Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet
Faller man for personen og vet det at h*n er den rette med en gang eller tar det tid?
 
Jeg har nettopp begynt å date og er usikker på hvordan det skal føles, er derfor jeg spør. 

Anonymkode: 1d0a8...f69

AnonymBruker
Skrevet

Jeg pleide å tro at det var noe galt med meg fordi jeg ikke var i stand til å forelske meg i noen. Jeg hadde aldri en tenåringsforelskelse og i mitt første langvarige forhold følte jeg ikke det de beskriver i filmer og sanger.

Men så møtte jeg min nåværende samboer og jeg falt hodestups med én gang. Jeg ble helt besatt av han og følte for første gang hvordan det var å ha en sjelevenn. Jeg visste med én gang at dette var mannen i mitt liv. Jeg er enda mer forelsket mange år senere. 

Anonymkode: 709fc...5ac

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Det er ikke vits å forelske seg siden man bare blir dumpet uansett. Menn ser på damer som forbruksvarer som de bytter ut når de er lei. Så hva er poenget med å vente på å bli dumpa? Det er jo bortkastet tid man kunne brukt på noe mer konstruktivt. 

Anonymkode: 25e7a...40c

AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke vits å forelske seg siden man bare blir dumpet uansett. Menn ser på damer som forbruksvarer som de bytter ut når de er lei. Så hva er poenget med å vente på å bli dumpa? Det er jo bortkastet tid man kunne brukt på noe mer konstruktivt. 

Anonymkode: 25e7a...40c

Eller du kunne kost deg så lenge det varte :)

Anonymkode: 1cc7d...8d5

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Forelskelse er slitsomt...

Anonymkode: fb46a...8ba

  • Liker 1
Skrevet

Elsker forelskelse! Jeg merker det nok ganske raskt, men ikke kjærlighet ved første blikk. Det er kjemien og kontakten oss i mellom som styrer mest og det kan man ikke se på utseendet.

  • Liker 2
Skrevet

Jeg tror ikke på «den rette». Men når jeg forelsker meg skjer det veldig raskt. Jeg har aldri opplevd å like en mann i lang tid, for så å forelske meg.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Forelsker meg fort og lett, og virkelig trodd jeg har møtt mannen i mitt liv mange ganger. Men, forelskelsen har alltid gått over. Han jeg er sammen med nå (20 år), utviklet jeg følelser for over tid. Man kan umulig vite at en mann er ment for en, basert på en forelskelse. Tilfeldigheter, og det ser man da de fleste har opplevd begge deler. 

Anonymkode: 3dd94...2d9

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Synes forelskelse er noe dritt. Det blir en ekstra byrde i livet, i hvertfall når du ikke vet hva den andre føler.
Og enda verre om dette er noen som du statisk sett ikke vil lykkes med. 
Jeg går ikke for dem, fordi jeg har alltid vist at det ikke blir oss likevel. Jeg har derfor ikke opplevd å bli dumpet eller dumpet noen, men han jeg var forelska i før han her har fått seg dame for litt over 1 år siden, og jeg vet jo ikke om de hadde funnet hverandre dersom vi ble sammen. 
Han jeg liker nå har jeg ikke sett noe til har fått seg dame, og jeg har lyst til å forklare situasjonen. Men er redd han ikke likte meg så godt som han gav uttrykk for.
Så da får man gå her og eldes....

Anonymkode: db275...439

Skrevet
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes forelskelse er noe dritt. Det blir en ekstra byrde i livet, i hvertfall når du ikke vet hva den andre føler.
Og enda verre om dette er noen som du statisk sett ikke vil lykkes med. 
Jeg går ikke for dem, fordi jeg har alltid vist at det ikke blir oss likevel. Jeg har derfor ikke opplevd å bli dumpet eller dumpet noen, men han jeg var forelska i før han her har fått seg dame for litt over 1 år siden, og jeg vet jo ikke om de hadde funnet hverandre dersom vi ble sammen. 
Han jeg liker nå har jeg ikke sett noe til har fått seg dame, og jeg har lyst til å forklare situasjonen. Men er redd han ikke likte meg så godt som han gav uttrykk for.
Så da får man gå her og eldes....

