Kompleks PTSD

[AnonymBruker]

Dere med diagnosen: hvordan fungerer dere i hverdagen? Hvilke plager har dere? Hva slags traumer? Hvordan fungerer du i relasjoner? Hva slags behandling får du/har du fått?

Anonymkode: 2904b...a50

[AnonymBruker]

Venter på innkalling til Modum Bad 

Har du vurdert det? 

Anonymkode: 814a0...8ff

[AnonymBruker]

Fungerer ikke bra per dags dato. Har hatt ukentlige samtaler i noen uker, men en innleggelse er rett rundt hjørnet. Traumer fra barndommen. Søvn er et stort problem, ellers paranoia, redsel, stress, problemer i relasjoner, sinne, irritabilitet. 

Anonymkode: d4d83...991

[AnonymBruker]

Fungerer fordi jeg må.

Men det er tøft. Er alene og har mange tanker og følelser, og ting jeg her blitt utsatt for i barndommen og tidlig voksenliv har ødelagt meg mye. Føler aldri glede ved noenting. Tungsinn. Mens jeg strever og bruker all energi på å virke motsatt utenifra for mine barn. Uten barna hadde jeg kastet inn håndkleet og gitt opp for selv har jeg ingen glede i å leve med traumene og minnene om alt. 

Anonymkode: ad6b4...4bf

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fungerer fordi jeg må.

Men det er tøft. Er alene og har mange tanker og følelser, og ting jeg her blitt utsatt for i barndommen og tidlig voksenliv har ødelagt meg mye. Føler aldri glede ved noenting. Tungsinn. Mens jeg strever og bruker all energi på å virke motsatt utenifra for mine barn. Uten barna hadde jeg kastet inn håndkleet og gitt opp for selv har jeg ingen glede i å leve med traumene og minnene om alt. 

Anonymkode: ad6b4...4bf

Føler akkurat det samme, bare at jeg ikke har barn. Går du til psykolog? 💕

Anonymkode: e9763...ae4

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere med diagnosen: hvordan fungerer dere i hverdagen? Hvilke plager har dere? Hva slags traumer? Hvordan fungerer du i relasjoner? Hva slags behandling får du/har du fått?

Anonymkode: 2904b...a50

Fungerer dårlig. Har prøvd flere arbeidstiltak via NAV, men det har dessverre ikke fungert og jeg føler meg mislykket, vil så gjerne jobbe og bidra i samfunnet. Sliter med depresjon, panikkangst, spiseforstyrrelser, selvmordstanker (til tider planer/forsøk), generell slitenhet og har vært innlagt på psykiatrisk mange ganger. Har relasjonstraumer og synes det er vanskelig å forholde meg til andre mennesker, konstant redd for å være en belastning for andre og har for vane å trekke meg ut av relasjoner og mulige forhold i frykt for at folk ikke skal orke å være sammen med meg. Altså; forlater før jeg blir forlatt. Jeg går i terapi, både individuelle timer og i gruppe. Har vært på utredning på Modum bad, men fikk beskjed om at jeg var for dårlig, håper på å komme inn på slutten av året eller i løpet av 2020. 

 

Jente, 20 år

Anonymkode: 98e9a...98b

[AnonymBruker]

Jeg kjenner jeg blir så sint på helsevesenet vi har i dag.

Jeg brukte et år i intensiv terapi (ikke hos helsevesenet) å ble kvitt alvorlig depresjon, kompleks ptsd, angst, temperament som var farlig for de rundt og meg selv, selvmordsforsøk mm. Gikk fra ikke fungerende i det hele tatt, 100% uføre, til fult fungerende og fikk et godt liv, men selvfølgelig ikke 100%. Jeg var et totalt vrak. 

Med folk som må leve med dette i årevis selv om de får hjelp, og ikke fungerer eller blir bedre, så må jo helsevesenet ha feilet noe til de grader. Masse varme klemmer, ingen fortjener å ha det slik ❤️❤️

Selv ble jeg seksuelt misbrukt som barn i mange år, mobbet på skolen, levde i et voldelig forhold og utsatt for omsorgssvikt av foreldrene mine. Jeg har vært "heldig" som fikk den hjelpen jeg trengte og håper flere her får den nødvendige hjelpen til å bli bedre. 

 

Anonymkode: b051e...79a

[AnonymBruker]

Hvordan fungerer dere i hverdagen?: Hverdagen kan være relativt normalt... Men har gjerne lange perioder der man ikke strekker til, trenger tid for å komme seg... og plutselig er hverdagen et mareritt. Gjerne på grunn av dårlig søvnkvalitet, mareritt som gjør meg ekstra engstelig resten av dagen, humørsvinginger, tåkete - vanskelig å holde seg til gjøremål og ansvar. 

