Foreldreløs, men mine halvsøsken har mye familie. Vanskelig i høytiden

[AnonymBruker]

Jeg er foredreløs, bodd hos min eldre halvbror som er 16 år eldre enn meg,sammen med hans familie og barn. Vi har felles pappa, og jeg kommer opprinnelig fra en annen del av landet. Mens min bror flyttet hjem til fylket mamman hans er fra når vår pappa døde. Jeg har nå bodd i dette fylket i snart 20 år, og har venner , kone og barn her.

Jeg er eneste søsken uten andre søsken, men han har to andre søsken på mamman hans side. Hans andre søsken på mor siden hans er på alder med meg, og min mann , barna deres er like gamle som våre barn, det skiller veldig lite i alder på alle min brors onkelbarn. 

Min bror og jeg har hatt god kontakt gjennom hele barndommen. Vi har bodd sammen første leveår , og ellers hatt gjevnlig kontakt hele tiden. Det ble naturlig for han og la meg bo i fosterhjem der.

Til poenget: han ser sine andre søsken en god del mer enn han ser oss , vi er aldri på middag der , de er oftest her hos oss. Jeg er alene uten familie i denne landsdelen bortsett fra min kones, men han har altså mye familie. Jeg kjenner hans familie veldig godt, har blitt bedt i selskap til barna deres tidligere osv. Jeg synes det er trist at vi alltid er de som må ta initiativ, og jeg synes det er sårende å se på sosiale medier at de er masse sammen. Er familielykke med hytteturer, baking, skogstur hvor alle er samlet osv. Dette er jo ikke min familie  , men jeg synes likevel det er litt sårende at ikke vi også kan bli invitert. Jeg tenker vi kanskje kunne blitt invitert med på de tingene som skjer utenfor ett hjem, som skogstur osv. Det hender vi blir bedt med en sjeldent gang, kanskje en gang årlig, men da kommer det ofte melding om at de andre søsknene også skal komme. Til jul f eks når vi spurte om vi kunne komme innom de , men da sa de at de trodde de fikk gjester. Vi fikk melding senere om at de andre søsknene skulle komme, men at vi kunne komme vi og. Jeg får tydelig signaler på at vi på en måte ikke er like innenfor som dem. Jeg synes det er leit, fordi jeg føler meg alene, og fordi jeg skulle ønske min bror ville inkludere oss mtp at vi er en liten familie, og han vet at jeg ikke har andre slektninger her. Også pga vi har en felles vanskelig historie ved at vi har mistet vår pappa. Hans mor er også nå død, så vi er felles om å ikke ha noen foreldre.

Jeg føler at i en annen kultur, så ville man inkludert de som på en måte var alene. Jeg vet at sikkert mange her inne vil si at jeg må godta dette. Jeg vet at jeg må godta det, og jeg vet at det ikke er hans ansvar , men likevel kjenner jeg det er sårende, også på vegne av våre barn.

Anonymkode: 84dee...250

[AnonymBruker]

Skulle stå mitt halvsøsken. 

Anonymkode: 84dee...250

[AnonymBruker]

Ingen svar nei.

Anonymkode: 84dee...250

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er foredreløs, bodd hos min eldre halvbror som er 16 år eldre enn meg,sammen med hans familie og barn. Vi har felles pappa, og jeg kommer opprinnelig fra en annen del av landet. Mens min bror flyttet hjem til fylket mamman hans er fra når vår pappa døde. Jeg har nå bodd i dette fylket i snart 20 år, og har venner , kone og barn her.

Jeg er eneste søsken uten andre søsken, men han har to andre søsken på mamman hans side. Hans andre søsken på mor siden hans er på alder med meg, og min mann , barna deres er like gamle som våre barn, det skiller veldig lite i alder på alle min brors onkelbarn. 

Min bror og jeg har hatt god kontakt gjennom hele barndommen. Vi har bodd sammen første leveår , og ellers hatt gjevnlig kontakt hele tiden. Det ble naturlig for han og la meg bo i fosterhjem der.

Til poenget: han ser sine andre søsken en god del mer enn han ser oss , vi er aldri på middag der , de er oftest her hos oss. Jeg er alene uten familie i denne landsdelen bortsett fra min kones, men han har altså mye familie. Jeg kjenner hans familie veldig godt, har blitt bedt i selskap til barna deres tidligere osv. Jeg synes det er trist at vi alltid er de som må ta initiativ, og jeg synes det er sårende å se på sosiale medier at de er masse sammen. Er familielykke med hytteturer, baking, skogstur hvor alle er samlet osv. Dette er jo ikke min familie  , men jeg synes likevel det er litt sårende at ikke vi også kan bli invitert. Jeg tenker vi kanskje kunne blitt invitert med på de tingene som skjer utenfor ett hjem, som skogstur osv. Det hender vi blir bedt med en sjeldent gang, kanskje en gang årlig, men da kommer det ofte melding om at de andre søsknene også skal komme. Til jul f eks når vi spurte om vi kunne komme innom de , men da sa de at de trodde de fikk gjester. Vi fikk melding senere om at de andre søsknene skulle komme, men at vi kunne komme vi og. Jeg får tydelig signaler på at vi på en måte ikke er like innenfor som dem. Jeg synes det er leit, fordi jeg føler meg alene, og fordi jeg skulle ønske min bror ville inkludere oss mtp at vi er en liten familie, og han vet at jeg ikke har andre slektninger her. Også pga vi har en felles vanskelig historie ved at vi har mistet vår pappa. Hans mor er også nå død, så vi er felles om å ikke ha noen foreldre.

