De som har et liv utenom jobben ser jeg på som supermennesker

[AnonymBruker]

Helt siden jeg begynte i min første fulltidsjobb som 18-åring har jeg slitt med å klare resten av hverdagen og være aktiv på fritiden i tillegg til jobben. 

Etter jobb kommer jeg som oftest hjem og klarer sjeldent noe annnet enn å spise noe enkelt som knekkebrød før jeg havner på sofaen og ikke har ork til å gjøre stort annet enn å lese en bok, surfe på internett eller å sove. Gjør jeg noe annet enn dette fungerer jeg ofte ikke på jobb dagen etterpå. 

Helt ærlig. De menneskene som jobber fulltid, lager middag, er til stede for barn og kjæreste, er aktiv på fritiden med for eksempel trening, frivillighetsarbeid, fjellturer og i tillegg får tid til venner og holde hjemmet i orden er supermennesker i mine øyne. 

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan de har overskudd til alt og får hverdagen til å gå rundt. Jeg føler at for meg føles det uoverkommelig.

Jeg har virkelig prøvd å presse meg igjennom en dag der jeg gjør det jeg ønsker og burde gjøre og det har dessverre ikke fungert til nå, men jeg vet ikke om jeg må gjøre det på en annen måte eller tenke annerledes? 

Det er veldig tungt for meg at jeg ikke klarer å leve et typisk A4-liv, de aller fleste klarer jo dette helt fint så hvorfor klarer ikke jeg det?

Jeg er 24 år nå og har jo et stort ønske om å få samboer og barn, holde hjemmet i orden og samtidig ha overskudd til å opprettholde vennskap og hobbyer. 

Er det noen her som er i samme situasjon som meg og kan fortelle litt om hvordan dere løser det?

Eller er det noen her som kjenner seg igjen i beskrivelsen av supermenneske, som får gjort alt de ønsker i løpet av en dag? Fortell gjerne hvordan dere klarer dette. 

Anonymkode: 436cb...4f0

[AnonymBruker]

Hva jobber du med? 

Anonymkode: 37029...8c8

[AnonymBruker]

Leste ikke innlegget ditt helt, men ja jeg føler litt på det. Mennesker blir fort slitne, noe har blitt toalt forandret siden jeg var barn. Vi var så sosiale. Vi besøkte og fikk besøk etter jobb og det var liksom ikke et problem.
Nå er svaret bare "kan vi ta det en annen kveld, er sliten" med en sånn sukkestemme. 
Tror vi blir ubrukelige til slutt.

Anonymkode: 11406...b2a

[AnonymBruker]

Har det som deg,  føler jeg møter veggen med ukentlige aktiviteter som venner,  kjæresten og barna hans. Jeg takla så vidt livet før kjæresten, men nå er det ille. Jeg sliter meg ut på jobben både fysisk og psykisk. Jobber som kokk med kundekontakt. Det tar på og er så mye stress. Jeg prøver å trene tre dager i uka. Men blir bare mer sliten av det. Hvert sånn hele livet og kan ikke forstå det.  Feiler meg ingen ting, men noe bedre blir jeg ikke. Jeg er bare sliten. 

Anonymkode: e119e...ac0

[AnonymBruker]

Dette høres jo ikke normalt ut. Har du tatt blodprøver hos lege? 

Jeg tilhører nok den andre kategorien. Men er ikke i nærheten av å føle meg som supermenneske, gjør det som gir meg glede og energi. Står opp 6.30, dusj+sminke+kaffe,  rydder raskt over huset (tømmer oppvaskmaskin, rer opp senger, med mer), før jeg er på jobb 7.30. Jobber til ca 16.00, lengre om jeg ikke har trening/andre avtaler. Har en krevende jobb med presentasjoner, tidsfrister, kunder og oppgaver som stadig må omprioriteres. Drar rett på trening annenhver dag. Møter venner 1-2 ganger i hverdagen. Ukehandler en av dagene jeg ikke trener, som regel tirsdag. Normalt hjemme i 19 tiden. Lager middag til meg og mannen, spiser kl 20.00. Torsdag bruker vi sammen en-to timer på å vaske ned huset for uka. Jobber som regel opp til to timer hver kveld, tar unna mail og annet jeg ikke rakk gjennom dagen.  Som regel en-to timer nett/TV.  Legger meg kl 24. 

Anonymkode: 4fb6c...1a0

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Leste ikke innlegget ditt helt, men ja jeg føler litt på det. Mennesker blir fort slitne, noe har blitt toalt forandret siden jeg var barn. Vi var så sosiale. Vi besøkte og fikk besøk etter jobb og det var liksom ikke et problem.
Nå er svaret bare "kan vi ta det en annen kveld, er sliten" med en sånn sukkestemme. 
Tror vi blir ubrukelige til slutt.