Anonymkode: db275...439

Dette var trist å lese. Du hindrer deg selv i å leve et rikt liv. Når du skjermer deg selv for nederlag ved å unngå å vise deg sårbar, så skjermer du deg selv for glede i samme slengen. Det går ikke an å bare velge vekk det vonde, du velger samtidig vekk alt som er godt. Tenk litt over det.

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
36 minutter siden, CamillaCollett skrev:

Dette var trist å lese. Du hindrer deg selv i å leve et rikt liv. Når du skjermer deg selv for nederlag ved å unngå å vise deg sårbar, så skjermer du deg selv for glede i samme slengen. Det går ikke an å bare velge vekk det vonde, du velger samtidig vekk alt som er godt. Tenk litt over det.

har en religiøs følelse, altså, følger ikke Bibelen, men jeg føler på en måte at det vil få store konsekvenser å ta kontakt med han jeg liker, og særlig om jeg skal gjøre det nå. 

Anonymkode: db275...439

Gjest Kariannne
Skrevet

Ble forelsket for første gang i voksen alder. Og da bare vise jeg at «jaha, så det er sånn det føles» Det var ikke til å ta feil av. Man blir helt gal, tenker konstant på vedkommende, det kribler og gir sug i magen, hjertet hopper over ett slag når du ser vedkommende. Det å være nær kjennes ut som man smeltes til en. Du vil bare holde rundt den andre og aldri gi slipp. Det har vært så intenst noen ganger at jeg har grått, fordi det er så overveldende følelser at jeg må nødt til å få det ut. Jeg er ikke lei meg, bare ekstremt glad. Ingenting kan få meg i dårlig humør og man går konstant rundt og smiler. Verdens deiligste følelse!

AnonymBruker
Skrevet
49 minutter siden, CamillaCollett skrev:

Dette var trist å lese. Du hindrer deg selv i å leve et rikt liv. Når du skjermer deg selv for nederlag ved å unngå å vise deg sårbar, så skjermer du deg selv for glede i samme slengen. Det går ikke an å bare velge vekk det vonde, du velger samtidig vekk alt som er godt. Tenk litt over det.

Det er ikke alle som takler å bli dumpet. For noen av oss fører det til en dyp psykisk smell. Koster mye med psykolog og medisiner. Da er det bedre å holde seg unna menn så slipper man å ødelegge livet sitt. 

Anonymkode: 25e7a...40c

Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Synes forelskelse er noe dritt. Det blir en ekstra byrde i livet, i hvertfall når du ikke vet hva den andre føler.
Og enda verre om dette er noen som du statisk sett ikke vil lykkes med. 
Jeg går ikke for dem, fordi jeg har alltid vist at det ikke blir oss likevel. Jeg har derfor ikke opplevd å bli dumpet eller dumpet noen, men han jeg var forelska i før han her har fått seg dame for litt over 1 år siden, og jeg vet jo ikke om de hadde funnet hverandre dersom vi ble sammen. 
Han jeg liker nå har jeg ikke sett noe til har fått seg dame, og jeg har lyst til å forklare situasjonen. Men er redd han ikke likte meg så godt som han gav uttrykk for.
Så da får man gå her og eldes....

Anonymkode: db275...439

En gammel mann sa en gang til meg at han angret mere på det han ikke hadde gjort enn det han hadde gjort i livet. Man er nødt til å ta noen sjanser. Hvis du er forberedt på avslag så tror jeg det er lettere å takle det. Hva hvis han du liker nå også går rundt og håper på at det skal bli noe mellom dere? 

