Når en forelder vil flytte bort fra barna ved delt omsorg.

[AnonymBruker]

Noen som har erfaring i en omvendt situasjon? Vanligvis er jo krangler mellom foreldre at begge vil ha mest mulig tid med barnet. Nå er jeg i en situasjon hvor den andre foreldren vil flytte bort fra datteren vår og gå fra en 50/50 ordning til at barnet er hos meg 100%, med kun noe ferie samvær grunnet reisevei. Ordningen fungerer helt smertefritt slik den er i dag og har gjort deg i flere år.

Datteren min tar det fryktelig tungt og ønsker så klart ikke det. Har noen vært i tilsvarende situasjon? 

Anonymkode: 3d216...c67

[Rotemor]

Jeg vet ikke helt hva du er ute etter her. Mange har jo vært i den situasjonen å bli sviktet av noen.

Det viktigste er vel at barnet får anledning til virkelig å snakke ut og bearbeide sorgen over det hun sannsynligvis føler som er svik.

Du skriver ikke hvor gammelt barnet er.

[pompdelux]

Ja.. og verken du eller barnet får gjort så mye med det.

dere må jo bare gjøre det beste ut av det da.

Far flyttet vekk x 2, 1,5 time unna i ulike retninger.

Barna hadde helgesamvær annenhver helg, og han tok de med seg ut på noe når han ønsket i tillegg. I tillegg ferier.

Han sto for kjøringen siden han var den som valgte flytte langt unna 😛

Endret 24. april 2019 av pompdelux

[AnonymBruker]

Det har dessverre vært vanlig blant mine venninner med skilte foreldre. Faren finner ny damer og flytter langt unna for å starte et nytt liv med henne. Lar alt ansvar ligge igjen hos mor og gir barna problemer med tillit når de blir eldre. Dessverre en klassiker i min vennekrets

Anonymkode: e3468...468

[AnonymBruker]

TS her

takk for svar. Men er det virkelig greit å flytte fra barnet sitt på den måten og ta det som en selvfølge at den andre endrer livet sitt for et 100% ansvar hva der innebærer av andre etablere mønstre som jobb bla. Kan man prøve å nekte den andre å flytte?

Anonymkode: 3d216...c67

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her

takk for svar. Men er det virkelig greit å flytte fra barnet sitt på den måten og ta det som en selvfølge at den andre endrer livet sitt for et 100% ansvar hva der innebærer av andre etablere mønstre som jobb bla. Kan man prøve å nekte den andre å flytte?

Anonymkode: 3d216...c67

Det er jo absolutt ikke greit, det sier seg selv. Men det finnes ingen regler som hindrer han i å være en drittsekk.. 

Anonymkode: f06de...ae1

[matrobot]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men er det virkelig greit å flytte fra barnet sitt på den måten og ta det som en selvfølge at den andre endrer livet sitt for et 100% ansvar hva der innebærer av andre etablere mønstre som jobb bla. Kan man prøve å nekte den andre å flytte?

Det er selvsagt ikke greit. Jeg har opplevd det samme. Fra 50-50 til 80-20 (og barna er trolig snart 100% hos meg).

Du må snakke med ham om det. Hva med barnebidrag? Er han klar over at han må betale nå som han overlater barnet 100% til deg?

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her

takk for svar. Men er det virkelig greit å flytte fra barnet sitt på den måten og ta det som en selvfølge at den andre endrer livet sitt for et 100% ansvar hva der innebærer av andre etablere mønstre som jobb bla. Kan man prøve å nekte den andre å flytte?

Anonymkode: 3d216...c67

Så største problemet er at du ikke vil ha barnet 100%, for da må du endre ditt liv? 

Stakkars unge. 

Anonymkode: 1e38f...fb4

[Mann1979]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Så største problemet er at du ikke vil ha barnet 100%, for da må du endre ditt liv? 

Stakkars unge. 

Anonymkode: 1e38f...fb4

Tenkte det samme.

[Rotemor]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her

takk for svar. Men er det virkelig greit å flytte fra barnet sitt på den måten og ta det som en selvfølge at den andre endrer livet sitt for et 100% ansvar hva der innebærer av andre etablere mønstre som jobb bla. Kan man prøve å nekte den andre å flytte?

Anonymkode: 3d216...c67

Det er knapt vits å diskutere det med han. Du bestemmer ikke hvor han skal bo. Selv om han svikter sine forpliktelser så er du nødt til å ta dine.

Du må tilpasse jobb og fritid så godt du kan på egenhånd og med hjelp av nettverk. Det er ditt lodd.

Surt og sant.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så største problemet er at du ikke vil ha barnet 100%, for da må du endre ditt liv? 

Stakkars unge. 

Anonymkode: 1e38f...fb4

 

6 minutter siden, Mann1979 skrev:

Tenkte det samme.

Altså, hva er galt med dere som kommer med slike svar?

Tviler sterkt på at TS mangler ansvarsfølelse eller ikke elsker og prioriterer barnet sitt. Poenget er at det er beintøft å være 100% alene med barn, og det er utrolig vanskelig logistisk om man f.eks. jobber i et yrke med skiftordninger som man har lagt opp etter 50/50-ordning. Og ikke minst: det er forbanna stygt og utilgivelig av en pappa å forlate barnet sitt på den måten. Et barn som ifølge TS tar dette utrolig tungt.

Men sånn er det alltid på KG. Far kan drite totalt i ungen sin, og likevel er det mor som får kritikk, nedlatende svar og beskyldninger om å ikke "ta ansvar". 

