med "Nå! Vi skal gå NÅ!" 

For å være ærlig liker jeg ikke slikt jeg heller. Om jeg er inne i noe og opptatt med noe kan jeg ikke fordra at min mann for eksempel sier at jeg må komme NÅ, og så roper igjen etter 5 sekunder dersom jeg ikke kommer umiddelbart. Da bør det pokker meg være noe som brenner! 

Synes foreldre som ikke er i forkant, men bruker brått "NÅ skal vi... Nå med en gang!", for så å begynne å kjefte om det ikke skjer straks, skyter seg selv i foten. Det er ufin oppførsel fra foreldre, og tar overhodet ikke hensyn til at barnet er i noe som er gøy eller oppleves viktig, og at de, som oss voksne, liker å få et heads up på at SNART skal noe skje. Kan forberede seg mentalt på det, og være innstilt på det, før kjeftingen begynner. 

Er man i forkant, og klar og tydelig på hvor mange ganger det er igjen, så trenger det ikke bli kjefting. 

Anonymkode: 586f2...e7f

Enig. Om vi er på lekeplassen og ungen er i lek så forbereder jeg han. Spør gjerne først om vi skal gå og om han sier han vil leke mer så sier jeg ok, men bare litt til, så må vi gå. Jeg starter denne prosessen i god tid før vi må gå sånn at han venner seg til tanken på at leken snart skal avsluttes. 

Ingen liker å bli brått avbrutt når de er inne i noe de liker eller jobber med. Verken barn eller voksne. Forskjellen er at vi som voksne har tidsperspektiv og kan både klokken og vet hva tid er. Et barn har ikke samme perspektiv på tid. Derfor er det viktig å heller starte prosessen med å forberede ungen før det begynner å haste slik at opplevelsen blir positiv og ikke er helvetes drama hver gang en skal forlate noe som er gøy.

Endret 24. april 2019 av WhisperingWind

[atropos]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå vet jeg ikke hvor gamle barna dine er men har du prøvd å gå? Gå ute av syne? Selvfølgelig sier du ifra først. Ok men da kjører jeg. Mange barn som ikke bryr seg men om dere er på en fremmed lekeplass er det kanskje ikke like fristende å tenke på at mamma går. Mamma gjorde dette med meg et par ganger. Og det funket. Men bare på fremmede steder.

Etter å ha forberedt ungene om at om ti min går vi, og "nå må vi gå", pleier jeg si at da rekker vi ikke barnetv. Blir litt hvit løgn men det fungerer på mine og jeg slipper gå til det skrittet mamma gjorde. 

 

Anonymkode: e9530...31c

Det hadde aldri fungert på ungene mine. De er ikke redde for at jeg går. (6 og 3) og når de er sammen virker det til at de har trygghet nok i hverandre. 

For å lette avgangen fra lekeplasser pleier jeg å forberede. Si ifra noen min før om at vi skal dra og at jeg begynner å pakke sammen. Det fungerer 70% av gangene. De siste 30 blir det ofte hyling fra en eller begge 😅

[Puny]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jo, men hvordan har du tenkt å løse avgang fra lekeplassen? Klistremerker? Masse ros og positiv oppmerksomhet? Lokke med is? 

Jeg ville ikke uttalt meg før jeg hadde forsøkt det selv... 

Hilsen hun som drar med seg tre hylende unger ut fra lekeplassen titt og ofte.

Anonymkode: 339ab...dad

Nei, si nå blir det siste gang og mene det. Ta den trassen og hylingen da, isteden for å utsette det med 5 runder til og lære barnet at når mamma/pappa sier nå er det siste gang så mener hun/han det. I lengden tror jeg det lønner seg, og vil føre til mindre utbrudd. 

[Puny]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en sånn synder, men jeg bruker minutter. Greit for de som ikke kan klokka. 

Nå er det fem minutter til vi skal pusse tenner. Nå skal vi straks pusse tenner. Ok, du kan leke i to minutter til. Men da skal vi pusse tenner. 

Grunnen? Jeg forsøker å ha litt respekt for at barn holder på med noe og gjerne vil fullføre. Jeg hadde ikke likt om noen dro meg vekk fra en halvskrevet epost eller sminke på ett øye, så jeg forsøker å forberede dem på at det skal slutte snart. Også må man forsøke å balansere med at man gjerne ønsker en god dag og harmoni, og ikke krakilsk krangel. 

Mine barn trasser ofte fordi de har egne ideer og vilje om hva som skal skje. I blant er jeg bestemt og i blant lar jeg dem vinne frem. De skal jo bli egne individ en dag. Men tomme trusler er aldri smart.. Så jeg unngå å si ting som én gang til, fordi jeg vet det lett blir to. Man avleder, gir etter og maser fordi man ønsker ikke å bære den skrikende og gråtende ungen vekk...Men det er nok å grave sin egen grav, og det er veldig lett å tenke riktig i teori, men ofte tøffere å handle riktig i praksis hver eneste gang. 

