Er det kjedelig med sjenerte mennesker?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg lurer på om dere synes sjenerte mennesker er kjedelige og ikke ønsker å bli kjent med dem?

Har dere erfaringer med dem nå snakker jeg både vennskap og kjærest. Kan de bli en av de beste folka du kjenner om du er tålmodig? 

Jeg har erfart at jeg blir så godt kjent med mennesker som er sjenerte, bare jeg er tålmodig. En jente på vg2 var så sjenert, men etter en stund var hun den smarteste, hjelpsomme og morsomste.

 

Anonymkode: 789f9...1aa

[AnonymBruker]

ja jeg er det selv, og ja jeg synes sjenerte er kjedelig. 
Det er turn off, det er liksom sånn "jeg er så høytidelig at jeg kan ikke bli driti ut, jeg kan ikke ta sjansen på å drite meg ut. jeg vil ikke bli husket for å ha sagt ditt eller datt. Jeg er en person du skal ta alvorlig" føler jeg de tenker. 
 

Anonymkode: 3c526...f57

[AnonymBruker]

glemte å nevne at jeg er sjenert selv, og jeg hater det virkelig. 

Anonymkode: 3c526...f57

[Gjest Juks]

Synes det ikke er negativt i det hele tatt at folk er normalt sjenert. Kommer man nært sjenerte mennesker, hvor dem kan slappe av rundt deg og være seg selv, da er dette helt uproblematisk. Det er når dem blir så sjenert at dem ikke har sosialt liv at det kan bli utfordrende. 

Jeg har erfart dette: Gi en sjenert person et par gode drinker, og denne personen er gjerne en av dem som roper høyest resten av kvelden  

[Tibbie]

Ja, derfor jobbet jeg med å komme ut av det. Var supersjenert selv for noen år siden. Turte ikke å prate med noen, og reagerte alltid rart når noen snakket med meg

Er så enormt glad for at jeg er ferdig med å være sjenert. Gjør det bedre karrieremessig, får meg lettere venner og blir alltid inkludert.

Selv synes jeg at sjenerte folk er superkjedelige.

[NeonNinja]

Jeg er ekstremt sjenert, samtidig som at jeg ikke eier sosiale antenner. Jeg vet bare rett og slett ikke hvordan jeg skal oppføre meg eller hva jeg skal si eller prate om. Det er ikke fordi jeg har sykt høye tanker om meg selv, men jeg bare vet ikke hva jeg skal si eller gjøre. 

Jeg tror kanskje folk kan oppfatte meg som kjedelig første gang vi møtes. Jeg trenger gjerne litt tid til å varme opp, men så fort jeg er litt mer komfortabel med de jeg er med så er jeg omtrent som en ny person. Lett å prate med, morsom(til tider) og tør å by på meg selv. 

Det er ikke det at jeg ikke er interessert i å bli kjent med nye mennesker, jeg bare vet ikke hvordan jeg gjør det. 

(Tips tas imot med takk!) 

[exictence]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg lurer på om dere synes sjenerte mennesker er kjedelige og ikke ønsker å bli kjent med dem?

Det kommer an på hvordan sjenert. Noen ganger kan det å være sjenert oppfattes med å være litt egoistisk og selvsentrert, og ja, det er jo litt kjedelig. 

F.eks er det høflighet å vise andre oppmerksomhet, spørre og være interessert i andre, ta initiativ så andre føler seg velkommen og sett. Sjenerte mennesker gjør gjerne ikke dette. Hvorfor, egentlig? Det er jo snakk om å gi andre oppmerksomhet og la andre føle seg velkommen. Føler at sjenerte tenker mer på seg selv (at de er så usikker, redd for å dumme seg ut (?) osv), enn å tenke på å få andre til å føle seg vel.

Men hvis du mener med sjenert; at de er bre mer stille av seg, så tenker eg at det kan være veldig hyggelige mennesker. Jeg vil gjerne bli kjent med slike.

 

Sitat

Har dere erfaringer med dem nå snakker jeg både vennskap og kjærest. Kan de bli en av de beste folka du kjenner om du er tålmodig? 

Ja, så absolutt.

Men som sagt, de må være utadrettet mot andre mennesker. Være mer opptatt av å glede andre enn å være redd for hva om.....seg selv, selvfokus.

