Flytte fra besteforeldre.

[AnonymBruker]

Hei! 

Samboer og jeg har en datter på 2 år, vi bor nå i en liten bygd midt i landet(der jeg kommer fra). Her har vi mine foreldre som nærmeste nabo. Vi har lenge tenkt på å flytte til Østlandet der han kommer fra, fordi mulighetene er større for oss og datteren vår der. Her er vi bor nå er det lite barn og vi vet ikke hvordan situasjonen blir her i fremtiden mtp skole, fritidsaktiviter ol. Nå har samboer fått seg ny jobb på Østlandet og jeg har søkt meg på skole, problemet er at mine foreldre er knust og ser ikke positivt på hvordan dette kommer til å bli for dem.. Den dårlige samvittigheten gnager meg noe forferdelig, men det blir feil å bli her ”bare“ fordi de er så lei seg? Eller? 

Anonymkode: 93054...8e8

[kvinne35+]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Samboer og jeg har en datter på 2 år, vi bor nå i en liten bygd midt i landet(der jeg kommer fra). Her har vi mine foreldre som nærmeste nabo. Vi har lenge tenkt på å flytte til Østlandet der han kommer fra, fordi mulighetene er større for oss og datteren vår der. Her er vi bor nå er det lite barn og vi vet ikke hvordan situasjonen blir her i fremtiden mtp skole, fritidsaktiviter ol. Nå har samboer fått seg ny jobb på Østlandet og jeg har søkt meg på skole, problemet er at mine foreldre er knust og ser ikke positivt på hvordan dette kommer til å bli for dem.. Den dårlige samvittigheten gnager meg noe forferdelig, men det blir feil å bli her ”bare“ fordi de er så lei seg? Eller? 

Anonymkode: 93054...8e8

Det er jo forståelig hvordan de føler og det ER jo koselig å bo på et lite sted sammen med foreldre og besteforeldre. Men kan dere ikke gi det et forsøk et år og så avtale at dere kan returnere hvis det ikke fungerer? Det er ikke bare å flytte fra det kjente du kan bli overrasket der altså.. Men det er greit å prøve det sånn at du ikke angrer på valgene dine både for deg/dere og for barnet.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Samboer og jeg har en datter på 2 år, vi bor nå i en liten bygd midt i landet(der jeg kommer fra). Her har vi mine foreldre som nærmeste nabo. Vi har lenge tenkt på å flytte til Østlandet der han kommer fra, fordi mulighetene er større for oss og datteren vår der. Her er vi bor nå er det lite barn og vi vet ikke hvordan situasjonen blir her i fremtiden mtp skole, fritidsaktiviter ol. Nå har samboer fått seg ny jobb på Østlandet og jeg har søkt meg på skole, problemet er at mine foreldre er knust og ser ikke positivt på hvordan dette kommer til å bli for dem.. Den dårlige samvittigheten gnager meg noe forferdelig, men det blir feil å bli her ”bare“ fordi de er så lei seg? Eller? 

Anonymkode: 93054...8e8

Ja det blir helt feil   Skjønner jo at de synes det er vanskelig siden de har hatt dere så nærme, men det kommer til å gå seg til. Jeg vokste opp på en helt annen kant av landet enn besteforeldrene mine, men vi hadde kjempegod kontakt likevel. Jeg var hos dem nesten hele sommeren + at vi dro dit i jula. I tillegg kom jo de på besøk til oss også. Nå kan man jo facetime og sende videosnutter til hverandre hele tiden også.  Det kommer til å gå helt bra, det er bare vanskelig å se det på forhånd   

Anonymkode: 2c32f...12b

[AnonymBruker]

8 minutter siden, kvinne35+ skrev:

Det er jo forståelig hvordan de føler og det ER jo koselig å bo på et lite sted sammen med foreldre og besteforeldre. Men kan dere ikke gi det et forsøk et år og så avtale at dere kan returnere hvis det ikke fungerer? Det er ikke bare å flytte fra det kjente du kan bli overrasket der altså.. Men det er greit å prøve det sånn at du ikke angrer på valgene dine både for deg/dere og for barnet.

Ja absolutt, det er koselig. Men som du sier, er redd for å angre når det er gått noen år. Vi føler at muligheten er her nå, for å flytte blir vanskeligere og vanskeligere jo eldre datteren vår blir. 

Anonymkode: 93054...8e8

[kvinne35+]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja absolutt, det er koselig. Men som du sier, er redd for å angre når det er gått noen år. Vi føler at muligheten er her nå, for å flytte blir vanskeligere og vanskeligere jo eldre datteren vår blir. 

Anonymkode: 93054...8e8

Sant nok, ville prøvd et år jeg og holdt muligheten åpen for retur hvis det føles rett.

[AnonymBruker]

Prøv et år. Angrer dere, flytt tilbake. Besteforeldre vil jo til syvende og sist at dere skal ha det bra uansett hvor, ikke sant? 

Anonymkode: 30725...310

[AnonymBruker]

Det er feil å bli et sted bare fordi foreldrene dine er lei seg. Selvfølgelig er de lei seg, men hva kan du gjøre med det? Ødelegge fremtiden til deg selv og ditt barn? Ville tenkt på hva du vinner på i det lange løp.

Anonymkode: 7f27d...0e4

[AnonymBruker]

Vi valgte å flytte langt fra besteforeldre til fordel for en enklere hverdag og bedre arbeidsmarked. I likhet med dere, var det et valg mellom bygda med store avstander, få lekekamerater for ungene og relativt dårlige arbeidsmuligheter for oss voksne, kontra byen med spennende jobber, større nettverk og lett tilgang til alt. Det var et veldig vanskelig valg, siden vi tross alt visste at vi kom til å skuffe besteforeldrene, samt at vi jo også så at ungene hadde det fint med nærheten til dem, men vi var helt trygge på at hverdagen for oss totalt sett ville bli bedre. Det var enormt tungt å fortelle det til besteforeldrene, og også veldig vanskelig å planlegge flytting samtidig som vi så hvor hardt dette var for dem, men vi har aldri angret. Jeg tror de også innerst inne ser at vi er mer fornøyde nå. Vi er veldig bevisste på å prioritere tid sammen med besteforeldre i alle ferier, og ungene har et nært forhold til dem, selv om det selvfølgelig blir noe annet enn å ha den daglige kontakten. Jeg håper dere finner ut av dette, for det er et vanskelig valg, men jeg tror man må legge vekt på hva man selv tenker er best og forsøke å legge vekk andres meninger, selv om det er vanskelig.

Anonymkode: 584b8...0cf