Jeg trodde alt skulle bli enklere når hans barn ble voksne...

[AnonymBruker]

Jeg er en dame som for omlag 18 år siden fant meg en mann med barn, nå har barna flyttet ut og ett av dem har etablert seg med egen familie. Forhistorien med hans barn er at det var et sky høyt konfliktnivå i oppveksten mellom mann og han sto ex damer(mødrene), og jeg hadde svært vanskelig med å takle dette og også barna for faren mente at de skulle få gjøre som de ville når de var hos oss, null grenser og fritt frem. Jeg er fullstendig klar over at dette er noe som jeg og mannen skulle ha håndtert men sabotering av samvær osv gjør at faren gjorde alt han kunne for å se barna. Vi har kommet ut på andre siden av dette og livet oss mellom er veldig bra. Vi har et barn sammen som går på mellomtrinnet og fortsatt foreldre og alt det medfører.

Vi har så å si aldri avlastning og det er vanskelig for jeg syk, ute av arbeidslivet og muligheten for at jeg ender opp som ufør. Jeg har liten energi og overskudd til å gjøre noe med barnet vårt. Det er en STOR psykisk belastning for meg for jeg var før sykdommen veldig aktiv, jobbet 100 % og mye energi til barnet vårt.

Her er utfordringen: nå i påsken (og andre anledninger) så kommer hans barn med sine og forventer full service, dvs at de ikke engang lager seg frokost selv 🙈 de vet godt at jeg er syk, mannen gjør alt han kan for at alt skal være «bra» for alle men jeg forstrekker meg med matlaging og andre ting for det jeg opplever som forventet av meg, og det er ikke slik at noen tilbyr seg å bidra. Sitter og klager over at det tar tid med maten osv.... nå er jeg sikkelig dårlig og må vurdere om jeg skal kontakte sykehuset for sykdommen er aktiv igjen... hvordan skal jeg ta opp dette med mannen? For dette er det vanskeligste vi prater om, for han blir i skvis mellom meg og hans barn....

Anonymkode: 6a20c...bd3

[AnonymBruker]

Men kjære vene, hvorfor er folk så redde for å snakke med ord? 

*Klaging på at maten tar tid* Svarer du: Da får dere hjelpe til  

En dag i påska: I dag har dere ansvar for frokost og middag. 

En annen dag i påska: I dag får dere ansvar for støvsuging før mat, men jeg lager middagen. 

En tredje dag i påska: I dag kan spiser vi frokost hver for oss, mindre å rydde. 

Og etter måltider: I dag kan du rydde av bordet og sette inn i oppvaskmaskina. 

Når som helst: Kan du ta ut av oppvaskmaskina nå?/Kan du sette på bordet til frokost?/Nå kan dere få spise i fred, så tar jeg meg en formiddagslur istedet. 

Altså, det går da bare ikke ann å være så konfliktskye!! Vi har besøk titt og ofte, og vi delegerer. Den og den får beskjed om ditten og datten. Alle må bidra, både barn og voksne. Om det er min mor eller min bror eller min datter jeg ber lage middag, så skjer det. Man kan da ikke gå rundt og være redd for helt normale beskjeder!! Og det er ikke alltid lett å tilby seg, for man er redd for å fornærme de som helst vil klare ting selv. Så deleger!

Anonymkode: e56eb...2b0