Anonymkode: 11406...b2a

Er da alt forandret, eller er folk blitt veikere, tror du?

Anonymkode: 73ea6...d85

[AnonymBruker]

Dette var tankevekkende å lese. Jeg går ut ifra at jeg er et supermenneske i dine øyne, men langt fra i mine egne. 

Jeg jobber 130% og studerer fulltid ved siden av, har barn og hjem jeg følger opp og lager middag hver dag, kjører til fritidsaktiviter og trener selv. Men jeg klarer ikke alt. Jeg må jo prioritere. Jeg har det ofte halvrotete hjemme, jeg har ingen venner eller sosial omgang med noen utenom jobb, jeg legger meg veldig tidlig hver kveld og står opp veldig tidlig så jeg får egentid. 

Nøkkelen til å få gjort masse for min del er

- å ikke kjenne etter, bare ta et steg om gangen

- å trene moderat, inkl yoga

- nok søvn

- prioritering

- å senke kravene til meg selv og gi f i hva andre mener 

Det siste punktet der vil jeg gjerne spørre deg om ditt forhold til - for om man hele tiden må prestere, også i små ting, da blir man veldig sliten. 

Anonymkode: 53ef3...d75

[AnonymBruker]

Hvor mange slike supermennesker finnes egentlig? De fleste sliter seg ut med årene i alle fall. Vi lever i et mye mer avansert samfunn enn våre besteforeldre gjorde. Mange flere distraksjoner, men også mye mer krevende arbeid, med krav til teknologisk kunnskap etc.. Samfunnet har blitt mer og mer detaljert, avansert og variert. 

Anonymkode: dbbd4...c5e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor mange slike supermennesker finnes egentlig? De fleste sliter seg ut med årene i alle fall. Vi lever i et mye mer avansert samfunn enn våre besteforeldre gjorde. Mange flere distraksjoner, men også mye mer krevende arbeid, med krav til teknologisk kunnskap etc.. Samfunnet har blitt mer og mer detaljert, avansert og variert. 

Anonymkode: dbbd4...c5e

Det er en påstand jeg virkelig ikke forstår. Sammenlignet med min bestemor vil jeg si jeg har et veldig behagelig liv.

Slipper å gå overalt. El-bil i by, så både jobben, trening og butikkene er noen minutter unna. 

Oppvaskmaskin, vaskemaskin, tørketrommel, robotstøvsuger, robotvasker, varmepumpe styrt via app, for å nevne noe. 

Når livet blir for hektisk kjøper jeg meg tjenester. Vaskehjelp, snekker, elektriker, hundepass... Kolonial.no når vi ikke rekker å dra i butikken, Foodora når vi ikke rekker å lage middag. Dekkhotell, i og med at ingen ønsker å skifte dekk. 

Om jeg lurer på noe googler jeg det, alt jeg lurer på er bare et tastetrykk unna. 

Anonymkode: 4fb6c...1a0

[AnonymBruker]

Det kommer an på jobben. Jeg var mye mer sliten etter jobb da jeg hadde en jobb som krevde at jeg var i fysisk aktivitet og i kontakt med andre hele tiden, enn hva jeg er nå som jeg jobber på kontor med tildels selvstendige arbeidsoppgaver. 

Anonymkode: a1693...7b7

[Gjest Yng Plyng]

Har du sjekket at du er frisk? Hva jobber du med?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oppvaskmaskin, vaskemaskin, tørketrommel, robotstøvsuger, robotvasker, varmepumpe styrt via app, for å nevne noe. 

Når livet blir for hektisk kjøper jeg meg tjenester. Vaskehjelp, snekker, elektriker, hundepass... Kolonial.no når vi ikke rekker å dra i butikken, Foodora når vi ikke rekker å lage middag. Dekkhotell, i og med at ingen ønsker å skifte dekk. 

Hmm.

- veldig dyr livsstil, samfunnsforskjeller 

- veldig hektisk liv (hvis du har problemer med å finne tid til å handle og lage middag)

- latskap

- lite bærekraftig 

Anonymkode: 503e4...dc7

[AnonymBruker]

Jeg har lavt stoffskifte, og når jeg er undermedisinert (enten har for høyt eller lavt) så har jeg det som deg - det er virkelig ikke mulig å ha ork til noe annet enn å prøve å holde seg våken.

Så jeg tenker du trenger en tur til legen.

En annen ting kan være å vurdere bytte av jobb - har du en fysisk belastende jobb? Jeg klarer eksempelvis ikke jobbe i barnehage/ha veldig fysisk aktiv jobb. 

Anonymkode: 0f182...839

[AnonymBruker]

Hvorfor er det ønskelig med et såkalt A4-liv da? Med så mange som blir utbrent av dette (noe som overhodet ikke er rart), hvorfor er det så tiltrekkende? Galskap.

