Skjemmer vi virkelig bort barnet vårt?

[AnonymBruker]

Enda en familieferie overstått, og enda mer mas om at vi skjemmer bort barnet vårt. Er nesten så jeg begynner å lure på om de har rett 

Vi har en gutt på 15mnd, som har slitt mye med ørebetennelser og generelt tetthet i bihuler og smerter ifm dette, særlig om nettene. Vi har ved flere anledninger forsøkt å legge ham på eget rom, men det blir så mange oppvåkninger at ingen av oss får nok søvn. Derfor går vi stadig tilbake til samsoving. Når vi samsover, så klarer vi å roe ham før han våkner helt, og det er dermed håp for litt søvn ila natten. Foreldrene mine mener vi er gal som samsover med et så stort barn, og jeg ser et poeng i det, da vi ikke kjenner noen andre som gjør det så lenge. Men det er liksom det som fungerer for oss. Daglig må de påpeke at dette er helt feil, og at han må venne seg til eget rom snart, særlig siden barn nr to er på vei. De mener også at han våkner hyppig pga samsovingen, men sist forsøkte vi eget rom i nesten fire uker, og det var tortur for oss alle. 

Det andre de maser om er at vi lar ham ligge i armkroken vår mens vi synger en sang, til han sovner. Verken far eller jeg ser helt problemet, for han sovner jo ila 5-10min ved at vi gjør det på denne måten. Han er heller ikke låst til oss, besteforeldrene klarer fint å legge ham på samme måte. Er det virkelig vanlig at barn bare legges i sengen og finner søvnen selv? 

Det siste går på mat. Vi lar han spise det vi spiser, og det meste går ned. Men hvis vi gir han en halv skive i hånden feks, så spiser han innmaten men ikke skorpen, og slik er det med mye av maten, det som er til over går på gulvet. Derfor deler vi opp maten hans i mindre biter, for da spiser han som regel opp. Min mor mener han er så stor nå at vi bør slutte å "dulle" med ham på denne måten, og heller irettesette når han leker med maten. Barnehagen sier at også der kaster han ofte det som er til overs rett på gulvet. De har anbefalt å ignorere slik oppførsel enn så lenge, da all oppmerksomhet rundt det vil oppfattes som gøy fra hans side. Men de har selvsagt ikke tid til å skjære opp maten for han ved alle måltider. 

Er selvsagt flere småting de klager over, men dette er det som går igjen daglig. Hvordan har dere andre hatt det med barn i den alderen? Er vi helt på bærtur allerede? 

Anonymkode: a7be4...d28

[AnonymBruker]

Jeg tenker foreldrene deres har litt vel urealistiske forventninger til barn.

Dette høres bare fint ut, og bra. Jeg ser virkelig ikke problemet. Om de maser så ville jeg bedt dem klappe tåten igjen - det dere driver med kalles helt normal kjærlig oppdragelse. Og ungen høres da helt ut som en hvilkensomhelst unge på 15 måneder. Bortsett fra at han ikke er ultrakresen  

Anonymkode: 4e4fe...430

[AnonymBruker]

Det høres ut som om dere gjør det som passer deres barn og deres familie best. Fortsett og gjør det som føles riktig for dere - vil tro dere får et trygt barn! Reflektert over valgene dere har tatt får jeg også intrykk av at dere er. Ville bedt de som kritiserer passe seg selv, og eventuelt vise til forskning. 

Vi samsover enda med barnet på 22 måneder. Har prøvd eget rom over tid i tre runder i vinter, rett og slett for å prøve ut om der gav mer sammenhengende søvn for oss alle. Vi har samme erfaring som dere, alle får mye mer og bedre søvn av å samsove. Barnet her får også det samme som oss å spise, og blir det grising, søling med vilje og tøys ved matbordet ignorerer vi - og roser og har fokus på atferd når det vi synes den er positiv. 

 

Anonymkode: 7f988...44b

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn og fikk dem ganske tidlig. Det er derfor ikke før nå mine venner begynner å få egne barn og spør meg litt om råd innimellom. Det eneste rådet jeg gir er; drit i hva man «burde og skulle», gjør det som gjør dagene best mulig og mest levelige for dere her og nå. Ting går seg som regel til av seg selv!

