Helt ny jobb etter lang tid som syk og arbeidsledig, trenger råd og erfaringer

[AnonymBruker]

Jeg har vært psykisk syk i flere år og har over lang tid og i over flere perioder ikke vært i jobb eller hatt andre aktiviteter i hverdagen. De siste månedene har jeg fått mer struktur på hverdagen, jeg kommer meg ut og er med på et dagtilbud 5 dager i uken. 

Det er over 1 år siden jeg jobbet sist, da jobbet jeg 50% på en pakkeavadeling. Dette var en rolig jobb og det ble forventet lite av meg. Nå skal jeg begynne å jobbe på et sykehjem i 50% stilling. Dette blir en helt ny type jobb for meg enn de jeg har hatt tidligere. Slik jeg ser for meg blir det mye høyere tempo og krav. Jeg tenker dog at denne nye jobben passer meg mye bedre enn den forrige og jeg ser virkelig frem til å begynne.

Men jeg er også veldig spent på hvordan det kommer til å gå. Jeg har individuell jobbstøtte via NAV. Jeg har fått en fantastisk veileder der som jeg føler virkelig har tro på meg. Jeg har tenkt godt igjennom om jeg trenger tilrettelegging på jobb eller om jeg skulle ha noen vanskeligheter med å være i jobb. Slik jeg ser situasjonen nå så skulle det ikke være noe problem for meg å være i jobb. 

Jeg har tenkt igjennom dette på egen hånd samt at jeg og veilederen min har diskutert det sammen. Vi har dermed blitt enige om at vi ikke skal be om noe tilrettelegging fra arbeidsgiver, men heller ta det opp dersom det skulle bli aktuelt. Det er jo ikke nødvendig å lage et problem som ikke er der. Det er sannsynlig at jeg vil bli "friskmeldt" når psykologen er ferdig med revurderingen av diagnose. 

Er det noen som har noen gode råd eller erfaringer i forhold til det å begynne i jobb etter å ha vært lang tid utenfor arbeidslivet? Eventuelt råd i forhold til det å være i jobb med en tidligere psykisk sykdom? Eventuelt andre råd og erfaringer som kan være gode å ha med seg? 

Anonymkode: ec797...f85

[AnonymBruker]

Min huskeliste:

Tålmodighet. Det kan ta litt tid før man blir vant til nye kolleger og arbeidstempo. Om det føles tungt  i starten så går det seg til og man blir gradvis mindre sliten samtidig som oppgaver går lettere.

Det er lov å være ny. Spør til du forstår eller klarer oppgaven selv.

Det er lov å gjøre feil. Når jeg kom i jobb igjen var jeg superperfeksjonist og livredd for å gjøre en feil som kunne føre til at jeg fikk sparken (katasrofetanker), men det er menneskelig å gjøre feil og det er veldig lærerikt.

80% er godt nok. Det faller litt under det samme som perfeksjonime i den forstand at jeg jobbet 150% kapasistet og var fullstendig utslitt. Det er viktig å finne en middelveg hvor man får gjort oppgavene, men ikke løper rundt som en hodeløs høne i sjokktilstand for å bevise at man er god nok. Stress ned mao.

Finn og følg rytmen på arbeidsplassen.  Prøv å ta del i det sosiale og ta pauser med andre dersom det er naturlig.

Vær blid, åpen, positiv og aldri klag. De andre har det like tungt som deg.

Vis interesse og takk aldri nei til hjelp fra en kollega.

Alle gode ting er tre. Si til deg selv at du er god nok minst tre ganger i løpet av arbeidsdagen.

Skulle sresset begynne å krype under huden. Pust med magen i dype åndedrag og si til deg selv at dette går helt fint. Det er bedre å bruke 2 minutter lenger tid på oppgaven.

 

Anonymkode: bd6fc...52d

[AnonymBruker]

Takk til deg som har svart over, veldig god huskeliste å følge 🙂

Jeg er også redd for å gjøre feil i tillegg til at jeg er veldig redd for å spørre for mye eller virke usikker, noe som naturligvis er en veldig dårlig og uheldig kombinasjon. Har du (eller noen andre forøvrig) råd i forhold til hvordan takle dette?

Anonymkode: ec797...f85