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg vet hvem jeg kommer til å bli stupforrelsket i første gangen jeg møter dem. Jeg fatter å begriper ikke hvorfor folk gidder å treffe folk de ikke får den følelsen for å se om de "vokser på dem". Man kan lære seg å like det meste, men hva er vitsen liksom..

Anonymkode: 0a66c...976

  • Liker 1
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Har aldri opplevd forelskelse ved første blikk. Kjøresten min nå har aldri opplevd forelskelse og han vet ikke helt hva det er. Han er 29 og jeg er 21. Vi datet mange måneder før vi fant ut at vi skulle bli eksklusive. Det var rundt  da jeg merket forelskelsen. Jeg er nok mer forelsket i kjæresten min enn hva han er i meg. Han sier at han aldri har vært så glad i noen før og det føles trygt, han er god på å vise dette. Jeg ble veldig lei meg da han sa han ikke vet om han noen gang klarer å forelske seg. Det fikk meg til å føle at jeg ikke var bra nok for han. Vi har nå kjent hverandre i 10 måneder, og for hver dag som går mister jeg håpet litt etter litt. Jeg vil ikke vente på at han kanskje en at skal finne ut at han er forelsket i meg. Jeg fortjener vel heller en som faktisk er det. 

Anonymkode: 858a4...dd9

  • Liker 1
Skrevet

Forelskelse er fantastiske, både ny-forelskelse og langvarig forelskelse ❤️

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har opplevd å bli hodestups forelsket i en mann fra dag 1. Det var gjensidig og vi hadde en helt psyk måned sammen. Men viste seg og ikke være den store kjærligheten likevel. 

Nå har jeg møtt en kar jeg dater. Ikke den stormende forelskelsen nå i begynnelsen, men jeg blir mer og mer forelsket jo mer jeg blir kjent med han. 

Tror faktisk ikke det finnes noen fasit på dette spørsmålet.... 😉

Anonymkode: 4892f...a3f

  • Liker 1
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke alle som takler å bli dumpet. For noen av oss fører det til en dyp psykisk smell. Koster mye med psykolog og medisiner. Da er det bedre å holde seg unna menn så slipper man å ødelegge livet sitt. 

Anonymkode: 25e7a...40c

Men da finner du heller ikke et menneske du kan ha det virkelig fint med.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Hmm.. Min første forelskelse var ganske fin. Jeg husker jeg møtte mannen, og syns han var hyggelig, men så merket jeg at jeg følte noe mer. Jeg ble glad når han sendte meg melding, glad når han så på meg. Han dultet noen ganger borti meg, la hånden sin på min osv, og da fikk jeg sommerfugler i magen. Han ga meg gode følelser, for å si det sånn. Og når han kysset meg falt jeg bare helt pladask. Han tok også jomfrudommen min. Jeg hadde lyst på han hele tiden, gledet meg til han kom hjem når han var borte, vi forsto hverandre godt, pratet sammen så fint, vi hadde akkurat samme humor og et fantastisk sexliv. Vi stolte på hverandre og hadde det godt. Men så gikk ting skeis og jeg mistet følelsene for han. Men likevel tenker jeg på han.. Nesten hver dag. Eller jeg lyver, jeg tenker på han hver dag. Vi var sammen i 4 år. Jeg var forelsket i han helt til han begynte å flørte med andre jenter over nettet og begynte med narkotika bak ryggen på meg. Da kjente jeg følelsene svant hen, samtidig som jeg følte en dyp sorg for å ha "mistet" mannen jeg elsket. Han forandret seg veldig. 

Jeg er sammen med en mann nå vi bor sammen og har vært sammen i tja, 2 år, men det er ikke det samme.. Ja, jeg var betatt av han, også ble vi sammen også ja.. Den kjemien, den stemningen, de følelsene som var med han første, er ikke der med han andre. Og jeg er redd jeg aldri finner det samme. 

Anonymkode: 90881...1cc

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...