Gutten min blir så fort lei seg og gråtkvalt..

[AnonymBruker]

Når gutten min leker med venner og de f. Eks sier noe sånt som "det var du som gjorde sånn og sånn"  Sånn som er ganske typisk barn, skylder på hverandre og påpeker den minste ting. Han blir så sår og får gråten i halsen hver gang. Sånn var jeg også som barn og jeg får så vondt av han. Skjønner godt at han blir sånn når de skylder på han, og det ikke er han som har gjort noe galt. Men han reagerer likedan når han faktisk har gjort noe galt også. Altså han tåler ikke kritikk. Vi behandler han ikke med silkehansker her hjemme og han tåler å bli sagt fra til. Men når det kommer til venner så blir han så utrolig lei seg og vil bare hjem til meg og pappaen. Han er 6 år gammel og jeg vil så gjerne "tøffe" han opp litt.. Vil ikke at han skal falle ut av leken hver gang det blir litt motgang.. Noen gode råd? 

Anonymkode: 07155...793

[AnonymBruker]

Ikke lag et stort nummer ut av det, men forklar gutten din hvorfor han føler som han gjør og si det er greit. Fortell han at alle innimellom syns det er vanskelig å få kritikk/tilbakemeldinger rettet mot seg og prøv å hjelpe han å finne en taktikk for å takle det. Gi han masse skryt: Nå så jeg at det var litt vanskelig for deg når de andre guttene sa det var din skyld, men likevel taklet du det veldig fint." 

Gi han rom og mulighet for å snakke om det når han vil, på tomannshånd eller i hvert fall ikke i situasjonen der og da. Forklar han at barn og voksne er ulike, noen blir sinte, noen blir lei seg, noen blir overveldet uten å ha begrep om hvilken følelse de kjenner på, noen blir skuffet osv. Er han flink til å snakke er det et stort pluss og dette kan han bruke i slike situasjoner. Han kan lære seg å si ifra om at han vil ha tilbakemeldinger på en annen måte. 

Det er tøft for barn å være så emosjonelle, men det er mange barn som er slik og det går som regel veldig bra. 

Anonymkode: 93f75...c52

[AnonymBruker]

Kan bare si at vi er i samme båt. Vår er på 4.5 år. Vi jobber med saken. Vi prøver å forklare hver gang og det har gradvis brdret seg. Vi skulle ønske han var mer robust. Men samtidig tenker jeg at det er slik han er og sånn får det være. Enkelte barn er mer sensitive rett og slett.... det er bare de øyeblikkene det han blir gråtkvalt som du sier som er vanskelig..

Anonymkode: cc500...48f

[AnonymBruker]

Urovekkende at flere her mener at man kan tøffe han opp. Dette er FØLELSENE til barnet ditt! Det viktigste dere kan gjøre som foreldre er å forstå han og respektere at han føler som han gjør. Ved å prøve å tøffe han opp så vil han mest sannsynlig forsvinne enda mer inni skallet sitt og i verste fall bli enda mer følsom enn før. 

Anonymkode: 7e349...a57

[AnonymBruker]

Vi har også en sart sjel i hus. Har prøvd etter beste evne, å få henne litt tøffere. Men det er egentlig umulig, så vi har innsett at slik er hun og det er en del av henne så det er ikke så mye vi får gjort noe med  hun er forøvrig 9 år

Anonymkode: d5ff5...25d

[AnonymBruker]

Hvor er pappan? Hvis du vil at han skal vokse opp som mann, så er dette del av the fire that forges him.

Anonymkode: 5bd61...f15

[AnonymBruker]

Ta et COS-kurs!

Anonymkode: c185c...c20

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Urovekkende at flere her mener at man kan tøffe han opp. Dette er FØLELSENE til barnet ditt! Det viktigste dere kan gjøre som foreldre er å forstå han og respektere at han føler som han gjør. Ved å prøve å tøffe han opp så vil han mest sannsynlig forsvinne enda mer inni skallet sitt og i verste fall bli enda mer følsom enn før. 

Anonymkode: 7e349...a57

Hvem er de flere som skriver det? 

Anonymkode: 93f75...c52

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Urovekkende at flere her mener at man kan tøffe han opp. Dette er FØLELSENE til barnet ditt! Det viktigste dere kan gjøre som foreldre er å forstå han og respektere at han føler som han gjør. Ved å prøve å tøffe han opp så vil han mest sannsynlig forsvinne enda mer inni skallet sitt og i verste fall bli enda mer følsom enn før. 

