Sønnen min føler seg ikke velkommen hos noen av foreldrene sine..

[AnonymBruker]

I går kveld fant jeg sønnen min gråtende. Han er 7 år gammel og fortalte at han ikke føler seg velkommen hos hverken meg eller far. Vi skilte oss da han var 3 år gammel, siden har vi begge fått ny partner og nye barn. Han bor 50/50 annenhver uke og han føler seg tydeligvis ikke inkludert i noen av familiene. Er så utrolig lei meg, for hvis jeg fikk valgt (egoistisk) så hadde han bare bodd sammen med meg, dette forklarte jeg selvsagt til han, men han hadde vanskeligheter for å tro på meg. Hva ville dere gjort i denne situasjonen?

Anonymkode: 8a3ed...986

[AnonymBruker]

Skjønner han godt jeg. Egoistiske foreldre i dag som får seg et nytt liv med nye partnere og nye barn. Setter sin egen lykke foran barnas

Anonymkode: 5b2d8...347

[AnonymBruker]

Får han ha alenetid med bare deg/ faren sin uten søsken og steforeldre? Mange skilsmissebarn trenger dette. 

Anonymkode: 5d591...6e0

[Million]

Huff, dette var hjerteskjærende å lese. Hva tror du far sier om du forteller han dette? Tror kanskje sønnen deres er et av de barna som ikke har godt av 50/50 ordningen som er blitt så vanlig, men som sliter med den, og har mer godt av et permanent hovedhjem hos en forelder. Så får det heller bli annenhver-helger og ferier hos den andre forelderen.

Snakk med far og hør om dette er mulig. Har han hjertet i behold og har medfølelser for sønnen sin, så er han enig.  

[Gjest Blondie65]

Jeg tror at det er på tide at dette barnet blir sett.

Nå har du fått en liten bit av hva han føler, så er det på tide å konkretisere. Hva skal til for at han skal føle seg mer velkommen?

I utgangspunktet har dere en 50/50 ordning. Denne får stå foreløpig hvis dere begge klarer å gjøre situasjonen bedre for barnet involvert i den.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner han godt jeg. Egoistiske foreldre i dag som får seg et nytt liv med nye partnere og nye barn. Setter sin egen lykke foran barnas

Anonymkode: 5b2d8...347

Ts, ignorer slike svar.

Du søker råd, som selvsagt vitner om kjærlighet og omsorg for gutten😊. Gi han ekstra alenetid og oppmerksomhet og masse, masse kjærlighet. Si at du er veldig glad for at han forteller deg hvordan han har det. Spør videre om hvordan han har det og hvis noe skulle vært annerledes, hva ville det for han vært? Kan det være bedre å bo fast hos en av dere? Lykke til👍

Anonymkode: 997c9...6d5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts, ignorer slike svar.

Du søker råd, som selvsagt vitner om kjærlighet og omsorg for gutten😊. Gi han ekstra alenetid og oppmerksomhet og masse, masse kjærlighet. Si at du er veldig glad for at han forteller deg hvordan han har det. Spør videre om hvordan han har det og hvis noe skulle vært annerledes, hva ville det for han vært? Kan det være bedre å bo fast hos en av dere? Lykke til👍

Anonymkode: 997c9...6d5

Hvorfor skal TS ignorere dette? Det er jo sant.

Anonymkode: 9f691...afb

[AnonymBruker]

Er enig i de som sier at gutten trenger et hovedhjem, men det kan like gjerne være hos far. Ser Ts skriver at hun gjerne hadde hatt hovedomsorgen om hun hadde vært egoistisk, så her er nok begge foreldrene egnet, og far lar seg heldigvis ikke diktere av mor. 

Anonymkode: 7142d...06d

[Minlillesky]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I går kveld fant jeg sønnen min gråtende. Han er 7 år gammel og fortalte at han ikke føler seg velkommen hos hverken meg eller far. Vi skilte oss da han var 3 år gammel, siden har vi begge fått ny partner og nye barn. Han bor 50/50 annenhver uke og han føler seg tydeligvis ikke inkludert i noen av familiene. Er så utrolig lei meg, for hvis jeg fikk valgt (egoistisk) så hadde han bare bodd sammen med meg, dette forklarte jeg selvsagt til han, men han hadde vanskeligheter for å tro på meg. Hva ville dere gjort i denne situasjonen?