 

Endret 22. april 2019 av exictence

[AnonymBruker]

Nei, stille vann har dypest grunn. Jeg syns det betyr noe ekstra når sjenerte/forsiktige personer slapper av i mitt nærvær og sakte, men sikkert senker guarden sin. 

Anonymkode: 563da...eea

[AnonymBruker]

Nei. Jeg synes utadvendte ofte skal snakke mye om seg selv, og det er litt slitsomt. Synes ikke det er negativt å være sjenert. Folk er forskjellige, og bra er det.

Anonymkode: ec143...e36

[Gjest hind]

Kjedelig kan jeg ikke si at jeg synes det er. Vanskelig er en mer beskrivende ord. Jeg synes det er vanskelig å bli kjent med sjenerte mennesker. Vanskelig å holde en samtale flytende fordi så mye hviler på meg for at det skal funke. Jeg finner det mye lettere å snakke med mennesker som tør å ta litt mer plass og som jeg slipper å hale ordene ut av.

[AnonymBruker]

Det kommer an på hvordan sjenert personen er. Dersom de evner å holde en relativ normal samtale, men kun trenger litt dra hjelp i starten. En person som kanskje ikke klarer å starte en samtale som trenger noen til å ta det første skrittet. Det går det greit. Type jeg stiller et spørsmål og får et tilbake eller at du "sender det i retur", det er greit. Men dersom jeg føler at jeg må dra ut hvert et ord fra personen, så blir det bare slitsomt og jeg gir opp. Eller at jeg stiller et spørsmål også dør samtalen fordi personen ikke evner å en gang sende den tilbake, type "enn med deg/du?" retur av spørsmål. Om du bare svarer på spørsmål og det er det, det er irriterende og slike folk synes jeg er slitsomme og holder meg langt unna. 

Det er greit å være stille og lytte mer enn de prater. Men jeg forventer at når jeg snakker til deg, så må du svare som et normalt menneske. Ikke sitte der å dra på skuldrene og stirre på hendene dine. Det synes jeg er slitsomt og respektløst. 
Jeg er selv sjenert og tilbaketrukken i starten, og jeg hater øyekontakt og kan lett fikle med hender om jeg ikke passer på meg selv. Men jeg vet også hva som forventes i en normal samtale og føler normale sosiale regler, som å ha respekt, lytte, vise ekte interesse, sende spørsmål tilbake og ikke kvele samtalen ved å kun svare om meg selv. Jeg hater å være den sterkeste i en samtale, så jeg trenger noen å speile/kopiere. Om jeg er i en samtale med noen som er enda mer sjenerte og svake enn meg, så føler jeg meg tvunget til å ta styring og ledelse, og det hater jeg og det gjør at jeg holder meg unna personen. 

Anonymkode: c6d5c...e35

[AnonymBruker]

Jeg vil ha en sjenert kjæreste og de beste vennene mine er sjenerte. Jeg synes andre fort blir så frampå og slitsomme.

Anonymkode: d6ff7...841

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

ja jeg er det selv, og ja jeg synes sjenerte er kjedelig. 
Det er turn off, det er liksom sånn "jeg er så høytidelig at jeg kan ikke bli driti ut, jeg kan ikke ta sjansen på å drite meg ut. jeg vil ikke bli husket for å ha sagt ditt eller datt. Jeg er en person du skal ta alvorlig" føler jeg de tenker. 
 

Anonymkode: 3c526...f57

Da tror jeg du har misforstått hva sjenert er lol

Anonymkode: 277f6...5b6

[AnonymBruker]

Kjedelige og slitsomme å forholde seg til, og ikke noe bedre på innsiden enn andre folk som gjør en innsats for å være hyggelig og høflig mot andre. 

Anonymkode: ced94...bc4

[AnonymBruker]

Syns sjenerte folk er skikkelig skumle. De virker uskyldig nok, men viser seg ofte å være selvhøytidelige, humørsyke, skap-narsissiter.