Jeg valgte selv et annet liv, og slipper dermed stress og mas. Og jeg elsker det.

Anonymkode: 16218...781

[Clefable]

Jeg har det akkurat som deg, TS. Jeg jobber bare 64 %, men skriver master ved siden av. Etter en arbeidsdag på 7-8 timer, må jeg hjem og ta en lur på minst en time eller to, hvis jeg skal ha sjans til å gjøre noe annet produktivt som å skrive eller trene. Dette er til tross for om jeg har sovet 8-10 t natten før. 

Jeg skjønner ikke hvordan noen klarer jobbe fulltid og feks ha barn som de må bruke kreftene på etter jobb. Jeg beundrer de veldig, og skjønner ikke hvor slik energi kommer fra.

 

[AnonymBruker]

Det er ikke normalt å bli så til de grader utslitt av jobben som du beskriver TS. Enten sliter du med helsa på en eller annen måte eller så må du få gjort noe med jobbsituasjonen din. Eller kanskje det er en kombinasjon? Uansett, dette må du ta tak i. Ta en tur til legen og snakk med sjefen din.

Jeg blir sliten av jobben min, som er ganske tung fysisk, men ikke verre enn at jeg klarer å ta meg av hus og hage, er sammen med mannen min og har et sosialt liv. Det er selvsagt deilig å kunne ligge på sofaen og gjøre ingenting innimellom, men jeg har ikke behov for det hver dag etter jobb.

Anonymkode: 323c1...2e3

[AnonymBruker]

Jeg kjenner bhg ansatte fra 24 til 34 år. De må sove etter endt dag. Det er så travelt i jobben. 2  voksne og 19 barn tar peppen fra dem. Det spares inn og derfor ikke vikarer ved fravær. Det skal ikke være slik. Bhg i dag kontra 10 år siden er turboliv. Rammeplanen er fullspekket med krav de skal gjennom så de har ikke tid til noe. 

Anonymkode: bd4af...5cf

[AnonymBruker]

Hvordan var du før du begynte å jobbe? Kjente du på det samme som skoleelev? Har du sjekket om du kan ha noen skjulte sykdommer?

 

Jeg kjenner meg godt igjen i det du beskriver. Jeg følte seg jeg gjorde fryktelig mye som tenåring og ung voksen (før mann og barn), men når jeg ser tilbake, så har jeg gått på halv styrke hele livet. Enda mindre nå etter mann og barn kom inn i bildet. Jobbet jeg 8 timer, var jeg "død" resten av dagen. Måtte jeg jobbe litt overtid, var jeg "død" dagen etter og. Var jeg på konsert en kveld, så var det søvn og hvile hele dagen etter. Har aldri orket like mye som alle andre. Nå i dag så har jeg fått på plass en del diagnoser (adhd, morbus crohns, fibromyalgi, endometriose) som gir fatigue, og har skjønt at dette nok har ligget i kroppen allerede som ungdom. Men at livet med mer krav har gjort at jeg har mindre å gå på. Er i dag ufør, noe jeg er langt fra stolt av, men jeg er veldig glad for at det er et alternativ. Ettersom ungene har blitt litt større, har jeg begynt å jobbe litt igjen, men jeg kan nok se langt etter noe fulltidsstilling noen gang.

Anonymkode: 87e83...1a6

[AnonymBruker]

Arbeidslivet er utrolig slitsomt, kunne gitt mye for en uføretrygd eller tlf fra norsk tipping.

Jaget starter jo fra man står opp, typ kl 6. Skal være på jobb til kl 7. Ferdig kl 16, stå i kø. Hjemme kl 17, lage mat. Gjøre litt ting i hjemmet, da blir det ikke mange timer igjen til egentid/kvalitetstid.

Dette orker ikke jeg mer snart, så vurderer å gå ned til 80% først. Så 60% i neste trinn.

LIvet er så kort, surt å kaste bort beste årene sine på arbeid. Da lever jeg heller et mye enklere liv uten materialisme, for å ha det bra. Ikke lengesiden jeg solgte at som ikke trengtes, kjøper heller ikke noe klær lenger.

Anonymkode: 05f75...77e

[AnonymBruker]

Det er et voldsomt prestasjonspress, stress og tidspress på mange jobber i forhold til det det var før. Det var mange flere på arbeidsplassene og ansatte hadde mer tid. Det er fakta. Arbeidsmiljøet var også mer romslige feks i forhold til det å ha syke barn eller andre omsorgsoppgaver. Nå blir man uglesett om man ikke prakker det syke barnet sitt på naboer, bekjente eller noen som er ringt fra en finnannonse.  

De høyere yrkene har masse frynsegoder og sier at alt dette er tull. 

Anonymkode: 18f30...cd1