Anonymkode: 8a3ed...986

Hfr må samværsordningen endres på. Dette barnet egner seg ikke for 50/50 deling. La barnet bo fast hos en av dere og la han besøke den andre i helger og ferier etc. 

Får han alenetid med dere foreldre, både hver for dere og sammen med begge? Klart det er tøft for han. Dere har nye partnere og barn, som bor på fast sted går jeg ut i fra. Ikke rart han føler seg utenfor og føler han ikke er velkommen. 

Her må gutten høres! Og dere foreldre må legge vekk personlige tanker og meninger til sides og tenke på hva som er den beste løsningen for dette barnet, for at barnet skal føle en tilhørighet i familien og føle seg velkommen...

[AnonymBruker]

Jeg har brukt mange dager på å diskutere i en annen tråd vedrørende skilsmissebarn, og må bare si at du bør først av alt gi gutten ros for å være ærlig! Det sitter nok dypt å innrømme dette.

Jeg synes ikke du skal fokusere på at «du kunne hatt gutten 100% av tida» fordi det du gjør da er å flytte fokus over på deg selv, ikke gutten sitt behov. Det handler ikke om hva du foretrekker (selv om jeg skjønner du sa dette for at gutten skal føle seg ønsket og inkludert) - det handler om hva gutten føler og evnt. hva som skal til for å endre det.

For en 7 åring kan det være vanskelig å sette ord på, men det jeg vet med meg selv (som voksent skilsmissebarn) var spesielt følelsen av ekskludering og «maktesløshet» om familie 1 skulle på en altivtet når jeg skulle være hos familie 2. Når jeg ble eldre og utrykte meg (slik din sønn nå har gjort) - ble det mer vanlig at begge familier fortalte meg om potensielle planer fullstendig uavhengig av «samværsavtaler» og hvem sin uke det var. Alt ifra store til mindre forpliktelser og planer. Det å vite på forhand hva begge familiene planla gjorde at jeg kunne uttrykke egne ønsker. Alt ifra kurskvelder som var en gang hver ukedag i 3 mnd, til ferier osv osv, eller prosjekter i hvert hjem (maling av hus, helt banale ting) - fikk jeg info om og mulighet til å delta på og påvirke. Da forsvant mye av følelsen av å være «utenfor».

Likevel MÅ skilsmissebarn alltid leve med dette: hver jul vet man at man er borte fra den ene foreldren, samme på nyttårsaften og andre høytider. Man sitter alltid med lengsel og tanke om hva foreldren  gjør. Mange skilte foreldre tenker på barna sine når de feirer jul med motsatt part, men dette gjør jammen barna også. 

Alt sånt må faktisk de voksne ta innover seg og forstå. 

Foe mange skilsmissebarn kan rollen som barn føles veldig reversert, det er barnet som skal ta hensyn til se voksne og barna som bekymret seg over de voksne og deres rolle i hver familie. Kommer det nye familiemedlemmer kan dette også føles utfordrende for små barn, hvor hører de hjemme hen i denne kabalen ? 

Bare små ting som hvem sitt navn som står på postkassa, hvem er det flest bilder av i huset? Osv, kan barn legge merke til og reflektere mye mer over enn hva voksne kanskje tror.

Spør gutten din hva han selv tror vil hjelpe, og forsøk å finn ut helt spesifikk hva det er som har trigget disse følelsene. Når føler han dem mest? Hvilke episoder har vært såre for han? Forsøk å la han påvirke og være en aktiv part i sin egen rolle o begge familier. Barn trenger også å føle at de har en liten form for utøvende makt i sin egen hverdag, og ikke «bare» er sendepakker mellom to husholdninger..

 

Anonymkode: 0a70e...e36

[Gjest MadameDeRosa]

Stakkars gutt. Nettopp derfor jeg tviler sterkt på at 50/50 løsningen er noe annet enn for foreldrene. Det er ikke til det beste for barnet. La han bo hos deg fast, og la han besøke far i helgene. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, MadameDeRosa skrev:

Stakkars gutt. Nettopp derfor jeg tviler sterkt på at 50/50 løsningen er noe annet enn for foreldrene. Det er ikke til det beste for barnet. La han bo hos deg fast, og la han besøke far i helgene. 

Eller gutten kan bo hos far og ha samvær med mor annenhver helg, ferier osv. 