Anonymkode: efd3d...ba1

[AnonymBruker]

Ts her, takk for svar.

selvfølgelig skal barnet få være 100% hos meg og tvil ikke på at barnet aldri skal føle noe annet heller men jeg provoseres av at den andre forelderen kan velge kjærligheten over barnet sitt og ta det som en selvfølge at jeg stiller. Og ja jeg ser meg nødt til å bytte jobb. Spørsmålet er om jeg har noen påvirkning på dette? Hvis jeg sier nei, vil jeg kunne det? Og hvis det går så vil jo barnet mitt beholde begge foreldrene i livet sitt slik det er nå og det er min største motivasjon, jeg vil ikke at barnet mitt skal oppleve å bli valgt bort og kjenne på savn og sorg. 

Anonymkode: 3d216...c67

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her, takk for svar.

selvfølgelig skal barnet få være 100% hos meg og tvil ikke på at barnet aldri skal føle noe annet heller men jeg provoseres av at den andre forelderen kan velge kjærligheten over barnet sitt og ta det som en selvfølge at jeg stiller. Og ja jeg ser meg nødt til å bytte jobb. Spørsmålet er om jeg har noen påvirkning på dette? Hvis jeg sier nei, vil jeg kunne det? Og hvis det går så vil jo barnet mitt beholde begge foreldrene i livet sitt slik det er nå og det er min største motivasjon, jeg vil ikke at barnet mitt skal oppleve å bli valgt bort og kjenne på savn og sorg. 

Anonymkode: 3d216...c67

Du kan desverre ikke nekte noen å flytte fra sine egne barn, som igjen vil medføre mindre samvær.

Du kan si til han at dattere mister en viktig person i sitt liv, at hun føler seg sviktet av han. Du må spille på samvittigheten hans, og hvis han ikke har det, kan du prøve på den økonomiske biten. Han blir jo bidragspliktig ved så lite samvær.

Anonymkode: 4708c...4a8

[Rotemor]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her, takk for svar.

selvfølgelig skal barnet få være 100% hos meg og tvil ikke på at barnet aldri skal føle noe annet heller men jeg provoseres av at den andre forelderen kan velge kjærligheten over barnet sitt og ta det som en selvfølge at jeg stiller. Og ja jeg ser meg nødt til å bytte jobb. Spørsmålet er om jeg har noen påvirkning på dette? Hvis jeg sier nei, vil jeg kunne det? Og hvis det går så vil jo barnet mitt beholde begge foreldrene i livet sitt slik det er nå og det er min største motivasjon, jeg vil ikke at barnet mitt skal oppleve å bli valgt bort og kjenne på savn og sorg. 

Anonymkode: 3d216...c67

Jeg forstår fortvilelsen og ønske om å stoppe ham, men det finnes ingenting du kan gjøre. Han kan, som sagt, flytte hvor han vil.  

[regine]

Den forelder som ønsker å flytte, tross 50/50 ordning, kan neppe stoppes. Men, det er faktisk ikke TS som skal ta ansvaret om å forklare barnet hvorfor den andre flytter! 

Du, TS, må gi klar beskjed til den andre om at vedk MÅ snakke ordentlig m barnet. Og du må svare barnet på samme vis, dvs at du forstår barnets fortvilelse, men at hun må spørre den andre om hvorfor, fordi det har ikke du noe svar på.

[AnonymBruker]

Med du kan prøve overfor han å sette deg på bakbena at du ikke kan ha henne 100%, han må ta sine 50% og ta ansvar for sin del. Mødre har ikke mer ansvar enn far i 2019. Ta kontakt med barnevern og familiekontor, gjør det litt vanskelig for han. 

Sånn jeg forstår deg er du 100% parat til å ta ansvaret for henne alene, og det hadde jeg vært også m noe slik skjedde. Men hadde som sagt ikke latt det være noe enkelt valg for han. Nettopp fordi jeg vil mitt barns beste, nemlig to foreldre ❤️

Anonymkode: 78916...04a

[Rotemor]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med du kan prøve overfor han å sette deg på bakbena at du ikke kan ha henne 100%, han må ta sine 50% og ta ansvar for sin del. Mødre har ikke mer ansvar enn far i 2019. Ta kontakt med barnevern og familiekontor, gjør det litt vanskelig for han. 

Sånn jeg forstår deg er du 100% parat til å ta ansvaret for henne alene, og det hadde jeg vært også m noe slik skjedde. Men hadde som sagt ikke latt det være noe enkelt valg for han. Nettopp fordi jeg vil mitt barns beste, nemlig to foreldre ❤️

Anonymkode: 78916...04a

Nei, alvorlig talt. Dette er elendige råd som bare skaper konflikt. Det er ikke om å gjøre å skape en fiende-som er det eneste du oppnår.

Barnevernet har ingenting med dette å gjøre! Hva skal familieterapeuten si?? Han bestemmer over seg selv.

Men jeg er helt enig med @regine at det er han som skal snakke med barnet og forklare sine valg herfra til evigheten. Jeg har opplevd det selv; at far totalt svikter. Jeg har aldri forsøkt å forklare barna hvorfor. 

[AnonymBruker]

Det er like uakseptabelt som at mange mødrer gjør det motsatte forskjellen er at de er mor så da er det greit at de gjør akkurat hva de vil.

Anonymkode: 85f85...589

[Gjest O.G.]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er like uakseptabelt som at mange mødrer gjør det motsatte forskjellen er at de er mor så da er det greit at de gjør akkurat hva de vil.

Anonymkode: 85f85...589

Har du bevis for påstanden?

[Rotemor]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er like uakseptabelt som at mange mødrer gjør det motsatte forskjellen er at de er mor så da er det greit at de gjør akkurat hva de vil.

Anonymkode: 85f85...589

 Nei. I dette eksempelet så kunne ikke mor flyttet med barnet uten videre. Ikke bland kortene ut av bitterhet.

Endret 24. april 2019 av Rotemor