Hvilke plager har dere?: Tappes fort energi av overtenking som knyttes fort til min fortid og diverse hendelser. Hukommelsen er skurrete, ofte tåkete og uvirkelighetsfølelse noen dager, konentrasjonsproblemer. Får ikke til å spise av og til, kvalme, mister livsgnist ofte, følelse av utmattelse og håpløshet. Kjennes alene i dette, at dette er uforståelig. Grubling og frykt for fremtiden. Sliter å dra til visse områder i byen min grunnet minner, blir engstelig og direkte dårlig av å høre om saker som minner meg om traumene mine, svimmel.

Hva slags traumer?: Omsorgssvikt; svært mye fysisk og psykisk vold, matnekt og isolering fra andre barn og ungdommer. Og... I fjor høst/jul opplevde to episoder med seksuell overgrep.

Hvordan fungerer du i relasjoner?: Fungerer utmerket med andre mennesker, eneste er at jeg kan være litt mer utmattet eller fjern noen dager men det er aldri problem for noen. Setter pris på å ha de gode menneskene jeg har i livet, både søskene, venner og kjæresten. 

Hva slags behandling får du/har du fått?: Hovedsaklig EMDR behandling, det fungerte ikke bra for meg. Jeg og psykologen hadde dårlig kjemi, hovedsaklig virket hun sliten og lei av jobben og prøvde å bli ferdig med timen uten å egentlig sette seg inn i å veilede meg - sykmeldte seg, sluttet kort tid etter. Burde.. Men har ikke bedt og ny psykolog. Dette skjedde noen år siden, og skal gi et forsøk igjen nå som det blusset opp med nye traumer og utfordringer. 

Anonymkode: f5109...508

[AnonymBruker]

TS her. Takk for at så mange svarer. Dere er sterke alle sammen.

Psykiateren jeg er hos har allerede satt diagnosen på meg, og mener at depresjonsdiagnosen og selvskadingen jeg hadde før kan knyttes til PTSD istedet. 

Men jeg lurer særlig på dette med relasjonstraumer. Hvor mye er "nok" for at man skal kunne få C-PTSD når det ikke er snakk om fysisk eller seksuell vold, men psykisk vold fra man er liten?

Anonymkode: 2904b...a50

[AnonymBruker]

Psykisk vold anses som like skadelig som seksuelle overgrep, i tillegg er psykisk vold kronisk,altså noe som skjer nesten  hver dag. Regner med at terapauter oppdaterer seg med jevne mellom, og derfor har kunnskap om hvor skadelig det er.

https://www.aftenposten.no/norge/i/k0zB/psykisk-vold-mot-barn-gir-mest-angst-og-depresjon-senere-i-livet

Anonymkode: 6be32...ec4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Psykisk vold anses som like skadelig som seksuelle overgrep, i tillegg er psykisk vold kronisk,altså noe som skjer nesten  hver dag. Regner med at terapauter oppdaterer seg med jevne mellom, og derfor har kunnskap om hvor skadelig det er.

https://www.aftenposten.no/norge/i/k0zB/psykisk-vold-mot-barn-gir-mest-angst-og-depresjon-senere-i-livet

Anonymkode: 6be32...ec4

Ja, det er rart ikke folk er mer oppdatert på hvor skaldelig psykisk vold er.

Jeg kjenner mennesker som ikke lar noe går innpå seg og ikke bryr seg om drittprat, og er flinke til å si ifra og sette grenser. 

Har en venninne som  ikke lar seg knekke av noe. Hun opplevde mye psykisk vold i oppveksten. Hun bare sier ifra og lar seg ikke pelle på nesa. 

Selv er jeg en av de som er veldig sårbar og lar alt gå innpå meg. Jeg blir brudt ned bare av at noen ser surt på meg. 

Anonymkode: f3a44...4b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.4.2019 den 22.44):

Dere med diagnosen: hvordan fungerer dere i hverdagen? Hvilke plager har dere? Hva slags traumer? Hvordan fungerer du i relasjoner? Hva slags behandling får du/har du fått?

Anonymkode: 2904b...a50

I hverdagen: fungerer fordi jeg må. Er ufør og forsøker å gjøre det beste ut av dagene men er konstant bitter. Jeg er så sykt bitter. På vedkommende som i min barndom misbrukte meg og daglig gav meg juling. Det hjemsøker meg daglig. Men jeg er god på skuespill og utad er jeg munter, lystig og «glad», fordi jeg må. Man påvirker de rundt seg, og jeg er opptatt av at de rundt meg har det fint, de vet jo ingenting. 
 

Plager: Har problemer med hjertet. Blir ikke tatt på alvor hos lege og har ikke fått undersøkt blodtrykk og hjerte. Blir jeg skremt, er hjertet løpsk i et par timer. Kan våkne om natta av at hjertet løper løpsk og hamrer, i timesvis. Klarer å leve med det på et vis, men er redd det ender i infarkt men gjør det jeg kan selv for å forebygge. Tar aspirin når det står på som verst.
 

Lever sunt, trener, spiser sunt, drikker ikke og røyker ikke. Trening hjelper veldig på humøret. Tar ingen medisiner. Aspirin Skal være forebyggende mot infarkt, derfor jeg tar det når hjertet hamrer løpsk, siden det ikke er hjelp fra legen å få. 
 