Anonymkode: 2f07e...7ea

[AnonymBruker]

Blir helt matt av å lese hva slags holdninger folk har. Akkurat som om det å være sjenert er et aktivt valg man tar, at man liksom ikke orker/gidder å være høflig og hyggelig mot andre? 🙄 

 

Anonymkode: 22896...23d

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Syns sjenerte folk er skikkelig skumle. De virker uskyldig nok, men viser seg ofte å være selvhøytidelige, humørsyke, skap-narsissiter.

Anonymkode: 2f07e...7ea

Ja, du skriver om meg. Jeg tror ikke jeg er skummel. Skummel er man når man ikke sier noe noen ting og sitter og ser i veggen ? hadde ei slik i klassen, helt til vi tok steget og inkluderte henne, da gikk det hakket bedre. Har de fett hår i tillegg er det skummelt.

Men sjenert og skummel er ikke alltid ett i ett. 
Ja jeg er selvhøytidelig, humørsyk og skapnarsissist. jeg TROR jeg er det i såfall, selv om ikke psykologen sier noe om narsissisme. Jeg har jo veldig lave tanker om meg selv. Ser folk her inne skriver hele tiden "du må oppsøke miljøer uten narsissister" , som om denne ts automatisk er et offer for narsissister? 
Så da blir jeg ikke klokere da, er jeg narsissist og de fleste andre er "normale" mennesker eller er det jeg som er "normal" og de andre har blitt narsissister?

Anonymkode: 3c526...f57

[Lostintranslation]

Sjenanse er undervurdert. I disse tider der alle skal være utadvendte og de brautende tar alt fokus, synes jeg vi skal slå et slag for de litt tilbakeholdne. Først og fremst er sjenanse et sympatisk trekk - ydmykhet er fornuft. 

Jeg var sjenert i barndommen og tidlig ungdom, og ja, det var klart et visst handicap. Jeg var rett og slett oppdratt slik - ikke si noe dumt, ikke ta for mye plass. Men jeg fikk også venner selv om de var få, og jeg og min bestevenninne var begge litt stille jenter som fant hverandre og det var noe litt ekstra spesielt ved at to litt reserverte mennesker åpnet seg for hverandre - noe litt ekstra eksklusivt.

Nå er jeg voksen og på lang vei mer uredd, men jeg liker alltid sjenerte menneskerk. Jeg lurer alltid på hva de har å by på som de ennå ikke har delt med meg. Ofte er det noe bra. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Lostintranslation skrev:

Sjenanse er undervurdert. I disse tider der alle skal være utadvendte og de brautende tar alt fokus, synes jeg vi skal slå et slag for de litt tilbakeholdne. Først og fremst er sjenanse et sympatisk trekk - ydmykhet er fornuft. 

Jeg var sjenert i barndommen og tidlig ungdom, og ja, det var klart et visst handicap. Jeg var rett og slett oppdratt slik - ikke si noe dumt, ikke ta for mye plass. Men jeg fikk også venner selv om de var få, og jeg og min bestevenninne var begge litt stille jenter som fant hverandre og det var noe litt ekstra spesielt ved at to litt reserverte mennesker åpnet seg for hverandre - noe litt ekstra eksklusivt.

Nå er jeg voksen og på lang vei mer uredd, men jeg liker alltid sjenerte menneskerk. Jeg lurer alltid på hva de har å by på som de ennå ikke har delt med meg. Ofte er det noe bra. 

Hva skal vi med dette i dag egentlig? ja, jeg er veldig der. Vil ikke ta plass, tar ikke noe fokus fordi jeg ikke føler meg "så digg" at jeg bør ha all oppmerksomheten. 

Fornuft? det har bare gjort meg deprimert. Har ikke gjort noe med menn jeg har likt. 

Anonymkode: 3c526...f57

[Lostintranslation]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva skal vi med dette i dag egentlig? ja, jeg er veldig der. Vil ikke ta plass, tar ikke noe fokus fordi jeg ikke føler meg "så digg" at jeg bør ha all oppmerksomheten. 

Fornuft? det har bare gjort meg deprimert. Har ikke gjort noe med menn jeg har likt. 

Anonymkode: 3c526...f57

Noen ganger kan man ta oppmerksomhet og fokus. Klarer du ikke det, er det klart det er et selvtillitsproblem. 

Det jeg sikter til er denne higen noen har til å ta alt fokus, hele tiden, uten grunnlag.