15 mnd er ingenting! Jeg angrer bare på én ting fra barna mine var små og det var at jeg brukte altfor mye tid på å bekymre meg for hva som var riktig istedenfor å fokusere på hva som var riktig for meg og mine barn.

Jeg kan love deg en ting; barnet ditt kommer ikke til å sove mellom dere til evig tid. Barnet ditt kommer til å finne roen av seg selv etterhvert. Og barnet ditt kommer ikke til å kaste mat på gulvet hele livet.

Kos deg med barnet ditt og drit i dumme kommentarer!

Anonymkode: cee81...bd3

[AnonymBruker]

Slapp av, vi har ikke engang en god grunn, men vi samsover med barnet som er nesten 2 år. Vi har stor seng, så hvorfor ikke.

Folk tar ting for seriøst, gjør det du føler er riktig.

Anonymkode: 28bea...6bf

[AnonymBruker]

Samsovingen skal jeg ikke uttale meg om, gjør det som er best for dere, men det med maten er bare tull! Hvofor skal han få lov til å kaste maten på golvet? Det er ganske enkelt å si nei. Han er så gammel at han skjønner dette. Jobber selv på barnehage, og så klart griser barn på den alder med maten, men de skjønner fort at å hive maten i gulvet er ikke lov. 

Anonymkode: 2940e...f5c

[AnonymBruker]

Vårt barn klarer fint å finne søvnen selv, legges bare i sengen. Har vært sånn så lenge jeg kan huske (etter året). Men ser ikke noe problem i samsoving heller. Men tror jeg ville sluttet å dele opp maten i biter, det er barnet for stort til. 

Anonymkode: 82f9a...cdd

[lille meg...]

Det beste rådet jeg har fått ang søvn er fra helsestasjonen. Jeg samsover sammen med sønnen (22 mnd) på hans rom, slik at far som jobber får sove i fred. Jeg er hjemmeværende og kan ta meg en lur på dagtid når minsten sover. Gutten har hatt store problemer med å finne roen og søvnen og roer seg kun med meg ved siden av.Nevnte dette til helsesøster, og hun oppmuntret til dette, og sa at om dette er det som funker best for vår familie som helhet, så er det det vi skal gjøre nå. 

Ingen annen kan fortelle deg hva som funker best for din familie, finn de løsningene som passer for dere og stå på😊

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dere som familie har funnet en løsning på dette. Og det er ikke noe problem før noen andre mener det er det. Da er det ikke noe problem, for andre enn de andre som mener det er ett problem. Be de passe sine egne saker og fortsett som dere vil- med god samvittighet og inget stress.

Anonymkode: a23c5...ccd

[AnonymBruker]

Å skjemme bort er ikke nødvendigvis et godt ord. Men - jeg ville ønsket at mitt barn la seg og sovnet i egen seng, når det var så stort.

Men det er bare dere som vet om det vil være veldig vanskelig å få dette til, om luftveis-og øreproblemene er konstante eller om dere har en periode nå dere kan øve på dette. Og alle foreldre må få bestemme dette selv.

Men jeg ville prøvd igjen (men ikke mens dere var på påskeferie sammen med andre, det skjønner jeg godt), å lage det hyggelig på rommet hans (med noe som motiverer for å være der og ha eget rom), lese og synge litt og så gå ut.  Vi satte strykebrettet og hele kurven med klær på gangen utenfor juniors rom, vi har aldri før eller siden hatt så fint brettede og strøkne klær som de ukene. Da var vi rett ved og kunne følge ham inn i sengen igjen / gå inn og trøste, mange mange ganger. Mannen min så på seier, stående ved strykebrettet med lav lyd på øret. (Han strøk og brettet også, altså..) 

Med mindre dere ønsker å samsove alle fire når baby kommer, ville jeg gjort dette nå. Det vil bli vanskeligere for ham å lære det når han ser du og baby ligge i sengen.