Lettere å si minutter, tror jeg.. Og har opplevd litt smoothere overganger på den måten, men det er fortsatt protester ofte. 

Anonymkode: ccf2d...cad

Det er ikke det jeg snakker om. Det du gjør hørtes veldig fornuftig ut. Det jeg snakker om er de som sier «5 min til» og så er de 5 minuttene gått og så er det nye «ok, 5 min til» etc. Der barn hele tiden lærer at det mor/far setter som grense alltid er mulig å forhandle. Først late som man setter en grense og så trekke seg ved motstand. 

Å gi barn tid til å fullføre og tid til å forberede seg på en overgang er jo kjempelurt. 

[Puny]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror dette problemet ofte oppstår fordi foreldrene plutselig bestemmer seg for at det er nok. Jeg synes det fungerer mye bedre å være i forkant. "Nå skal vi snart gå, men du rekker 3 turer til." Da innstiller barna seg på det, og er forberedt. 

Jeg har en gutt med adhd, og det fungerer absolutt ikke å brått avslutte leken med "Nå! Vi skal gå NÅ!" 

For å være ærlig liker jeg ikke slikt jeg heller. Om jeg er inne i noe og opptatt med noe kan jeg ikke fordra at min mann for eksempel sier at jeg må komme NÅ, og så roper igjen etter 5 sekunder dersom jeg ikke kommer umiddelbart. Da bør det pokker meg være noe som brenner! 

Synes foreldre som ikke er i forkant, men bruker brått "NÅ skal vi... Nå med en gang!", for så å begynne å kjefte om det ikke skjer straks, skyter seg selv i foten. Det er ufin oppførsel fra foreldre, og tar overhodet ikke hensyn til at barnet er i noe som er gøy eller oppleves viktig, og at de, som oss voksne, liker å få et heads up på at SNART skal noe skje. Kan forberede seg mentalt på det, og være innstilt på det, før kjeftingen begynner. 

Er man i forkant, og klar og tydelig på hvor mange ganger det er igjen, så trenger det ikke bli kjefting. 

Anonymkode: 586f2...e7f

Nei, det er fint å forberede, si dette blir siste tur, eller, ok 3 ganger til, men da må man stå for det når man først har valgt å sette opp en grense, ellers mister man jo poenget med å sette den grensen. Hvorfor gidde å si dette blir siste gang, når alle involverte vet at det blir det ikke? 

[AnonymBruker]

Jeg tror nok kanskje du må ete ordene dine en dag

Det er så fryktelig lett å vite hva som er Pedagogisk Korrekt, men samtidig er det laaaangt ifra like lett å gjennomføre det i praksis, når man er stresset, sliten, og skikkelig, skikkelig, skikkelig lei

Selvsagt vet foreldrene som sier sånt at ja, det Pedagogisk Korrekte er å være konsekvent. 

Det er akkurat det samme som at man vet at å snooze bare fører til at man får mindre søvn, og at man ikke bør gjøre det. Likevel er det sååå deilig å bare trykke på knappen "bare 5 min til" et par-tre ganger, selv om man vet at det man burde gjøre, var å enten stå opp, eller å bare sette klokken 10 min seinere i utgangspunktet. 

Anonymkode: 56a64...cfe

[Puffedama]

Jeg synes heller ikke forberedelser er det samme som å være inkonsekvent Å advare om at leken snart må avsluttes fungerer veldig godt på mine- barn er jo forskjellige så det er ikke sikkert det funker på alle, men å avslutte brått er å be om trøbbel for meg i alle fall. Noe annet blir det jo at du sier "nå skal vi gå", og så ikke går likevel. Eller sier "siste gang" for 6. gang. I barnehagen pleier jeg å gå inn og hilse, be barna om å avslutte det de holder på med, mens jeg går og pakker sekken, henter støvler og slår av en prat med personalet. I løpet av et par-tre minutter er de som oftest ferdig, og de kan kle på seg og gå uten sure miner.

Jeg har mistet mange (kanskje de fleste ) prinsippene mine siden jeg var ung førstegangsmamma for 20 år siden, og har nok på mange måter blitt mindre streng. Men prinsippet om å ikke si noe jeg ikke har tenkt å gjennomføre holder jeg fast ved fremdeles, så godt jeg kan. Både av hensyn til barna, og av hensyn til meg selv. Sier jeg siste gang eller nei til noe, må jeg mene det nok til å gjennomføre selv om det blir skrik og protester.

