Gjest C'est Skrevet 22. april 2019 #1 Skrevet 22. april 2019 Hei! Jeg har havnet i en situasjon jeg ikke ønsker å være i. Jeg har avsluttet forholdet med kjæresten. Min sønn har kjent han i ett år. Vi har vært sammen og kjent en del lenger, men siden mitt barn har kjent han rundt et år, er det det jeg fokuserer på. Vi har hatt et avstandsforhold, hvor vi har vært sammen typ annenhver helg og med et par ferier i løpet av året. Han kommer ikke på besøk mer, og jeg merker jeg sliter med tanken på hvordan min sønn vil reagere på dette. De hadde fått en god relasjon og jeg trenger råd fra noen som har vært i liknende situasjon. Hvordan gjør jeg dette? Til informasjon har jeg barnet alene, så ingen far i bildet.
Handful Skrevet 22. april 2019 #2 Skrevet 22. april 2019 (endret) Jeg har ikke personlig erfaring med brudd og barn, men erfaring med å snakke med barn om vanskelige ting. Vær mest mulig ærlig på et nivå barnet kan forstå. Fortell at dere ikke skal være kjærester lenger og at det for voksne ikke er naturlig å treffes lenger da. Fortell at dere begge fortsatt er like glad i han, og at han er uten skyld i bruddet. Vil forresten tro at foreldrerådet kanskje har en podcast om temaet. Endret 22. april 2019 av Handful Kom nær knappen for tidlig
AnonymBruker Skrevet 22. april 2019 #3 Skrevet 22. april 2019 Spør sønnen din etter ham? Anonymkode: 3e288...d5e
Gjest C'est Skrevet 22. april 2019 #4 Skrevet 22. april 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Spør sønnen din etter ham? Anonymkode: 3e288...d5e Han snakker om han og spør om når han kommer tilbake.
Gjest C'est Skrevet 22. april 2019 #5 Skrevet 22. april 2019 15 minutter siden, Handful skrev: Jeg har ikke personlig erfaring med brudd og barn, men erfaring med å snakke med barn om vanskelige ting. Vær mest mulig ærlig på et nivå barnet kan forstå. Fortell at dere ikke skal være kjærester lenger og at det for voksne ikke er naturlig å treffes lenger da. Fortell at dere begge fortsatt er like glad i han, og at han er uten skyld i bruddet. Vil forresten tro at foreldrerådet kanskje har en podcast om temaet. Takk for råd. Føler det veldig synd at det ble slik, med tanke på at det er barn i bildet. Han er også glad i min sønn, så synes det er sårt for hans del også i dette. Med tanke på barnets alder, forstår jeg jo at han vil bli glemt etter hvert, men du har kanskje rett i at barn forstår mer enn man tror.
AnonymBruker Skrevet 22. april 2019 #6 Skrevet 22. april 2019 Man kan aldri garantere slike ting dessverre... Bare vær ærlig og hold det enkelt ❤️ Anonymkode: 3e288...d5e 1
Gjest C'est Skrevet 22. april 2019 #7 Skrevet 22. april 2019 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Man kan aldri garantere slike ting dessverre... Bare vær ærlig og hold det enkelt ❤️ Anonymkode: 3e288...d5e Dessverre kan man ikke det. Veldig glad for de fine månedene. Tok en sjanse og fikk mye fint ut av tiden.
AnonymBruker Skrevet 22. april 2019 #8 Skrevet 22. april 2019 Bare si sannheten, mange barn har vill fantasi og ofte kan fantasien overgå virkeligheten. Bedre å være ærlig. Anonymkode: 946f2...688 2
atropos Skrevet 22. april 2019 #9 Skrevet 22. april 2019 Bare si at dere ikke er kjærester mer. Eller at dere ikke er venner mer hvis det er lettere for han å forstå. Hvis han synes det er dumt, så bekreft følelsen, men trygg han også på at du er der for han og at dere har det fint sammen. Han er tre og denne kjæresten er nok fort glemt. (Hilsen ei som hadde en alenemor da hun vokste opp. Mange kjærester jeg har sett på gamle bilder, men som jeg ikke husker oppigjennom) 2
Rotemor Skrevet 22. april 2019 #10 Skrevet 22. april 2019 Hold det enkelt. Han glemmer etterhvert. Jeg er imot at man skal si at man «ikke er kjærester lenger» ettersom man legger føringer for at noe er trist. Der trenger ikke han å vite. En på tre skjønner ikke rekkevidden av kjæreste uansett. Det bedre å la det dabbe av. 1
AnonymBruker Skrevet 22. april 2019 #11 Skrevet 22. april 2019 9 minutter siden, Rotemor skrev: Hold det enkelt. Han glemmer etterhvert. Jeg er imot at man skal si at man «ikke er kjærester lenger» ettersom man legger føringer for at noe er trist. Der trenger ikke han å vite. En på tre skjønner ikke rekkevidden av kjæreste uansett. Det bedre å la det dabbe av. Det er ikke å legge føringer, det er sannheten. Det viktige er måten det gjøres på, der det viktige er at barnet ikke føler ansvar, skyld, svik. Normaliser det så langt du kan, ts. Ikke gjør det til noe nødvendigvis trist for barnet (føringer), selv om det er trist for deg Anonymkode: fca66...5c7 2
AnonymBruker Skrevet 23. april 2019 #13 Skrevet 23. april 2019 I og med at sønnen din spør når han kommer, kan du f.eks svare: 'Han kommer ikke til å komme på besøk igjen. Vi er ikke kjærester lenger, og når voksne ikke er kjærester lenger er det vanlig at voksne ikke besøker hverandre mer.' Hvis han gir uttrykk for at det er trist: 'Det skjønner jeg at du synes, du likte jo godt å være sammen med ham.' Nøktern ærlighet og bekreftelse på følelser barnet uttrykker. Hvis han spør hvorfor, er det ikke nødvendig å utdype mer enn 'av og til så blir det bare sånn'. Anonymkode: 42776...a2e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå