Kronisk forelsket

[Gjest Frustrert gjest]

Jeg er lykkelig gift og har vært sammen med mannen min i snart 10 år. Og helt ærlig, jeg har ikke lyst til å bytte ham ut.

Samtidig driver jeg og blir forelsket i andre menn, til stadighet. Jeg har aldri gjort noe med de jeg blir forelsket i, men jeg er jammen ikke sikker på om det skyldes at jeg ikke ville gjort noe eller at jeg ikke har hatt sjansen...

Forelskelsen er ikke av typen "han var deilig å se på" og så fantaserer jeg om ham, men dette er menn jeg blir godt kjent med og jobber tett sammen med og som jeg blir mer og mer forelsket i. Så det er ikke kun seksuell tiltrekning, men noe mer. Den siste forelskelsen er faktisk i en mann jeg har jobbet med i fem år, som jeg først "nylig" har blitt forelsket i.

Og når jeg sier menn, så blir jeg forelsket i en av gangen. Noen ganger forsvinner mannen ut av livet mitt og derfor slipper forelskelsen, eller forelskelsen går over av seg selv (etter at jeg i lange perioder har nærmest truet meg selv til å slutte å være forelsket). Så er jeg "uforelsket" en stund, inntil en ny mann fanger min oppmerksomhet eller jeg gjenoppdager den gamle forelskelsen. Mennene jeg blir forelsket i er påfallende lik min mann i væremåte og lynne...

Jeg blir gal! Vil slippe forelskelsene, samtidig som jeg blir "høy" av det. Har kronisk dårlig samvittighet ovenfor mannen min selvsagt, og blir rett og slett forbannet over at jeg alltid må ta flørten et skritt lenger til forelskelse.

Har noen spørsmål:

Hvorfor blir jeg egentlig forelsket?

Hvordan kan jeg unngå å bli forelsket, evnt. "kurere" forelskelsen?

[Imax]

Skjønner at dette er kjipt og vanskelig å håndtere. Men du må stille deg selv noen spørsmål:

Er du virkelig så lykkelig gift som du tror du er eller er dette symptom på at forholdet ikke gir deg så mye som du tror det gjør?

Er forelskelsen en flukt fra hverdagen for deg eller trives du bare med oppmerksomheten og følelsen?

For å "dempe" forelskelsen er det viktig å ikke overse de negative sidene til mennene du forelsker deg i. Det har man lett for å gjøre. Så når de gjør noe du ikke liker, vær veldig oppmerksom. Og still deg også spørsmålet, ville du VIRKELIG være sammen med denne mannen? Hvis du var sammen med ham i 8 år, hadde du blitt happy da?

Kanskje det er en ide å gå til f.eks. psykolog for å snakke om dette? Det kan være det kan hjelpe deg.

Uansett, lykke til. Og ikke gi etter for lysten, det ødelegger mer enn du tror.

[Gjest Violetta]

Kanskje du rett og slett er litt for trygg i forhold til din mann og søker litt spenning? Vil si det er en en farlig måte å søke spenning på, men det virker jo ikke som det er bevisst.

Det har jo lett for å bli mange hverdager i et forhold etter hvert. Hva med å ha en romantisk ferie med bare deg og mannen din? Kanskje der dere gjør noe dere ellers aldri gjør. Noe som gjør at dere oppdager hittil ukjente sider av hverandre?

Er ikke noen ekspert, bare noen tanker som slo meg.

[Gjest Anonymous]

"Hvorfor blir jeg egentlig forelsket?"

De fleste pleier å vite hvorfor de blir forelsket i en person. Gjør du ikke det så er du nok ikke forelsket heller.

[smil]

Tror det er spenning du er på jakt etter jeg. Bruk mer tid på forholdet til mannen din. Kle deg sexy og forfør ham. Gjør nye og spennende ting. Se på ham som en elsker og ikke bare som en du deler huslige plikter med. Reis bort og nyt livet bare dere to. Noen forelsker seg lettere enn andre. Det er ikke noe galt med deg for det.

[valentino]

"Hvorfor blir jeg egentlig forelsket?"

De fleste pleier å vite hvorfor de blir forelsket i en person. Gjør du ikke det så er du nok ikke forelsket heller.

Ikke bland inn logikk her.

En forelskelse er ikke annet enn en følelse forårsaket av ikke-kontrollerbar utskillelse av hormoner. Følelser er avhenighetsskapende kjemikalier.

Husk at vi er maskiner for våre gener som er designet for å overleve og formere seg.