Faren tar ikke skolen alvorlig

[Gjest Fortvilet mor]

Sukk, nå er jeg oppgitt, fortvilet og lei meg. Er alenemor med en nydelig 1.klassing. Jeg og faren har delt omsorg, dvs 1 uke hos meg, 1 uke hos han. Uten å si formye om min ex mann, kan man kalle han "spesiell". Vi har hatt mange figther oppigjennom og han har ikke vært like flink til å følge opp samværet, men plutselig er han der igjen og skal være superpappa. (er som regel borte hver gang han får ny kjæreste).

Datteren vår går nå på skole, og jeg prøve å fortelle henne at skolen er viktig og at man alltid må gjøre lekser. Vi har faste rutiner, avelverer henne 7.50 på SFO ver dag, bortsett fra en dag, da begynner hun halv 9 og vi har en rolig kosemorgen.... Hun legger seg til faste tider og er et lydig barn. Når hun er hos pappaen (som ikke jobber) kommer hun stadig forsent på skolen, kommer ikke på skolen, har ikke med matpakke, har ikke gjort lekser og har ikke med det hun skal på skolen. Har gjentatte ganger prøvd å prate med faren, han bare ler og sier jaja, det er jo ikke akkuratt som om hun går på universitetet da.... Så inndirekte sier han til henne at skolen ikke er så viktig. Også prøver jeg å fortelle han at det er ikke datteren vår sitt ansvar å huske på gymrøy, matpakke ol. Hun er 6 år! Men det skjønner han ikke og mener det er en fin måte å lære på....

Har i det siste merket at jeg må mase mer på henne når det gjelder lekser, at hun ikke er så nøye med bokstavene lenger, og generelt begynner å henge etter. I tillegg har hun flere morgner sagt at idag vil jeg ikke på skolen, så spør jeg hvorfoe ikke, så sier hun nei, er kjedelig der.. Også sier hun at om hun hadde vært hos pappa så hadde hun sluppet....

I dag ringte frøknen hennes meg, vi har hatt flere samtaler om fraversproblemet og hun har hatt samtaler med barnefaren. Problemet er at han er så overbevisnede når han prater og lover bot å bedring. I dag hadde hun vært nødt til å ta det opp med rektor, da hun var borte 3 dager forrige uke og kom forsent resten... Så nå må noe gjøres, men jeg aner ikke hva. Om jeg krever full omsorg (i allefall alle ukedager) så blir det bråk... Så nå lurer jeg på hva jeg skal gjøre. Frøken sa at om ikke ting bedrer seg, så må barnevernet kontaktes....

Sukk

[Kittykat]

Jeg er ikke i denne situasjonen, men jeg ville ha snakket med barnefar en gang til eller bedt rektor innkalle deg og barnefaren til møte der dere, læreren og rektor diskuterer situasjonen og der det også nevnes at ting må bli bedre eller så kontaktes barnevernet.

Kanskje dette vil stramme opp far litt.

Det blir jo veldig leit for deg hvis barnevernet bringes inn bare fordi far er lat og ikke gidder å sørge for at datteren hans gjør lekser og kommer seg på skolen.

Det er foreldrenes ansvar å sørge for dette, sånn er det bare.

Jeg har en datter på 5 år som skal begynne på skolen til høsten og da blir det vel travle morgninger kan jeg tenke meg og mye masing om lekser osv i begynnelsen.

Nei, sitt foten ned og gi far et ultimatum!

[Gjest Anonymous]

Hei!

Har dessverre ikke så mange råd å komme med, ville bare si at du virker som en fantastisk mor som følger henne godt opp. Utrolig synd at pappaen ødelegger det grunnlaget som du forsøker å legge for datteren deres.

Nei, hun går ikke på universitetet enda, men hvordan skal hun noensinne komme dit hvis hun først begynner å miste grunnlaget som resten av skolegangen skal legges på. Forventer han at du skal lære henne det hun mister de dagene hun er borte? Det er tross alt nå hun skal lære å lese og skrive, at hele grunnlaget dannes. At et barn er borte en dag eller to i første klasse er selvsagt ikke krise, men når det skyldes at en av foreldrene ikke gidder å få henne på skolen, og det skjer flere ganger i måneden, så skjønner jeg godt at skolen (og du) reagerer. Men jeg håper inderlig at de forstår at det er de ukene pappaen har henne at dette skjer, at de ikke legger skylden på deg!

Hva med å kontakte en jurist, bare for å sjekke hva som finnes av lover og regler (sier ikke at du skal be om full omsorg, bare sjekke litt om det er noen regler rundt foreldres ansvar for barns læring, eller om det finnes noen effektive trussler for å få ham til å forstå)?

[Gjest Fortvilet mor]

Jeg har vært veldig åpen med skolen om samværsordningen vår, og de er klar over at problemet ikke ligger hos meg, men hos pappan. Og jeg er villig til å strekke meg langt for at dette skal fungerer, har tideligere tilbudt meg å hente henne om kvelden, slik at hun sover hos meg alle ukedagene, ringe om morgnen, hente om morgnen... Men da blir han bare sur og sier han kan passe på dattra si selv.....

Jeg er bekymret, det er ikke det at de lærer så mye nå, men det er nå de legger grunnlaget for alt annet. Jeg liker ikke å vite at datteren min kommer uten mat på skolen, er oppe til 12-1 om natten og derfor er sliten og trøtt på skolen.

Vi skal i møte med frøken, rektor og sosiallærer, håper bare det hjelper. For litt mer en 1 uke...

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Stakkars unge!

Om jeg forstår deg rett har dette stort sett pågått i hele år. Far har lovt bot og bedring flere ganger - uten at noe skjer. Nå skal det være fellesmøte med rektor og sosiallærer. Problemet er at de kan heller ikke pålegge far å føge opp. De kan antakelig true med barnevernet, at det nærmere seg omsorgssvikt å oppføre seg slik han gjør.

hvorfor vil du ikke gå for hovedomsorgen? Hva er du redd for? Høres ut som om fyren har fått nok sjanser til å være forelder på heltid - hva om at ungen nå får en sjanse til et stabilt liv?

DU ser vel at det ikke blir bedre - at faren ikke endrer sin adferd. Og ditt ansvar er vel at ungen har det bra.....

Sissi

[Gjest Madam Felle]

La det bli bråk, for du bør først og fremst tenke på barnets beste. Om han ikke klarer å få henne på skolen, gjøre lekser ol, så kan hun ikke være hos han.

Krev omsorgen, og ta det bråket som kommer. For barnet skal ikke lide, fordi du ikke ønsker bråk med faren.

[kariannemor]

Stakkars unge!!

Hvis ting ikke bedrer seg raskt, bør du kreve full omsorgsrett for barnet ditt. Så kan hun heller være hos faren i helger/ferie.. må jo være veldig slitsomt for ungen å skifte døgnrytme fra uke til uke, en 6 åring skal ikke sitte oppe til midnatt...

Husk å ta opp alle problemene under det møte dere skal ha, slik at han får sjansen til å bedre seg. Håper han skjønner alvoret når det blir stelt i stand møte på skolen...

Lykke til

[Gjest Fortvilet mor]

Jeg vet jeg bør gå for å få den daglige omsorgen, men det er flere sider til denne saken og derfor har jeg ikke anledning til å gjøre det, ennå!!! Han sitter med makten til å ødelegge livet mitt, og ville ikke nølt med å bruke det om jeg forsøkte på det..

Storyen er at han drev et firma som gikk konkurs (mens vi var gift) og dumme meg signerte på noen papirer i den forbindlese. Konkursboet gjøres opp i disse dager, og jeg er avhengi av at han påtar seg alt ansvaret, om ikke må jeg ut med 750.000, dvs at jeg kommer til å bli personlig konkurs, leieligheten jeg endelig har fått kjøpt til oss blir solgt og den stabiliteten jeg endelig har klart å bygge opp forsvinner. Han har lovet å ta ansvaret, men jeg kjenner han og vet at jeg ikke kan stole på det, iallefall ikke om jeg lager brpk nå. Derfor må jeg gå litt stille i dørene nå. Jeg vet at den eneste som lider er datteren min, men jeg tror hun vi llide mer om hun nok en gang må flytte og det vil bli enda flere ting jeg må nekte henne av økonomiske grunner..

[Mistyen]

Krev omsorgen, og ta det bråket som kommer. For barnet skal ikke lide, fordi du ikke ønsker bråk med faren.

Enig i dette. Skolegang er viktig, og det må tas tak i nå!

Jeg vet at den eneste som lider er datteren min' date=' men jeg tror hun vi llide mer om hun nok en gang må flytte og det vil bli enda flere ting jeg må nekte henne av økonomiske grunner..[/quote']

Det vil jo bli i en overgangsperiode, ikke sant? Og det takler vi alle.

Skjønner at du vil løse dette på den mest smidige måten, men hvis ikke dete møtet dere skal ha med rektor osv fører til bedring, bør du sette hardt mot hardt, uten å la deg stoppe av eventuelle konsekvenser.

[Gjest fortvilet mor]

Vi har flyttet fryktelig mange ganger de siste årene, nå har hun endelig begynt å tro meg på at vi ikke skal flytte mer. Når vi fikk leieligheten så sa hun bare at jeg beøvde ikke å ta ut tingene hennes, for vi måtte jo flytte snart uansett. Og det er vondt å høre.

Etter mye mas, brev ol, fikk jeg banken til å gå med på å gi meg et fullfinansieringslån, selv om jeg ikke oppfyller kravene. Om leieligheten nå må gå fordi jeg blir personlig konkurs, vil jeg alderi kunne få muligheten til det igjen. Tjener bare akkuratt nok til å dekke de løpende utgiftene og får aldri spart opp en krone.

Jeg vet det er viktig med skolegang, og jeg gjør alt jeg kan for at det skal funke. Men jeg føler jeg vil ødelegge henne minst like mye om jeg river henne bort fra alt nå igjen....

[Kittykat]

Hva med å snakke med en advokat om alt dette? Økonomi, lån, samvær og alt det der.

Bare for å vite hvor du vil stå i en eventuell rettsak om omsorgen. Eller den personen som er den rette til dette hvis advokat ikke er det.

For saken er den at hvis far ikke blir bedre til å få datteren deres til å gjøre lekser, ligge henne til rett tid, få henne på skolen til rett tid, gi henne frokost o.l. etter dette møtet med rektor og sosiallæreren, så må du gjøre noe drastisk.

Da har ikke du noe valg egentlig.

Uansett hva du har lovet datteren og hva hun sier, så er dette kanskje noe du må igjennom til slutt.

Hva da? Ikke la frykten for hva han kan gjøre ( med det økonomiske ) stoppe deg.

Eller du kan vente til konkurs saken er ute av verden.

Da skulle vel det ikke være noe problem for deg å søke om full omsorg vel?

[Gjest fortvilet mor]

Nei, om ting ikke har endret til konkursboet er gjort opp, så vil jeg garantert gå for å få ha henne alle hverdager selv. Jeg må, for hennes fremtids skyld.

Det er nok ikke bare bare å flytte igjen. Hun har flyttet 1-2 ganger de siste årene, og jeg merker at det plager henne. Hun tør ikke sove alene, og er redd for å slå seg til ro. Og jeg er redd det skal bli formye om vi må tilbake til den løsningen med å leie leieligheter...

[Gjest Gjesta]

Enig med Fella, det er faktisk ditt ansvar å lage bråk her, for datteren din sin skyld. Du skal gjøre ditt beste som forelder, og ditt beste er ikke å unngå bråk, men å sørge for din datters skolegang.

Jeg hadde kontaktet barnevernet selv, og fått den nødvendige hjelpen for å få far til å innse alvoret. Du har jo skolen på din side her.

Lykke til og en stor klem til deg, fra en annen mor som har strevd så med sine små, og ikke minst med det faderlige opphavet.

[Gjest LoisLane]

For en vanskelig situasjon! Jeg håper virkelig at du slipper å gå personlig konkurs!

Jeg tror dessverre ikke at du har noe valg. Skolen kommer ikke til å la dette fortsette, så han må enten ta tak selv eller kutte ut å ha omsorg for henne. Han burde skjønne alvoret når han blir innkalt til møte, ellers har han rett og slett ikke det som trengs for å ta vare på et barn.

[Gjest Anonymous]

Jo lenger tid som går, jo mindre kan det tale til din fordel også.