Hva kom uventet på deg da du fikk egne barn?

[AnonymBruker]

Hva kom uventet på deg da du fikk egne barn?
 
Jeg tenker da på ting som du kanskje ikke hadde sett for deg eller ikke hadde tenkt over på forhånd. Eller om du kanskje før du fikk barn tenkte annerledes enn etter du ble forelder?

Anonymkode: 533b0...0ca

[Nuith]

Hvor glad man blir i dem.

[AnonymBruker]

Må også si hvor glad man blir i dem. Umulig å forestille seg på forhånd. Etter jeg fikk barn føler jeg at jeg har hjertet på utsiden av kroppen. 

Anonymkode: 290a5...b92

[AnonymBruker]

Jeg har møtt meg selv i døra veldig mange ganger etter at jeg fikk barn, spesielt barn nr 2. 

"Det er jo bare å..." 

Jeg har større forståelse for at andre velger annerledes enn meg i spørsmål som gjelder barn nå, og smiler litt inni meg når jeg møter "Det er jo bare å..." hos andre. 

Det er forøvrig ikke alltid like hyggelig å møte seg selv i døra, men ganske lærerikt.

Anonymkode: 937ae...7b9

[AnonymBruker]

Hvor lang tid det tar for menn å innstille seg på at livet forandres mye når man får barn, og at de også må endre seg, og ikke kan leve som før. 

Anonymkode: 9dd30...b6c

[AnonymBruker]

Hvor naturlig det føltes. Alle sa at det kom til å bli sjokk over hvor fanget man ble, at man fikk en sorg over tidligere liv, at det var vanskelig og hardt osv. Jeg har drømt om barn siden jeg selv var barn, og alltid ønsket meg mange. Har ikke et sekund følt meg fanget på noe vis, det føltes mer som at endelig kom siste brikken på plass.

Anonymkode: ed68c...a24

[Mann1979]

Morsinstinktet.

Min kone var veldig karrierefokusert innen vi fikk vårt første barn. Vi hadde planlagt at jeg skulle ha 23 uker pappaperm for eksempel.

Jeg endte opp med 12 uker til slutt og hun tok 5 mnd permisjon uten lønn fordi hun mente 12 mnd var for ungt å begynne i barnehagen.

Nå jobber hun 75% for å få mer tid til barna.

😀

[AnonymBruker]

Alt som plutselig er skummelt i verden. Hvordan framtiden blir for dem..

Anonymkode: 10ba9...219

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Mann1979 skrev:

Morsinstinktet.

Min kone var veldig karrierefokusert innen vi fikk vårt første barn. Vi hadde planlagt at jeg skulle ha 23 uker pappaperm for eksempel.

Jeg endte opp med 12 uker til slutt og hun tok 5 mnd permisjon uten lønn fordi hun mente 12 mnd var for ungt å begynne i barnehagen.

Nå jobber hun 75% for å få mer tid til barna.

😀

Og du selv da? Du har da blitt forelder du også.

Anonymkode: 047ab...3ae

[Million]

Det må helt klart være den overveldende, altoppslukende kjærligheten man føler for sine barn!

Jeg trodde jeg visste hva følelser var, hadde jo vært forelsket før i menn og elsket menn. Men det kan ikke sammenlignes med kjærligheten til sine egne barn. Det var altoppslukende. Følte en brottsjø av følelser flomme gjennom meg da babyen ble født og de la han på brystet mitt. Og de følelsene har aldri gitt seg.

Bortsett fra enkeltepisoder når han er uspiselig tenåring da... 

PS! Jeg ble også en mye mer pirkete mor enn jeg trodde jeg skulle bli... alt skulle liksom være korrekt og sånn.

Endret 22. april 2019 av Million

[Mann1979]

Just now, AnonymBruker said:

Og du selv da? Du har da blitt forelder du også.

Anonymkode: 047ab...3ae

Småbarnsperioden er mest for mor.

[Gjest WhisperingWind]

Hvor naturlig det var for meg å være mor og den enorme kjæligheten jeg føler for han.

[AnonymBruker]

Alle følelsene man får pga den lille og også når de gror til, det var jeg ikke forberedt på. Hadde aldri hørt noen snakke om det før, alt jeg viste om var hvor slitsomt det kunne bli med lite søvn bla bla. Og alt det praktiske kom helt naturlig. Men altså så sykt mye og mange følelser, det var jeg ikke forberedt på altså 😄

Anonymkode: 3f36a...519

[Gjest Albbas]

Kjærligheten, ja. Jeg visste jo at jeg kom til å elske barnet, men hvordan det faktisk føltes var jeg helt uforberedt på. Livet har fått en helt ny mening, uten at jeg nødvendigvis er mer lykkelig enn før. Men all den ekstra kjærligheten i hverdagen gjør likevel livet bedre. 

Ellers er det ikke så mye som har vært uventet. Jeg har vært åpen for det meste, er åpen for at folk løser ting ulikt, og har derfor ikke møtt meg selv i døra riktig ennå... 

[AnonymBruker]

38 minutter siden, Mann1979 skrev:

Småbarnsperioden er mest for mor.

Det er du du selv som har lagt opp til blant annet å si fra deg uker med pappa perm. 

Det er ingen selvfølge at det er slik. 

Anonymkode: 047ab...3ae

[AnonymBruker]

Våkenetter, lite søvn, brystbetennelse, kolikk og en bf som forsvant i den verste og mest intense tiden. Fraværet av morsfølelse de første ukene og tegn på depresjon. Bekymringer for verdens utfordringer. . 

Anonymkode: e0d07...ec6

[AnonymBruker]

Jeg ble tatt på senga over hvor vanskelig amming var. Trodde det skulle være så enkelt at. 

Anonymkode: 7cc2f...7b6

[absinthia]

At det var utrolig interessant og morsomt å være mor. 

[Mann1979]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det er du du selv som har lagt opp til blant annet å si fra deg uker med pappa perm. 

Det er ingen selvfølge at det er slik. 

Anonymkode: 047ab...3ae

Sikkert ikke for alle, men her deler jeg altså min opplevelse.

[Trøndere1]

1 time siden, Mann1979 skrev:

Sikkert ikke for alle, men her deler jeg altså min opplevelse.

Barn er mødre sin oppgave.