Anonymkode: 7e349...a57

Det er ikke slik verden fungerer. Du gjør dem bare en bjørnetjeneste ved å ikke snakke om det. Ja, du skal møte følelsene hans, og la han kjenne på dem. Men samtidig må man etterhvert lære seg å ikke vise følelsene sine til enhver tid. Å tøffe han opp betyr ikke at man ikke anerkjenner at det er slik han har det, men å hjelpe ham å kontrollere følelsene sine slik at ikke alle leser ham som en åpen bok. 

Anonymkode: 7498d...ee8

[AnonymBruker]

Min datter var slik - og er fortsatt litt sår for slike ting. 

Bare en kommentar som «du må sette glasset i oppvaskmaskinen», etter at hun hadde satt det på benken, kunne sette henne helt ut av spill og hulke. Dette er følelser og en måte å håndtere «kritikken» på, og en måte å reagere på når barnet føler det ikke når de forventningene som er satt. Og da må man over tid trygge barnet på at det er ok å feile. Det er ok å ikke vite hvor man skal sette glasset, det er ok å gjøre feil i leken, det er ok å krangle av og til - det er ok å ikke få alt til hele tiden!!! 

Ofte måtte vi be familie tenke over hvordan de snakket til henne. Spesielt de hun ikke hadde et nært forhold til. Ikke at de skulle la være å gi tilsnakk eller korrigere (for det skal man om nødvendig), ikke håndtere henne med silkehansker - men heller fokusere mer på «neste gang kan du gjøre sånn og sånn...». Gjort er gjort, man kan ikke endre på det som er gjort, dermed ingen vits å henge seg oppi det. Og gråtkvalt var det åpenbart at hun angret. 

Det gikk seg til av seg selv. Hun er langt bedre nå. Trygg på at man kan feile av og til, og tåler langt mer. I trygge omgivelser har hun lært at en feil er ok, hovedsaken er at man lærer og ikke gjør det samme flere ganger.

Hun har en lillebror, og han er ikke lik henne på dette området. Samme hjem, familie og forutsetninger, men en helt annen personlighet. 

Anonymkode: 00df5...baa

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når gutten min leker med venner og de f. Eks sier noe sånt som "det var du som gjorde sånn og sånn"  Sånn som er ganske typisk barn, skylder på hverandre og påpeker den minste ting. Han blir så sår og får gråten i halsen hver gang. Sånn var jeg også som barn og jeg får så vondt av han. Skjønner godt at han blir sånn når de skylder på han, og det ikke er han som har gjort noe galt. Men han reagerer likedan når han faktisk har gjort noe galt også. Altså han tåler ikke kritikk. Vi behandler han ikke med silkehansker her hjemme og han tåler å bli sagt fra til. Men når det kommer til venner så blir han så utrolig lei seg og vil bare hjem til meg og pappaen. Han er 6 år gammel og jeg vil så gjerne "tøffe" han opp litt.. Vil ikke at han skal falle ut av leken hver gang det blir litt motgang.. Noen gode råd? 

Anonymkode: 07155...793

Hvorfor fortsetter han å leke med barn som skylder på ham for ting han ikke har gjort? 

Anonymkode: 439dd...b84

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke slik verden fungerer. Du gjør dem bare en bjørnetjeneste ved å ikke snakke om det. Ja, du skal møte følelsene hans, og la han kjenne på dem. Men samtidig må man etterhvert lære seg å ikke vise følelsene sine til enhver tid. Å tøffe han opp betyr ikke at man ikke anerkjenner at det er slik han har det, men å hjelpe ham å kontrollere følelsene sine slik at ikke alle leser ham som en åpen bok. 

Anonymkode: 7498d...ee8

Nei, men det kan virke mot sin hensikt å prøve å tøffe han opp. Husk at dette er et lite barn og ikke et voksent menneske, og noen barn bruker tid på å bli «tøffere» andre blir rett og slett ikke tøffe uansett hvor mye man prøver, og da hjelper det ikke å gi han dårlig samvittighet for sine følelser men heller la han bruke dem som sin styrke.

Anonymkode: 7e349...a57