Anonymkode: 7142d...06d

[Gjest MadameDeRosa]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Eller gutten kan bo hos far og ha samvær med mor annenhver helg, ferier osv. 

Anonymkode: 7142d...06d

Ja, for eksempel. Det som gutten ønsker. 

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal TS ignorere dette? Det er jo sant.

Anonymkode: 9f691...afb

Fordi det erven totalt usaklig og generalisert kommentar som du ikke har grunnlag for å gi, videre slem kommentar, og ikke minste lite kontruktiv. Hjelper ikke barnet å trøkke foreldrene ned i søla. Kom heller med løsningsforslag

Anonymkode: 997c9...6d5

[AnonymBruker]

7 minutter siden, MadameDeRosa skrev:

Stakkars gutt. Nettopp derfor jeg tviler sterkt på at 50/50 løsningen er noe annet enn for foreldrene. Det er ikke til det beste for barnet. La han bo hos deg fast, og la han besøke far i helgene. 

Spekulasjoner.

Vi vet ingenting om der er ordningen som er årsaken. Det kan være helt andre forhold innad i familiene, som relasjonen til bonussøsken, bonusforeldre, behov for oppmerksomhet, bli sett og hørt el annet

Anonymkode: 997c9...6d5

[Gjest MadameDeRosa]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Spekulasjoner.

Vi vet ingenting om der er ordningen som er årsaken. Det kan være helt andre forhold innad i familiene, som relasjonen til bonussøsken, bonusforeldre, behov for oppmerksomhet, bli sett og hørt el annet

Anonymkode: 997c9...6d5

Selvfølgelig. Det vet vi ingenting om. Men det hjelper ikke akkurat at han ikke har ett fast bosted, men må leve i koffert og leve som en ping-pong-ball mellom hjemmene. 

[AnonymBruker]

54 minutter siden, MadameDeRosa skrev:

Stakkars gutt. Nettopp derfor jeg tviler sterkt på at 50/50 løsningen er noe annet enn for foreldrene. Det er ikke til det beste for barnet. La han bo hos deg fast, og la han besøke far i helgene. 

Forskning viser at 50-50 er bedre for barn enn barn som bor hos kun en av foreldrene.

Når det er sagt, tror jeg hovedpoenget her, er at begge foreldrene til denne gutten har nye familier. Og da føler han seg på besøk i begge hjemmene, naturlig nok. Han er jo besøk i hver sin familie annenhver uke. Og han husker nok ikke noe fra å være en «hel» familie.

Mine foreldre gikk fra hverandre da jeg var 10 år, ingen av de fikk nye barn. Jeg og broren min følte oss hjemme begge steder, og både mamma og pappa viet oss veldig mye oppmerksomhet da vi kom. (Kanskje litt for mye til og med). Opplevde at begge gledet seg til vi kom. De var også flinke til å samarbeide, slik at vi fikk alenetid med hver forelder. 

 

Anonymkode: 672c2...226

[Gjest nicecar]

Får han lov til å komme hjem til deg de dagene han er hos den faren og vice versa? Hvis ikke så er det fort gjort å føle seg som en byrde, og da forstår jeg han veldig godt.

[Gjest nicecar]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forskning viser at 50-50 er bedre for barn enn barn som bor hos kun en av foreldrene.

Når det er sagt, tror jeg hovedpoenget her, er at begge foreldrene til denne gutten har nye familier. Og da føler han seg på besøk i begge hjemmene, naturlig nok. Han er jo besøk i hver sin familie annenhver uke. Og han husker nok ikke noe fra å være en «hel» familie.

Mine foreldre gikk fra hverandre da jeg var 10 år, ingen av de fikk nye barn. Jeg og broren min følte oss hjemme begge steder, og både mamma og pappa viet oss veldig mye oppmerksomhet da vi kom. (Kanskje litt for mye til og med). Opplevde at begge gledet seg til vi kom. De var også flinke til å samarbeide, slik at vi fikk alenetid med hver forelder. 

 

Anonymkode: 672c2...226

Mye forskning er feil, så det kan man ta med en klype salt. 50-50 passer for noen - ikke for alle.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, nicecar skrev:

Får han lov til å komme hjem til deg de dagene han er hos den faren og vice versa? Hvis ikke så er det fort gjort å føle seg som en byrde, og da forstår jeg han veldig godt.

Har du barn?

Anonymkode: 93b66...ab5