Jeg føler at i en annen kultur, så ville man inkludert de som på en måte var alene. Jeg vet at sikkert mange her inne vil si at jeg må godta dette. Jeg vet at jeg må godta det, og jeg vet at det ikke er hans ansvar , men likevel kjenner jeg det er sårende, også på vegne av våre barn.

Anonymkode: 84dee...250

Har du pratet med din bror om dette temaet? 

 

Anonymkode: 924e6...715

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er foredreløs, bodd hos min eldre halvbror som er 16 år eldre enn meg,sammen med hans familie og barn. Vi har felles pappa, og jeg kommer opprinnelig fra en annen del av landet. Mens min bror flyttet hjem til fylket mamman hans er fra når vår pappa døde. Jeg har nå bodd i dette fylket i snart 20 år, og har venner , kone og barn her.

Jeg er eneste søsken uten andre søsken, men han har to andre søsken på mamman hans side. Hans andre søsken på mor siden hans er på alder med meg, og min mann , barna deres er like gamle som våre barn, det skiller veldig lite i alder på alle min brors onkelbarn. 

Min bror og jeg har hatt god kontakt gjennom hele barndommen. Vi har bodd sammen første leveår , og ellers hatt gjevnlig kontakt hele tiden. Det ble naturlig for han og la meg bo i fosterhjem der.

Til poenget: han ser sine andre søsken en god del mer enn han ser oss , vi er aldri på middag der , de er oftest her hos oss. Jeg er alene uten familie i denne landsdelen bortsett fra min kones, men han har altså mye familie. Jeg kjenner hans familie veldig godt, har blitt bedt i selskap til barna deres tidligere osv. Jeg synes det er trist at vi alltid er de som må ta initiativ, og jeg synes det er sårende å se på sosiale medier at de er masse sammen. Er familielykke med hytteturer, baking, skogstur hvor alle er samlet osv. Dette er jo ikke min familie  , men jeg synes likevel det er litt sårende at ikke vi også kan bli invitert. Jeg tenker vi kanskje kunne blitt invitert med på de tingene som skjer utenfor ett hjem, som skogstur osv. Det hender vi blir bedt med en sjeldent gang, kanskje en gang årlig, men da kommer det ofte melding om at de andre søsknene også skal komme. Til jul f eks når vi spurte om vi kunne komme innom de , men da sa de at de trodde de fikk gjester. Vi fikk melding senere om at de andre søsknene skulle komme, men at vi kunne komme vi og. Jeg får tydelig signaler på at vi på en måte ikke er like innenfor som dem. Jeg synes det er leit, fordi jeg føler meg alene, og fordi jeg skulle ønske min bror ville inkludere oss mtp at vi er en liten familie, og han vet at jeg ikke har andre slektninger her. Også pga vi har en felles vanskelig historie ved at vi har mistet vår pappa. Hans mor er også nå død, så vi er felles om å ikke ha noen foreldre.

Jeg føler at i en annen kultur, så ville man inkludert de som på en måte var alene. Jeg vet at sikkert mange her inne vil si at jeg må godta dette. Jeg vet at jeg må godta det, og jeg vet at det ikke er hans ansvar , men likevel kjenner jeg det er sårende, også på vegne av våre barn.

Anonymkode: 84dee...250

Først og fremst så må du bestemme deg for om du har kone eller mann. 

Anonymkode: 1220c...d49

[AnonymBruker]

Jeg ville snakket med han. Det er altfor lett å ta for gitt at dere er opptatte eller dere ikke vil. 

Vi har akkurat hatt samme greie i min familie. Har ei halvsøster som føler seg utelatt for hun ble aldri invitert på ting. Rett å slett for vi tenkte at hun ikke gadd å henge med oss. Jeg og min halvbror fikl barn tidlig, og hun er singel og uten barn. Hun Har ett party liv, og det har ikke vi. Dårlig gjort å ikke inkludere henne, men vi tenkte aldri at hun ville. Det var ikke slemt ment. Nå inkluderer vi henne og. Inviterer og spør om hun vil ditt og datt. Og prøver å ikke bli sure når hun takker nei. 😉

Anonymkode: 573ab...860

[AnonymBruker]

Dette hørest trist ut ts. Det blir litt ekstra tydelig i høytiden når man ikke har familie som inkluderer. Men kansje dere kan invitere din bror med familie på middag? Det må jo ikke stå på dem hele tiden.