Og så ville jeg fulgt felles opplegg med barnehagen om spising, kanskje en kombinasjon av ignorering og å fjerne all mat etter han har kastet første skive på gulvet. Men vær konsekvent, og følg rådet om å ikke lage noe styr rundt det. 

Kanskje besteforeldrene hadde roet seg litt hvis dere sa at det er noe dere tar tak i hjemme, men ikke når alle er samlet? 

Anonymkode: 2b0e2...19c

[ViljaH]

Foreldrene dine er alt for opptatt av regler. Gjør det som funker, høres helt fint og vanlig ut. Det er forøvrig veldig vanlig at generasjonen over vil påvirke med det som var rett dengang. Jeg fikk høre at det var bra å la spedbarn skrike, og min mor syntes det var merkelig at jeg ammet så ofte, hun ammet sine barn hver tredje time basta.

[Gjest Albbas]

Nei, det der er ikke å skjemme bort barnet. 

Samsoving er ikke å skjemme bort, det er historisk helt normalt, og ingenting galt med det for de familier som trives med det. 

[AnonymBruker]

Anonymkode: e2912...d49

[AnonymBruker]

I følge helsesøsteren vår er det viktig å lære barnet å finne søvnen selv, legg han døsig men ikke helt våken i sengen når han skal sove. Barn har kortere søvnsykluser og våkner derfor flere ganger per natt, dersom han lærer seg å selv finne søvnen og ikke bli hjulpet i søvn ved feks byssing så vil barnet lære seg å falle tilbake i søvn når han våkner om nettene. Det kommer godt med i årene fremover og er noe det lønner seg å lære de så tidlig som mulig, og er i følge helsestasjonen vår en gave å gi barnet å lære seg det. 

Vedrørende samsoving synes jeg de overreagerer, fungerer det for dere å samsove så gjør dere jo bare det. 

Ved mat så er det jo faktisk viktig at han får lov til å søle litt og grise litt med maten, det er en viktig del av spiseutvikling og å lære seg å bli kjent med og like mat. Så jeg ville ikke irettesatt han for å såkalt leke med maten når han er så liten. 

Anonymkode: 263f8...a83

[Million]

Akkurat det der med å kaste mat på gulvet tolerte ikke jeg. Vi skjemte vel bort gutten vår også på noen områder, men jeg godtok ikke at han skulle sitte og kaste mat på gulvet. Det gjelder å være lynrask, og følge godt med. Man ser det på uttrykket i fjeset, at nå pønsker han på noe "gøy". Følg med på armen, om den går mot munnen eller ut fra stolen eller over hodet for å kaste. Da er det bare å lynkjapt gripe armen rundt håndleddet, si et ordentlig tydelig og strengt NEI, og så tvinge armen ned på tallerkenen, åpne fingrene og slippe maten på tallerkenen. Si tydelig "Maten skal ligge der!" Han kommer IKKE til å like det, men han kommer til å lære av det ganske snart.

Mat skal på tallerken på bordet, ikke på gulvet. Lær det like gjerne tidlig. Men vær konsekvent! Det er viktig at du ikke tillater det av og til fordi du "gir opp" eller ikke gidder der og da. Hver gang, følg nøye med og grip inn. Det funker

Endret 23. april 2019 av Million

[Maleficenta]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enda en familieferie overstått, og enda mer mas om at vi skjemmer bort barnet vårt. Er nesten så jeg begynner å lure på om de har rett 

Vi har en gutt på 15mnd, som har slitt mye med ørebetennelser og generelt tetthet i bihuler og smerter ifm dette, særlig om nettene. Vi har ved flere anledninger forsøkt å legge ham på eget rom, men det blir så mange oppvåkninger at ingen av oss får nok søvn. Derfor går vi stadig tilbake til samsoving. Når vi samsover, så klarer vi å roe ham før han våkner helt, og det er dermed håp for litt søvn ila natten. Foreldrene mine mener vi er gal som samsover med et så stort barn, og jeg ser et poeng i det, da vi ikke kjenner noen andre som gjør det så lenge. Men det er liksom det som fungerer for oss. Daglig må de påpeke at dette er helt feil, og at han må venne seg til eget rom snart, særlig siden barn nr to er på vei. De mener også at han våkner hyppig pga samsovingen, men sist forsøkte vi eget rom i nesten fire uker, og det var tortur for oss alle. 

