Gjest Anonymous Skrevet 21. april 2005 #1 Skrevet 21. april 2005 Jeg vet ikke om dette er rett forum, men det får så være. Det har seg slik at jeg bor på helt feil plass. Jeg flyttet hit for noen år siden, pga en mann. Forholdet tok slutt, og nå bor jeg igjen her alene med et barn. Hun er veldig knyttet til plassen. Alle vennene sine har hun her, skolen, fritidsaktiviteter. Hun har ikke noe lyst til å flytte, og det er det som er grunnen til at jeg bor her. Jeg har jobb som jeg stortrives i. Jeg har venner. Det er ikke det. Jeg lengter bare så veldig hjem.. . Jeg tenker på det hver dag. Jeg trives ikke her. Jeg er bymenneske og bor nå på landet. Nettverket mitt er så lite her, har ikke noe frihet i det hele tatt føler jeg. Men jeg kan jo ikke bare flytte fra alt heller. Har ikke noen jobb å gå til, kan jo bo midlertidig hos foreldre, men det går jo ikke over tid...
Gjest Anonymous Skrevet 21. april 2005 #2 Skrevet 21. april 2005 Jeg vet ikke om dette er rett forum, men det får så være. Det har seg slik at jeg bor på helt feil plass. Jeg flyttet hit for noen år siden, pga en mann. Forholdet tok slutt, og nå bor jeg igjen her alene med et barn. Hun er veldig knyttet til plassen. Alle vennene sine har hun her, skolen, fritidsaktiviteter. Hun har ikke noe lyst til å flytte, og det er det som er grunnen til at jeg bor her. Jeg har jobb som jeg stortrives i. Jeg har venner. Det er ikke det. Jeg lengter bare så veldig hjem.. . Jeg tenker på det hver dag. Jeg trives ikke her. Jeg er bymenneske og bor nå på landet. Nettverket mitt er så lite her, har ikke noe frihet i det hele tatt føler jeg. Men jeg kan jo ikke bare flytte fra alt heller. Har ikke noen jobb å gå til, kan jo bo midlertidig hos foreldre, men det går jo ikke over tid... Bor du midlertidig hos foreldrene dine så er jo ikke det noe mer enn midlertidig. Jo yngre barna er jo lettere finner de nye venner når dere flytter så jeg hadde flyttet så fort som mulig.
Gjest Anonymous Skrevet 21. april 2005 #3 Skrevet 21. april 2005 Dette hendte meg for noen år siden også. etter skillsmisse sto jeg ribbet alene tilbake med barn. Ingen nettverk og lengtet hjem. skulle jeg flytte, måtte det skje da når barna var små. vi flyttet midt i ferien. Slik fikk barnet noen uker på å bli kjent i boområdet vi skulle flytte. Ble kjent med nabounger osv. Bodde hos foreldrene mine 2 mnd. Jeg kjøpte leilighet før jeg flyttet.
Gjest Anonymous Skrevet 21. april 2005 #4 Skrevet 21. april 2005 Dette hendte meg for noen år siden også. etter skillsmisse sto jeg ribbet alene tilbake med barn. Ingen nettverk og lengtet hjem. skulle jeg flytte, måtte det skje da når barna var små. vi flyttet midt i ferien. Slik fikk barnet noen uker på å bli kjent i boområdet vi skulle flytte. Ble kjent med nabounger osv. Bodde hos foreldrene mine 2 mnd. Jeg kjøpte leilighet før jeg flyttet. Datteren min går i 3. klasse. Jeg tror jeg må bli her. Har ikke hjerte til å rive henne opp fra det hun har her. I kveld har jeg tenkt og tenkt. Jeg har en del ting jeg kan gjøre for å trives bedre. Jeg skal forsøke å få orden på en del av disse tingene.
Gjest gjesten Skrevet 22. april 2005 #5 Skrevet 22. april 2005 Selv var jeg barnet som måtte flytte med mor fra et sted til et annet og finne nye venner. Da var jeg nesten 13 år gammel. Der og da lagde jeg skikkelig huskestue, men ser jo i etterkant at ting ordnet seg og ikke tok det lang tid heller. Min mor fikk det selv bedre og det smittet jo over på meg også . Synes du skal sette deg ned og vurdere de positive og negative sidene med begge steder og hvilke konsekvenser det vil gi deg og ditt barn. Unger tilpasser seg fort og veldig mye selv om det ikke oppleves slik når ungen setter seg imot.
Gjest gjest3678 Skrevet 22. april 2005 #6 Skrevet 22. april 2005 Dessuten tror jeg barn også blir farget av sine omgivelser, så om de er negative så vil barnet også bli det.
smidja Skrevet 22. april 2005 #7 Skrevet 22. april 2005 De er jo ikke så gammel når de går i 3. klasse. De tilpasser seg veldig fort i den alderen der. Og man har bare et liv vet du, kan ikke bo et sted hvor man mistrives og ikke har det noe bra. Synes det var smart å gjøre som en annen her inne sa, flytte i ferien, så får hun tid til å bli litt kjent før skolen begynner igjen. Og det er nok enklere å begynne i ny klasse fra sommerferien, enn midt i et skoleår.
Gjest Anonymous Skrevet 22. april 2005 #8 Skrevet 22. april 2005 De er jo ikke så gammel når de går i 3. klasse. De tilpasser seg veldig fort i den alderen der. Og man har bare et liv vet du' date=' kan ikke bo et sted hvor man mistrives og ikke har det noe bra.[/quote'] Jeg er helt enig med Smidja. Du har bare et liv. Barn tilpasser seg. Om hun går i tredjeklasse er tiden for å flytte bra, men du må ikke vente og gruble til hun går i 6 klasse fordi da kan det være for sent! Jeg vet godt hvordan du føler deg, vi har blitt på dette stedet bla. på grunn av min datters skole og hennes venner, men vi blir ikke her for alltid, men jeg skal passe på å flytte fær hun går i 5-6 klasse for da blir det enda vanskeligere.
Gjest Anonymous Skrevet 22. april 2005 #9 Skrevet 22. april 2005 Fikk akkurat vite at den gamle jobben min kanskje blir ledig. Det må jo være et tegn? Jeg søker jobber hjemme nå. Jo mer jeg tenker på det jo riktigere blir det å flytte hjem.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå