Har du tatt med deg en - eller møtt opp som ubedt gjest?

21. april 2005

Enkelt og greit:

Har du tatt med deg en - eller møtt opp som ubedt gjest i et "formelt" selskap - hvor det har vært sendt ut skriftlig invitasjon?

Forstår jo at det forekommer - om enn ikke ofte - for det er jo opplagt noen som enten ber seg selv - eller blir tatt med - i og med at det er en del som har selskap som opplever dette.

Er du en av dem - og hvorfor syntes du det var "greit"?

Ikke forstår jeg hva som får folk til å gjøre sånt - er det er ubetenksomhet eller???

:klø:

21. april 2005

Nei, jeg forstår heller ikke folk som gjør det :o

21. april 2005

Nei det er ikke greit, men jeg har blitt med venninner til andre venninner som jeg ikke har like god kontakt med på fest fordi det er "vanlig" at alle kommer. Jeg synes riktignok det er litt ekkelt men ofte forventes det av de andre tar med seg resten når man inviterer noen på fest. Men jeg liker best når de VET at jeg kommer og at der er ok!

(når jeg har slike fester selv liker jeg å få beskjed om hvor mange som kommer, men sier ikke nei til at noen skal komme så lenge ikke huset blir overfylt)

Hvis jeg skal ha med meg noen spør jeg alltid om det er greit og godtar et nei for et nei!

Pam

21. april 2005

ehm.. og for å svare på det du virkelig :oops: spurte om:

Når det er delt ut invitasjoner blir jeg aldri med eller tar aldri med noen! Hvis ikke annet er avtalt selvfølgelig...

Bruden inviterte meg til kaffe i et bryllyp selv om invitasjonene var sendt ut for lenge siden fordi vi skulle på ferie i området på det aktuelle tidspunktet. De feiret bryllupet sitt i en annen del og hadde derfor bare invitert de nærmeste vennene. Det endte opp med at jeg og sambo ble servitører under middagen og gjester til kaffe og det fungerte helt greit for oss og brudeparet!

Pam

21. april 2005

Hehe - du er opphengt i dette:) Jeg har forhåpentligvis ikke møtt opp som ubedt gjest - sosialt usikker som jeg er synes jeg det er vanskelig nok å gå i formelle selskaper hvor jeg ER invitert. En gang i et bryllup forhørte jeg meg med brudeparet om en av de som hadde kommet til vielsen (= alle kan gå i kirka) kunne komme på festen etter bryllupet - altså etter middag og kaker og sånn. Jeg sa klart fra til denne personen at jeg måtte forhøre meg, og regnet med at brudeparet som var nære venner av meg var ærlige på svaret. Tenkte derfor at det var greit å spørre. Er det ikke det?

Ville aldri spurt om jeg trodde de ikke "klarte" å si nei eller de var folk jeg kjente mindre godt. Ville aldri spurt om å ta med ekstra folk i en middag eller til et privat selskap hjemme med bestilt mat (men heldigvis er det ikke ofte jeg er i slike sammenhenger).

Men så spørs det, da, jeg ble feks invitert i ei venninnes barnedåp hvor svigerforeldrene holdt dåpsselskapet. Det var jo ikke svigersen hennes som inviterte meg, men venninna mi. Er det greit det, da?

Men generelt tror jeg man må regne med at noen, i hvert fall nære slektninger, kan finne på å spørre om de kan ta med en kjæreste e.l. Da må man bare svare nei, da. Hvis folk bare dukker opp blir det selvsagt noe annet og utrolig frekt.

Forskjellen på å spørre og å bare møte opp synes jeg er litt som forskjellen mellom et forslag og et vedtak. Forslag kan være så latterlige de vil (for eksempel forslaget om ulik skattlegging mellom kommunene), men vedtakene blir forhåpentligvis litt mer fornuftige. Ofte regner den som spør med å få nei også, så synes ikke folk skal være så redde for å si fra.

21. april 2005

Deffer's ikke :o

I mitt bryllup, var det en invitert som ringte og spurte om å få ta med seg en date.....Ble paff og kunne liksom ikke si nei :roll:

Ganske frekt spør du meg..

21. april 2005

Hehe - du er opphengt i dette:).

Ikke så veldig - jeg har jo bare laget en tråd om dette - men i og med at det var flere i den andre tråden som hadde opplevd det samme - må det jo opplagt være noen som tar med seg folk også..

En gang i et bryllup forhørte jeg meg med brudeparet om en av de som hadde kommet til vielsen (= alle kan gå i kirka) kunne komme på festen etter bryllupet - altså etter middag og kaker og sånn. Jeg sa klart fra til denne personen at jeg måtte forhøre meg, og regnet med at brudeparet som var nære venner av meg var ærlige på svaret. Tenkte derfor at det var greit å spørre. Er det ikke det?

Jeg synes fakisk det er ikke det er greit å spørre om sånt - men det er meg. Jeg ville oppfattet det som frekt - selv om jeg ikke ville hatt problem med å si nei.

Nå har jeg riktignok ikke giftet meg med stort selskap - og lange diskusjoner om gjesteliste - om hvem som skal bes til middag - og hvem til kaffe - og så måtte kutte - for evt. å få plass til alle vi ville ha - men jeg tror fort at det kan bli en del "litt såre følelser" fra de som ikke fikk komme .. og som ikke "spurte på nytt" i kirken.

.. og hva med drikkevarer? Etter å ha sett diskusjonene om fri bar/drikkebonger etc. på "Bryllup" .. skulle disse ekstragjestene kanskje ha med en på lomma???

Men så spørs det, da, jeg ble feks invitert i ei venninnes barnedåp hvor svigerforeldrene holdt dåpsselskapet. Det var jo ikke svigersen hennes som inviterte meg, men venninna mi. Er det greit det, da?

Det er vel ikke opp til meg å "bestemme".. men så lenge det var venninen din som vel egentlig var "vertinne" selv om selskapet ble arrangert hos svigerforeldrene - må jo det være greit.

Men generelt tror jeg man må regne med at noen, i hvert fall nære slektninger, kan finne på å spørre om de kan ta med en kjæreste e.l.

Jeg synes faktrisk ikke man må regne med det. Er det nære slektninger - og det er en fast partner -er de jo en naturlig del av familien - og da bør det være helt unødvendig å spørre om de kan være med - de bør jo inkluderes i utgangspunktet.

Ofte regner den som spør med å få nei også, så synes ikke folk skal være så redde for å si fra

Tror du virkelig det?

Da må man bare svare nei, da. Hvis folk bare dukker opp blir det selvsagt noe annet og utrolig frekt.

21. april 2005

Nei :-)

21. april 2005

Det kunne ikke ha falt meg inn å ta med meg en ubedt gjest i et selskap. Hadde det vært en vanlig fest, eller et forspill, kunne jeg alltids ha spurt h*n som skulle holde den om jeg kunne hatt med meg en venninne eller noe. Men aldri i et mere formelt selskap. Har heller aldri bare dukket opp, eller invitert meg selv. Det synes jeg er ganske frekt.

Unntaket måtte vært om det hadde vært foreldrene mine, eller søsken som hadde holdt det. Da hadde det stilt seg litt annerledes, og jeg kunne ha spurt.

I bryllupet til søstra mi hadde jeg en venninne som serverte, og hun var med på festen etterpå. Jeg husker ikke om jeg spurte, men de (brudeparet) så nok på det som en selvfølge at hun skulle være med på den, da hun er veldig godt kjent med hele familien min, og også har passet på barna deres endel.

21. april 2005

har aldri vært eller gjort det nei.

og om man kort tid i forveien spør om å ha med seg følge, så må man også tåle å få ett nei!

man må da også som vert/vertinne klare å si ifra at det faktisk ikke passer siden de kommer så sent med det og alt er klart! det FÅR de bare respektere!

hadde jeg fått uventet besøk langtvekkfra, så hadde jeg kanskje spurt, muuuligens! ellers, nope!

på vanlige forspill og fester uten bordplassering og fast spising så kunne jeg nok også spurt.

21. april 2005

Enkelt og greit:
Har du tatt med deg en - eller møtt opp som ubedt gjest i et "formelt" selskap - hvor det har vært sendt ut skriftlig invitasjon?

Forstår jo at det forekommer - om enn ikke ofte - for det er jo opplagt noen som enten ber seg selv - eller blir tatt med - i og med at det er en del som har selskap som opplever dette.

Er du en av dem - og hvorfor syntes du det var "greit"?

Ikke forstår jeg hva som får folk til å gjøre sånt - er det er ubetenksomhet eller???
:klø:

Hva er et formelt selskap? (nei, jeg verken gir tlfnummer til folk som ber om andres, eller tar folk med ubedt på julekvelden - men har tatt venner/venninner med på mer uformelle ting, uten å spørre om det var greit først...

(og da drakk de selvsagt opp hele akevittflaska, nesten i alle fall...)

- det spørs til hvem - jeg vet hvem cirka som tåler slikt og hvem som blir nærmere "fornærmet"...

Men i prinsippet, så tar jeg ikke med folk inn i andres stuer, og selvsagt; jeg kommer aldri uanmeldt selv. (det finnes jo telefoner...)

vega

21. april 2005

hadde jeg fått uventet besøk langtvekkfra' date=' så hadde jeg kanskje spurt, muuuligens! ellers, nope! [/quote']

Jeg tok med venninnen min som bor i USA i middagsbursdag hos en annen venninne. Jeg hadde selvsagt spurt først, de kjente ikke hverandre, men det gikk jo veldig bra og var hyggelig. Det er ikke noe gøy å spørre om slike ting for du presser jo vertskapet. "Hvis jeg ikke får ta med noen kan jeg ikke komme" - nesten litt fjortis følelse...

21. april 2005

hadde jeg fått overaskende besøk som det ikke passet å ta med, så hadde jeg likevel dratt den ene kvelden jeg da. besøkende klarer seg nok en kveld uten meg, ellers får de la være å komme sånn plutselig! :wink:

21. april 2005

Nei. Eller jo, på fester og sånn. Men det er ikke det samme som konfirmasjon, da.

21. april 2005

Nei, har aldri gjort noe sånt selv, og ville aldri kommet uanmeldt, seff.....

Dersom venner eller familie skulle ringe å spørre om å få ta med seg en gjest (feks en date eller nye kjæreste) så ville jeg ikke hatt hjerte til å si nei. Jeg hadde nylig en middag, hvor jeg klarte å lirke inn en ekstra kuvert på dårlig plass, og det ble satt veldig pris på av min kamerat som kom med forespørselen. I et evt bryllup ville jeg nok også gjort plass til en ekstra, selv om det hadde blitt litt dyrere......... (hvis det ikke var rett før festen, og ikke mulig å fikse)

21. april 2005

hadde jeg fått overaskende besøk som det ikke passet å ta med, så hadde jeg likevel dratt den ene kvelden jeg da. besøkende klarer seg nok en kveld uten meg, ellers får de la være å komme sånn plutselig!

Hvis man plutselig kan dra på jobbreise og kombinere med vennebesøk er det veldig hyggelig. De fleste av mine venner er veldig avslappede personer, takler fint å bli kjent med nye mennesker og blir veldig lite stresset av tanken på å få en person til rundt bordet. Hvis jeg hadde hatt venner som ikke tåler slike ting hadde jeg nok ikke tatt med en ekstra person. Man kjenner jo de man skal på besøk til og vet hvordan de takler slike ting.

Det å ta med folk er nok mer vanlig i utlandet og nordmenns angst mot å få en ekstra til bords bør de jobbe med...

21. april 2005

men siden jeg da bor i norge og ikke i det alltid så mye bedre utlandet, så respekterer jeg at folk synes det kan være problematisk med ekstra gjester ved konfirmasjoner og brylluper!

(endel betaler faktisk mat pr hode, og har bestillt vi hotell både borddekning og servering, mulig det i alle andre land er superenkelt å endre bestillingen fire timer før happening, men at det ikke er det her, synes jeg i grunner er greit å respektere.)

21. april 2005

nei, men en gang noen fikk invitasjon, spurte de om det var greitt jeg var med og de sa ja. men det var bare en fest da.. ellers, nei.. vil ikke gå hvis jeg ikke er bedt, liker ikke å føle at jeg trenger meg på liksom

21. april 2005

Deffer's ikke :o

I mitt bryllup, var det en invitert som ringte og spurte om å få ta med seg en date.....Ble paff og kunne liksom ikke si nei

Ganske frekt spør du meg..

Merkelig... De tenker ikke på at bryllup KOSTER PENGER........... :roll: :roll:

21. april 2005

Herregud, det har jeg faktisk gjort. Altså vært en ubedt gjest. :oops:

Jeg hadde helt glemt det, kom på det da jeg leste denne tråden. En venninne av meg skulle i konfirmasjon til sin barndomsvenninne som bodde i en annen by enn oss. Hun skulle reise over for helgen og bo hos sin bestemor, og på søndagen skulle hun da altså i konfirmasjon til venninnen. Siden dette ble en helgetur så inviterte hun meg med. Og jeg ble med. Og da søndagen kom tok venninnen min på seg bunaden sin, mens jeg hadde på meg jeans. Hadde faktisk ikke vett nok til å pynte meg engang. Vi lo av det, at hun var så ordentlig i klærne mens jeg kom i skoleklær. Men flau var jeg nok ikke.

Jeg lurer på hva familien må ha tenkt. Jeg hadde jo aldri en gang møtt jenta. Men ingen sa noe, og jeg fikk meg nå en tallerken jeg også.

Gøsj, så flaut. Kan jeg skylde på at jeg var ung?

Logg inn

Har du tatt med deg en - eller møtt opp som ubedt gjest?