Det andre de maser om er at vi lar ham ligge i armkroken vår mens vi synger en sang, til han sovner. Verken far eller jeg ser helt problemet, for han sovner jo ila 5-10min ved at vi gjør det på denne måten. Han er heller ikke låst til oss, besteforeldrene klarer fint å legge ham på samme måte. Er det virkelig vanlig at barn bare legges i sengen og finner søvnen selv? 

Det siste går på mat. Vi lar han spise det vi spiser, og det meste går ned. Men hvis vi gir han en halv skive i hånden feks, så spiser han innmaten men ikke skorpen, og slik er det med mye av maten, det som er til over går på gulvet. Derfor deler vi opp maten hans i mindre biter, for da spiser han som regel opp. Min mor mener han er så stor nå at vi bør slutte å "dulle" med ham på denne måten, og heller irettesette når han leker med maten. Barnehagen sier at også der kaster han ofte det som er til overs rett på gulvet. De har anbefalt å ignorere slik oppførsel enn så lenge, da all oppmerksomhet rundt det vil oppfattes som gøy fra hans side. Men de har selvsagt ikke tid til å skjære opp maten for han ved alle måltider. 

Er selvsagt flere småting de klager over, men dette er det som går igjen daglig. Hvordan har dere andre hatt det med barn i den alderen? Er vi helt på bærtur allerede? 

Anonymkode: a7be4...d28

Jeg syns det er helt innafor. Om barnet føler seg tryggest ved å sove sammen med dere og dere syns det fungerer greit så bare fortsett å samsov. Vi gjør det vi også. Har prøvd å la han sove i egen seng men da sover han ikke. 

[altflyter]

Jeg syntes dere høres ut som gode, omsorgsfulle foreldre som gjør det som føles best for dere og barnet deres. Har vært borti mange bortskjemte unger og jeg syntes ikke deres barn høres ut som om han faller inn i den kategorien. 

Det eneste jeg tenker på angående samsovingen er: hva gjør dere når barn nr 2. Kommer? Har dere plass i sengen til to barn? Å starte avvenning med det når det nye søskenet kommer, er ingen god idé med tanke på søskensjalusi og at eldste kan føle seg veldig avvist... Men det er bare en tanke. 

Syntes dere høres ut som gode foreldre 😊

[Maleficenta]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I følge helsesøsteren vår er det viktig å lære barnet å finne søvnen selv, legg han døsig men ikke helt våken i sengen når han skal sove. Barn har kortere søvnsykluser og våkner derfor flere ganger per natt, dersom han lærer seg å selv finne søvnen og ikke bli hjulpet i søvn ved feks byssing så vil barnet lære seg å falle tilbake i søvn når han våkner om nettene. Det kommer godt med i årene fremover og er noe det lønner seg å lære de så tidlig som mulig, og er i følge helsestasjonen vår en gave å gi barnet å lære seg det. 

Vedrørende samsoving synes jeg de overreagerer, fungerer det for dere å samsove så gjør dere jo bare det. 

Ved mat så er det jo faktisk viktig at han får lov til å søle litt og grise litt med maten, det er en viktig del av spiseutvikling og å lære seg å bli kjent med og like mat. Så jeg ville ikke irettesatt han for å såkalt leke med maten når han er så liten. 

Anonymkode: 263f8...a83

Hvis vi skulle venta til ungen var døsig før vi la han, måtte vi venta til kl 22

[Rucula]

Ungen min er straks 19 mnd...

Hun kommer over i senga vår natt

Hun spiser oppdelt mat

Hun kaster mat på gulvet..

Null stress

[AnonymBruker]

Hvis dine foreldre mener trygghet og omsorg er å skjemme bort barnet så sier det mer om dem.

Anonymkode: 9b649...6e2