Har nedsatt hørsel og balanse etter all volden. Nedsatt syn på det ene øyet pga all volden jeg ble utsatt for. Har muskelsmerter. Nakkeskade. Tinnitus. Migrene. Ansiktssmerter. Problemer med kjeven. Problemer med bihulene. Skjev neseskillevegg med de plager det medfølger. Plager etter ødelagt strupe. Tungsinn. Mindreverdighetsfølelse. Ser jeg faren min, (meget sjeldent)  blir jeg uvel i dagesvis i form av å være helt utslitt og null matlyst, og en vemmelig følelse. Man føler seg som en bruksting, ikke et menneske. 
 

Er først nå jeg ikke sliter med søvn, men hadde store søvnplager i tyveårene. Det var helt umulig å få til å sove. Mye angst. Nå er det mindre av det, men kroppen husker. 
 

Er singel. Har store problemer med å trekke noen inn i livet mitt da jeg har opplev grov vold i forhold også. Aldri mer.

Utad er jeg nok helt normal, bortsett fra at jeg ikke blir tatt på alvor av legen min og har ubehandlede (fysiske) plager. 

Anonymkode: 6e87e...42d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

I hverdagen: fungerer fordi jeg må. Er ufør og forsøker å gjøre det beste ut av dagene men er konstant bitter. Jeg er så sykt bitter. På vedkommende som i min barndom misbrukte meg og daglig gav meg juling. Det hjemsøker meg daglig. Men jeg er god på skuespill og utad er jeg munter, lystig og «glad», fordi jeg må. Man påvirker de rundt seg, og jeg er opptatt av at de rundt meg har det fint, de vet jo ingenting. 
 

Plager: Har problemer med hjertet. Blir ikke tatt på alvor hos lege og har ikke fått undersøkt blodtrykk og hjerte. Blir jeg skremt, er hjertet løpsk i et par timer. Kan våkne om natta av at hjertet løper løpsk og hamrer, i timesvis. Klarer å leve med det på et vis, men er redd det ender i infarkt men gjør det jeg kan selv for å forebygge. Tar aspirin når det står på som verst.
 

Lever sunt, trener, spiser sunt, drikker ikke og røyker ikke. Trening hjelper veldig på humøret. Tar ingen medisiner. Aspirin Skal være forebyggende mot infarkt, derfor jeg tar det når hjertet hamrer løpsk, siden det ikke er hjelp fra legen å få. 
 

Har nedsatt hørsel og balanse etter all volden. Nedsatt syn på det ene øyet pga all volden jeg ble utsatt for. Har muskelsmerter. Nakkeskade. Tinnitus. Migrene. Ansiktssmerter. Problemer med kjeven. Problemer med bihulene. Skjev neseskillevegg med de plager det medfølger. Plager etter ødelagt strupe. Tungsinn. Mindreverdighetsfølelse. Ser jeg faren min, (meget sjeldent)  blir jeg uvel i dagesvis i form av å være helt utslitt og null matlyst, og en vemmelig følelse. Man føler seg som en bruksting, ikke et menneske. 
 

Er først nå jeg ikke sliter med søvn, men hadde store søvnplager i tyveårene. Det var helt umulig å få til å sove. Mye angst. Nå er det mindre av det, men kroppen husker. 
 

Er singel. Har store problemer med å trekke noen inn i livet mitt da jeg har opplev grov vold i forhold også. Aldri mer.

Utad er jeg nok helt normal, bortsett fra at jeg ikke blir tatt på alvor av legen min og har ubehandlede (fysiske) plager. 

Anonymkode: 6e87e...42d

Du burde søkt erstatning og faren din burde sittet i fengsle. 

Forstår han hva han har gjort? 

Forstår godt at du er uvel når du ser han... 

Anonymkode: f3a44...4b4

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke at jeg hadde fått den diagnosen i dag, for ja jeg fungerer. Har jobbet veldig mye med utfordringer jeg hadde, og klart å legge bak meg det meste. Jeg anser meg imidlertid som mer sårbar enn før hendelser som førte til dette, og har større behov for tillit og trygghet. Jeg velger derfor bort mennesker jeg ikke kan stole 100% på. Kan omgås noen slike, men slipper dem ikke inn på meg.

Min kjære sliter med det samme, etter samme hendelser, pluss traumer fra oppvekst som på en måte slo veldig tilbake da det som ga oss begge traumer skjedde. Han sliter med enorm redsel for å ikke være god nok, og for å bli forlatt,  og har veldig store problemer med å stole på noen. Gir utslag i sinne når han blir redd. 

Heldigvis går han nå i terapi. At han lenge ikke ville det, og mente at han skulle takle det selv, er nok mye av årsaken til at jeg har kommet lengre enn ham. Samt at han har mer å bearbeide selvfølgelig, siden også det som var vondt fra før ble ekstra vanskelig da det fæle skjedde.

Vi har nok en viss fordel i å ha gått gjennom samme helvete, angående støtte og forståelse oss to mellom. 

Anonymkode: b64fc...81f