AnonymBruker Skrevet 23. april 2019 #1 Skrevet 23. april 2019 Jeg er ei jente på snart 35 år, og jo eldre jeg blir jo mindre behov kjenner jeg på for å få egne barn. Er det flere som har det sånn? Jeg trodde jeg med tiden skulle få mer lyst på barn med tanke på at tiden renner ut. Før i tiden tenkte jeg alltid at jeg skulle ha barn, men det har aldri vært noe jeg har følt veldig sterkt for. Jeg er derimot helt avhengig av å ha dyr, og føler at jeg passer bedre til å ha hund enn egne barn. Moren min nevnte her om dagen at jeg som liten aldri brydde meg noe særlig om dukker, jeg ville bare ha kosebamser, helst hunder. Vet ikke om dette kan ha en sammenheng med tankene mine nå, men det var et sammentreff føler jeg. Grunnen til at jeg stusser over dette er at jeg er redd for å sitte der som en gammel dame og angre på at jeg aldri ble mamma.. Jeg er riktignok singel, men i dagens samfunn er ikke det noe hinder (København er ikke langt unna..) Anonymkode: 90cad...9b4 3
AnonymBruker Skrevet 23. april 2019 #2 Skrevet 23. april 2019 Så ikke få barn da. Hva vil du at folk skal skrive, at de føler med deg? Anonymkode: 532ac...2d6 10
AnonymBruker Skrevet 23. april 2019 #3 Skrevet 23. april 2019 Du er en dame på snart 35... Anonymkode: 1d906...371 46
AnonymBruker Skrevet 23. april 2019 #4 Skrevet 23. april 2019 Hvis du har vært i forhold der barn har vært en mulighet og du aldri har kjent på lysten, så ville jeg stolt på instinktene dine. Anonymkode: abbb7...2b4 13
AnonymBruker Skrevet 23. april 2019 #5 Skrevet 23. april 2019 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du er en dame på snart 35... Anonymkode: 1d906...371 Hehe, takk ❤️ Jeg føler jeg aldri blir eldre nemlig 😂😂😂 Anonymkode: 90cad...9b4 5
AnonymBruker Skrevet 23. april 2019 #6 Skrevet 23. april 2019 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Hvis du har vært i forhold der barn har vært en mulighet og du aldri har kjent på lysten, så ville jeg stolt på instinktene dine. Anonymkode: abbb7...2b4 Jeg har vært singel det meste av livet pga feil valg av menn i de opptatte periodene. Men du sier nok noe der ja.. Og som jeg nevnte i hi så er det jo ingen hindring å bli mamma som singel i dag. Husker da jeg var yngre og sa at jeg ønsket meg barn, det føltes aldri som et sterkt ønske.. Anonymkode: 90cad...9b4
AnonymBruker Skrevet 23. april 2019 #7 Skrevet 23. april 2019 Ikke noe galt i å ikke få barn. Det blir klima og flyktningekrise som igjen fører til uroligheter og kanskje krig. Ikke sikkert barna får noe godt liv. Anonymkode: 7840c...e07 10
AnonymBruker Skrevet 23. april 2019 #8 Skrevet 23. april 2019 En helt ærlig sak å ikke ønske barn, og mtp det du skriver ang å bli gammel å.sitte alene, du har ingen garanti for at det ikke skjer fordinol du evt får barn. Anonymkode: 43f09...db8 3
AnonymBruker Skrevet 23. april 2019 #9 Skrevet 23. april 2019 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: En helt ærlig sak å ikke ønske barn, og mtp det du skriver ang å bli gammel å.sitte alene, du har ingen garanti for at det ikke skjer fordinol du evt får barn. Anonymkode: 43f09...db8 *fordi om Anonymkode: 43f09...db8
AnonymBruker Skrevet 23. april 2019 #10 Skrevet 23. april 2019 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Du er en dame på snart 35... Anonymkode: 1d906...371 Man er vel akkurat det man vil 😁 Anonymkode: b595b...889 5
AnonymBruker Skrevet 23. april 2019 #11 Skrevet 23. april 2019 Jeg kjenner igjen det!! Har hele livet tenkt at barn var meningen med livet, men nå som jeg er over 30 og flere venner har fått barn, så syns jeg bare ikke det virker så gøy 😕 Jeg liker jo å slappe av, kose meg, ha fritid, sove, trene når jeg vil, dra på ferie når og hvor jeg vil (helst hotel uten barn), ha orden på tingene mine, bruke lang tid på helgemorgenen med mannen min der vi har sex og drikker kaffe i sengen. Barna til vennene mine er søte nok, de, men de er også masete, krevende og kjedelige. Det går ikke an å ha en samtale med foreldrene uten at barna forstyrrer og foreldrene lar dem forstyrre. Oftest tenker jeg «takk Gud for at det ikke er jeg som må håndtere dette tullet». Jeg har nok hatt et romantisk bilde av det å ha barn, men når jeg ser realiteten, så ligner det mer et mareritt. Mens andre ganger tenker jeg på hvor fantastisk det hadde vært å ha en blanding av meg og min elskede mann, hvor flott mannen min skulle vært som pappa, hvor mye jeg skulle elsket dette vesenet, alle ting vi skulle gjort sammen og hva vi kunne lært dem. Og så tenker jeg at det er mindre ansvar med en hund. Sånn går tankene frem og tilbake, så vi har bestemt oss for å vente litt. Livet uten barn kan nok være fantastisk og ofte lurer jeg på om alle de som får barn gjør det fordi de virkelig vil, eller om det er fordi det er normen. Anonymkode: 652f8...38a 15
