Hjelp - jeg hater halvsøstera mi

[AnonymBruker]

Det er den klassiske askepott-fortellinga. Jeg er den stygge, bitre søstera, hun den vakre, elskede. Bortsett fra at hun aldri har vært snill, i det minste ikke mot meg. Det har vært mye urettferdighet og forskjellsbehandling av oss gjennom tidene. Hun har vært lett å like, vært sjarmerende og søt, fått folk på sin side, spilt foreldrene våre opp mot meg osv, løyet og manipulert. Det er mange år siden jeg lovte meg selv at hun ikke skulle få såre meg mer. Nå er vi begge over 30 år, men det er så fortvilende hvilken makt hun fortsatt har over meg. Jeg har nettopp fått vite at etter at bestemoren vår gikk bort her tidligere, så har søstera mi arvet bunaden og alt sølvet. Jeg fikk ikke noe. Jeg fikk også først vite det nå, så lenge etterpå. Jeg er så bitter, skuffa og såret. Jeg vil ikke ha noe med mennesker som får meg til å føle meg så verdiløs og utenfor å gjøre. Det følels så blodig urettferdig, men det har alltid vært slik. Trenger hjelp til å håndtere disse følelsene kjenner jeg, og tar gjerne imot litt input...

Anonymkode: 8c2af...150

[AnonymBruker]

Tilleggsinfo: jeg tror ikke det var bestemors ønske at arven skulle fordeles slik. Hun var kraftig dement de siste årene, og fullstendig pleietrengende på slutten. At søstera mi tok bunaden er pga hennes posisjon i familien vår, altså over meg. Det er noe foreldrene våre/tantene mine har avgjort. Hun nedlatet seg heller ikke til å takke nei, dele eller informere meg...

Anonymkode: 8c2af...150