Selvsagt glipper det her også, det er ikke det! Men jeg prøver virkelig å være mest mulig konsekvent og tror at det har gitt gode resultater- det viktigste er at det er lite krangling rundt slike temaer (avslutting av lek, henting i barnehagen osv), noe som ikke minst er deilig for barna.

Et av de beste rådene jeg har fått på veien, er å aldri si nei hvis du kan si ja. Så jeg sier ikke ofte nei, og da blir det også en litt lettere jobb å være konsekvent de gangene jeg sier nei. Skrekkeksempel har vi i nær omgangskrets, hvor ethvert spørsmål fra ungene ble møtt med:

Nei

Nei

Nei!

Nei!!

NEI!!

… OK, da.

Og det er klart at ungene vet å utnytte det. De har jo lært at masing faktisk funker.

[Million]

Ha-ha, det har jeg faktisk aldri sagt! Jeg har gitt en advarsel, og så er det full stopp.

Har båret en trassig unge som illskriker hjem under armen mange ganger i mitt liv...  No-bullshit-mum kan jeg være om jeg vil.

Men jeg hadde også et barn som når han var liten, var i stort behov av forberedelser. Dette visste vi fra svært tidlig alder. Forberedelser på hva som skjer nå, og hva som skal skje etter dette, og senere i dag. (eller i morgen) Alt dette måtte han forklares i god tid. Sa jeg at nå skal vi skli 5 ganger til på lekeplassen, så går vi hjem, så var det som regel greit, akkurat det. Han måtte bare forberedes, og så få tid til å fordøye det og forberede seg. Kunne for eksempel begynne og telle overdrevent antall ganger han skled; "Det var eeeeeeen, så kommer toooooooo......"

Å ikke forberede den ungen min, og heller bare tre noe uventet over hodet hans (situasjoner) var et bombesikkert krisetilfelle. Da ble det fullt ramaskrik med en gang.

Tror kanskje mange barn trenger den tryggheten å vite hva som skal skje på forhånd. Ikke bare få tredd nye ting over hodet og så skal det skje NÅ, liksom. 

[Puny]

1 time siden, Puffedama skrev:

Jeg synes heller ikke forberedelser er det samme som å være inkonsekvent Å advare om at leken snart må avsluttes fungerer veldig godt på mine- barn er jo forskjellige så det er ikke sikkert det funker på alle, men å avslutte brått er å be om trøbbel for meg i alle fall. Noe annet blir det jo at du sier "nå skal vi gå", og så ikke går likevel. Eller sier "siste gang" for 6. gang. I barnehagen pleier jeg å gå inn og hilse, be barna om å avslutte det de holder på med, mens jeg går og pakker sekken, henter støvler og slår av en prat med personalet. I løpet av et par-tre minutter er de som oftest ferdig, og de kan kle på seg og gå uten sure miner.

Jeg har mistet mange (kanskje de fleste ) prinsippene mine siden jeg var ung førstegangsmamma for 20 år siden, og har nok på mange måter blitt mindre streng. Men prinsippet om å ikke si noe jeg ikke har tenkt å gjennomføre holder jeg fast ved fremdeles, så godt jeg kan. Både av hensyn til barna, og av hensyn til meg selv. Sier jeg siste gang eller nei til noe, må jeg mene det nok til å gjennomføre selv om det blir skrik og protester.

Selvsagt glipper det her også, det er ikke det! Men jeg prøver virkelig å være mest mulig konsekvent og tror at det har gitt gode resultater- det viktigste er at det er lite krangling rundt slike temaer (avslutting av lek, henting i barnehagen osv), noe som ikke minst er deilig for barna.

Et av de beste rådene jeg har fått på veien, er å aldri si nei hvis du kan si ja. Så jeg sier ikke ofte nei, og da blir det også en litt lettere jobb å være konsekvent de gangene jeg sier nei. Skrekkeksempel har vi i nær omgangskrets, hvor ethvert spørsmål fra ungene ble møtt med:

Nei

Nei

Nei!

Nei!!

NEI!!

… OK, da.

Og det er klart at ungene vet å utnytte det. De har jo lært at masing faktisk funker.

Nei. Det er det heller ingen som mener, kanskje jeg utrykte meg klønete i hi. Ja til forberedelse, men når man 6 ganger på rad har sagt at «nå er det siste gang», så er det ikke lenger en forberedelse, men en forhandlingssituasjon. Ungen lærer at når mamma/pappa er streng og setter foten ned, så er det rom for minst 5 turer til på «sklien». 

Jeg sier heller ikke at barn aldri skal kunne forhandle, men da bør man la være å først strengt sette foten ned og bestemme seg for at «nå er det siste gang», for så å gå tilbake på det.