Anonymkode: 8277d...808

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette hørest trist ut ts. Det blir litt ekstra tydelig i høytiden når man ikke har familie som inkluderer. Men kansje dere kan invitere din bror med familie på middag? Det må jo ikke stå på dem hele tiden.

Anonymkode: 8277d...808

Som hovedinnlegget sier , vi ber alltid dem. 

Anonymkode: 84dee...250

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Først og fremst så må du bestemme deg for om du har kone eller mann. 

Anonymkode: 1220c...d49

Litt vanskelig å holde styr på det fiktive😅

Anonymkode: 84dee...250

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Litt vanskelig å holde styr på det fiktive😅

Anonymkode: 84dee...250

Du er jo en veldig oppegående dame. Snakk med søskenet ditt det? Fortell at du er glad i han, at du og din familie av den grunn ønsker en sterk og god relasjon til ham og hans familie. At du kan skjønne det om øvrig familie synes det blir rart, men at du også ønsker å tilbringe mer tid med dem i settinger hvor det er naturlig at du blir invitert inn. 

Nå skal du huske på at de fleste av disse aktivitetene de gjør sammen på andre sida sannsynligvis ikke er arrangert av ditt søsken, men av én av de andre. Vanskelig for ham å invitere dere inn kanskje.

Ellers kan du kanskje begynne? Opprette felleschat på facebook og invitere til hagegrilling. Og så gjør du en sånn familievennlige aktivitet én gang i halvåret som du inviterer hans og hans familie og søsken med på. Da vil det etterhvert bli med naturl7g å tenke "skulle vi hørt om xxx er med?" "Ja, gjør det, koselig!"

Anonymkode: 8fc29...238

[Hedersbrukeren]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Litt vanskelig å holde styr på det fiktive😅

Anonymkode: 84dee...250

Ev. et forsøk på å forandre litt på en detalj for ikke gjøre det gjenkjennelig, men med en forglemmelse

[AnonymBruker]

Velkommen i klubben. Her er vi en liten familie som bor på samme sted, men er aldri sammen og hvis vi er så er det på mitt initiativ. Jeg har nå sluttet og da er det også slutt på samvær. Trist som faen. 

Anonymkode: 33670...f57

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Velkommen i klubben. Her er vi en liten familie som bor på samme sted, men er aldri sammen og hvis vi er så er det på mitt initiativ. Jeg har nå sluttet og da er det også slutt på samvær. Trist som faen. 

Anonymkode: 33670...f57

Dere har ikke gjort noe for å bli lavt på prioriteringene? 

Anonymkode: 84dee...250

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som hovedinnlegget sier , vi ber alltid dem. 

Anonymkode: 84dee...250

Greier ikke finne denne delen der du skriver det. 

Men hva med å invitere de og de andre sødkene på middag da? Samtidig. Til dere. 

Anonymkode: 8277d...808

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Greier ikke finne denne delen der du skriver det. 

Men hva med å invitere de og de andre sødkene på middag da? Samtidig. Til dere. 

Anonymkode: 8277d...808

Jeg skrev de er oftest her hos oss. 

Jo jeg kunne gjort det , men vi som er familien som er alene føler jo det blir litt kleint og be tre andre familier her hjem til oss.

Anonymkode: 84dee...250

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skrev de er oftest her hos oss. 

Jo jeg kunne gjort det , men vi som er familien som er alene føler jo det blir litt kleint og be tre andre familier her hjem til oss.

Anonymkode: 84dee...250

Hvorfor ikke invitere på en sommerfest da? Og se om feks barna får kontakt. Da kan dere få litt bedre kontakt med de voksne også. Kansje de ikke vet at dere er ensomme?

Anonymkode: 8277d...808

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ikke invitere på en sommerfest da? Og se om feks barna får kontakt. Da kan dere få litt bedre kontakt med de voksne også. Kansje de ikke vet at dere er ensomme?

Anonymkode: 8277d...808

Barna har god kontakt. Vi sees jo i familieselskap hvor alle er invitert, typisk bursdager osv. Jeg er bare sliten og lei av det at vi alltid må be. Jeg har bedt alle mammaene , og barna her, men passet ikke, jeg har også bedt alle hit når ett felles familiemedlem kom på besøk fra ett annet sted. Vi er alltid de som tar kontakt. Likevel ser jeg at de er sammen mye uten at vi får komme. Handler om at jeg er sliten og lei av at vi alltid må presse oss på for å bli inkludert. Kanskje jeg bare ønsker sympati.

Anonymkode: 84dee...250