Daria Skrevet 23. april 2019 #12 Skrevet 23. april 2019 Jeg er snart 39 og har kjent på akkuat det samme - i stedet for at den biologiske klokken har tikket høyere og mer intenst med åene, som alle har forventet at den skulle, har den sakket av og stoppet. Da jeg var 25 hadde jeg veldig lyst på barn, men det ble aldri aktuelt, og nå har jeg et meningsfylt liv uten barn, jeg føler ikke at jeg savner eller mangler noe. Jeg sørger heller for å holde meg populær hos niese og nevø, så de kommer og besøker meg nå jeg blir gammel 7
Daria Skrevet 23. april 2019 #13 Skrevet 23. april 2019 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har hele livet tenkt at barn var meningen med livet, men nå som jeg er over 30 og flere venner har fått barn, så syns jeg bare ikke det virker så gøy 😕 Jeg liker jo å slappe av, kose meg, ha fritid, sove, trene når jeg vil, dra på ferie når og hvor jeg vil (helst hotel uten barn), ha orden på tingene mine, bruke lang tid på helgemorgenen med mannen min der vi har sex og drikker kaffe i sengen. Barna til vennene mine er søte nok, de, men de er også masete, krevende og kjedelige. Det går ikke an å ha en samtale med foreldrene uten at barna forstyrrer og foreldrene lar dem forstyrre. Oftest tenker jeg «takk Gud for at det ikke er jeg som må håndtere dette tullet». Jeg har nok hatt et romantisk bilde av det å ha barn, men når jeg ser realiteten, så ligner det mer et mareritt. Høres kjent ut 3
AnonymBruker Skrevet 23. april 2019 #14 Skrevet 23. april 2019 Så godt å høre at det er flere som har det sånn! Til og med en som er sammen med drømmemannen tenker omtrent som meg. Med eksen kom tanken på barn bare fordi han ønsket seg, men for meg ble det mer som et offer. Skal sies at helsa mi har aldri vært helt på topp, og kommer heller ikke til å bli det fordi jeg alltid tar inn følelser og plager fra andre mennesker og er ekstremt sensitiv. Men kanskje min rolle her i verden er å være mamma til en på 4 bein 🐾 Anonymkode: 90cad...9b4 1
AnonymBruker Skrevet 23. april 2019 #15 Skrevet 23. april 2019 Jeg fikk aha opplevelsen da jeg var 27, at livet kan være helt greit uten barn og jeg trenger ikke bry meg om hva andre tror og tenker om det. Livet kan fylles med så mangt Er 34 år nå og lykkelig barnefri. Anonymkode: 61b66...9b2 5
AnonymBruker Skrevet 23. april 2019 #16 Skrevet 23. april 2019 Det er kanskje allerede forsent å få barn, så kanskje kropp og hode spiller på lag hos deg. Da kan du jo slå deg til ro med det. Syns sammenligningen din med dukker og hunder var litt rar. En hund er da mer likt et menneskebarn, i form av at det trenger omsorg, pleie og kjærlighet. En dukke er jo bare et livløst objekt. Syns det vitner om at du hadde sunt utviklet morsinstinkt hele veien, jeg da. Anonymkode: 62803...623 1
AnonymBruker Skrevet 23. april 2019 #17 Skrevet 23. april 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Det er kanskje allerede forsent å få barn, så kanskje kropp og hode spiller på lag hos deg. Da kan du jo slå deg til ro med det. Syns sammenligningen din med dukker og hunder var litt rar. En hund er da mer likt et menneskebarn, i form av at det trenger omsorg, pleie og kjærlighet. En dukke er jo bare et livløst objekt. Syns det vitner om at du hadde sunt utviklet morsinstinkt hele veien, jeg da. Anonymkode: 62803...623 Det med bamser og dukker var bare en tanke jeg hadde. Og det var bamsehunder jeg hadde som liten jeg mente da, ikke ekte hunder. Jeg fikk min første hund da jeg var 22. De fleste barn har fantasi nok til å tenke seg dukkene som levende 😉 Gynekologen sa for et par måneder siden at jeg var veldig fruktbar etter det han så, og moren min hadde sein overgang. Og kroppen min fungerer bedre nå enn på de siste 10 årene.. Anonymkode: 90cad...9b4
AnonymBruker Skrevet 23. april 2019 #18 Skrevet 23. april 2019 Skjønner hva du mener. Er selv 28 og er faktisk usikker på om jeg VIL ha barn eller om tanken på barn bare har vært der fordi det er forventet. Samboer er heller ikke den som har størst behov for barn så jeg tror nok vi hadde klart oss godt uten. Jeg elsker å drøye tiden i helgene, bruke penger på reiser og fine ting, sitte en hel dag å slappe av med serier og strikking bare fordi jeg kan. Anonymkode: 4b770...918 1
AnonymBruker Skrevet 23. april 2019 #19 Skrevet 23. april 2019 Jo mer jeg leser av svarene deres jo mer skjønner jeg at jeg tidligere trodde jeg ville ha barn fordi det er forventet.. Jeg er et utpreget omsorgsmenneske, men har funnet ut at det er dyr som skal få omsorgen og morsinstinktet mitt 🐾❤️ Anonymkode: 90cad...9b4 2
AnonymBruker Skrevet 23. april 2019 #20 Skrevet 23. april 2019 Tror det også har med dalende hormonnivå å gjøre. Er ikke sikkert du er fruktbar nå lengre, da man er steril ca 10 år før man mister mensen. Så jeg hadde nok lagt barneønsker på hylla da ja. Anonymkode: a93d9...63a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå