Andres barn er usikre på meg. Hva gjør jeg feil?

[AnonymBruker]

Jeg har liten erfaring med barn. Jeg har ingen egne barn eller barn i min næreste omgangskrets som jeg omgåes ofte. Jeg har en bror som er 5 år yngre enn meg som nå er voksen. Vi har alltid hatt god kontakt, men det blir vel sikkert feil å sammenligne forhold til egen lillebror mot forhold man har til barn man ser noen få ganger i året eller sjeldnere.  

Det kan være at jeg overanalyserer dette og gjør et problem ut av noe som egentlig ikke er et problem, men jeg ønsker jo gjerne å forbedre meg dersom det er noe jeg kan endre.

De barna jeg har kontakt med er mine søskenbarns barn (i alderen 2-5år+) og ett søskenbarn (3 år). Det er sjeldent vi møtes, men de gangene det har skjedd virker de fleste av barna veldig usikre på meg i form av at de virker tilbaketrukne og stille i forhold til meg. 

Det barnet jeg har mest kontakt med er mitt søskenbarn. Hun har lite språk for alderen (slik jeg har opplevd henne) og sier for det meste enkeltord som hei, bamse, ja og nei osv. Hun ignorerer meg mesteparten av tiden vi møtes. Jeg tar initiativ til lek og å snakke med henne (kan f.eks si "se den fine blomsten" o.l). Får som oftest lite respons fra henne. 

Hva gjør jeg feil? Og hva kan jeg gjøre for å gjøre at barna føler seg tryggere på meg?

Anonymkode: 8fd41...ade

[AnonymBruker]

Dersom du møter barna sjeldent er det jo ikke noe merkelig at barna 2-5år ikke er så rask til å føle seg trygg. 4åringen her er ganske forsiktig og sjenert av seg. Hun er åpen og vilter hos familie og venner vi treffer ofte, men skeptisk på alle vi møter sjeldent, uansett hvordan jeg og barnefar er ovenfor denne personen. 

Anonymkode: f5c51...e35

[AnonymBruker]

Ikke vær så på. Gi dem sjanse til å ta kontakt med deg.

Anonymkode: 08054...21c

[AnonymBruker]

Hvor ofte ser du disse barna? Om du bare ser de ett par ganger i året i familieselskaper er nok barna litt sjenerte og de husker deg jo knapt fra gang til gang. Hvertfall har mine vært det. Det som har funket på mine er lek. Ingen av de har pratet så mye til "fremmede" i familieselskaper, men de har gjerne vært med på lek og moro. Finn en ball, finn dine gamle leker og sett deg på gulvet med de. 

Nå er mine blitt eldre og mer trygge på slekt de ser sjeldent, men den lekne kusinen til pappaen er fortsatt en stor favoritt. Hun har alltid lekt med de. Dratt de med på skattejakt, lett etter påskeegg, eller julegodis, funnet frem dukker, og vann. Hun har spilt ludo med de, kort og memo spill. Ellers er alltid fotball populært. Og det drar jo gjerne med seg både eldre onkler, egne tanter og onkler og fedre. 

Anonymkode: 7ae38...fd0

[Gjest WhisperingWind]

Du prøver for hardt. Om du ser dem så sjeldent så er du så og si en fremmed for dem. Noen barn trenger tid på å bli trygg med andre.

Delta i det barnet driver med, vær interessert, men la barnet komme til deg. Trekk deg litt unna, men vær åpen og tilgjengelig så løsner det nok.

[AnonymBruker]

Har søsken som er 20 år yngre enn meg som jeg aldri har bodd med. Kun fått sett de i ferier da vi har bodd langt borte fra hverandre. De reagerer helt likt når de ser meg. Går 2-3 dager før de varmer ordentlig opp til meg, men da henger de nærmest rundt nakken. Så det er helt normal oppførsel for små barn når de sjeldent ser noen.

Anonymkode: 6d080...6fe

[AnonymBruker]

Ganske normalt at barn er stille og tilbaketrukket overfor mennesker de treffer sjeldent.

Anonymkode: 282ac...3eb

[AnonymBruker]

La barna komme til deg. Jeg er ganske dårlig med barn, har ingen selv, men de liker meg, noe jeg regner med er fordi jeg behandler dem som individer og ikke små, dumme barn, samt at jeg ikke går etter dem og blander meg inn i leken deres. Mange voksne behandler alle barn og tenåringer ganske likt. Er det barn stiller de enkle spørsmål som ikke ser barnet som individet det er, og som kanskje er nedlatende og de snakker nesten som om det skulle være til en liten søt hund, ikke til et barn. Når det gjelder tenåringer får de alltid spørsmål om hva stereotypiske tenåringer liker og driver med, samtalen dreier seg aldri inn på hva den induviduelle tenåringen liker og hvordan den er

Anonymkode: 1dbcc...2ab

[AnonymBruker]

Dette er helt  normalt og hsr ikke noe med deg å gjøre bare at de ser deg for sjelden. men det er ting du kan gjøre. Ikke dnakk til barnet men sett deg heller ned med en og dukke med en leke, tegnesaker øl eller lignende for deg selv så sko du se de blir nysjerrige. La de styre initiativet, smil men snakk minimalt med dem i starte 

Anonymkode: cbbaa...c9e