bestevenn med din mor?

[Gjest Anonymous]

Jeg er bestevenninne med min mor.

Hva syns dere om det?

Ingen av mine venninner er så tett som meg og min mor... og noen ganger blir jeg litt flau på en måte :oops:

Viser dette tegn på mammadalt-tendenser eller er det helt kult?

Hilsen jente 20 som selvfølgelig også har mange andre gode venninner...

[Gjest Anonymous]

Dette var kanskje ment under forumet Samliv

[Gjest gjest1]

Nei, jeg er ikke bestevenn med min mor. Det er deler av livet mitt jeg ikke involverer henne i, og tror nok det er til det beste for oss begge. Hun er av en veldig annen generasjon enn meg og i tillegg plaget av sykdom. Vi har pr i dag et godt og avslappet forhold,men det er ikke alt jeg ønske rå dele med henne.

[Gjest Daniella_]

Ingenting i veien med å være bestevenninne med sin mor syns jeg. Så lenge hun ikke er din eneste venninne så er det da helt fint det.

[Arkana]

Nei, jeg er ikke bestevenn med Mamma. Det ser jeg ingen grunn til å være heller, hun er faktisk min mor. Men, jeg kan likevel snakke med henne om alt, og vi trives i hverandres selskap og har det veldig gøy sammen.

[Gjest Madam Felle]

Mamma er mamma, og venninner er venninner. Greit at man kan ha et godt forhold til moren sin, men det bør i mine øyne være et skille mellom mor og venninne. Men det er meg og min mening

Men så lenge du har det bra, er det det viktigste vel?

[Lula]

Jeg var "bestevenn" med min mor i den forstand at hun var den som sto meg aller nærmest. Det var henne jeg gikk til når noe plaget meg, eller jeg trengte råd. Vi trivdes veldig godt i hverandres selskap og tilbragte mye tid sammen.

Men fordi hun var min mor så var det visse temaer vi ikke diskuterte. Det ble mer naturlig å ta med andre venninner.

Dessverre døde min mor da jeg var 20 år. Det er 14 år siden, men det går ikke en dag uten at jeg tenker på henne og savner det vi hadde sammen.

Ta vare på det gode forholdet dere har!!!!! (samtidig som det er veldig viktig å pleie forholdet til dine andre venninner ;-))

[Gjest skindeep]

Jeg har et veldig godt forhold til min mor. Hun er alltid glad og positiv. Jeg spør henne om råd og hun spør meg om råd.

Det er visse ting jeg ikke forteller henne, og omvendt.

Vi har støttet opp hverandre når vi begge hadde det veldig tungt en stund!

Hun er en god venn for meg!

[aline]

mamma er OGSÅ en veldig god venninde, i tillegg til at hun er min mamma og jeg er jenta hennes.

vi prater om mye, faktisk det meste, og vi kan prate med hverandre om ting som vi ikke så lett prater med andre om og vet derfor mye om hverandres tanker og følelser på plan jeg vet folk synes er litt "rart" mellom mor og datter.

koser meg veldig sammen med mamma, og nyter at vi kan sitte å bare være stille sammen, holde hverandre i handa og bare slappe av. i tillegg til den vante skravlingen.

mamma betyr mer for meg en de aller aller fleste andre i livet mitt (det er ett par til da ), og den plassen kommer hun alltid til å ha, men bestevenninde er hun ikke, selv om vi nok prater om de samme tingene som bestevenninder prater om.

[Theo]

Jeg har et veldig godt forhold til mamma, og vi er ikke som venninner.

Mamma er mamma, venninner er venninner - to helt forskjellige ting.

[Gjest gjest1]

Veldig glad i mammaen min, men vil ikke kalle oss bestevenninner siden hun er av annen generasjon osv (fikk meg jo da hun var 40 :o)

Men det er koselig å reise til syden med henne på sommeren o.l., så vi "tåler hverandre såpass"

[LilleBille]

Jeg har et veldig godt forhold til mamma, og vi er ikke som venninner.

Mamma er mamma, venninner er venninner - to helt forskjellige ting.

Helt enig .. og jeg har heller ikke som mål å være bestevenn med barna mine - jeg ønsker selvfølgelig et godt og nært forhold - men vi er og blir foreldre og barn.

[Gjest Leya]

Mamma er mamma.

Vi kan snakke om mye. Men noe bestevenninnemateriale er hun ikke! Ingen fester eller lange netter med vin med henne!

Mamme er min trygge havn her i verden.

uten henne føler jeg meg helt fortapt!

Men bestevenninne det er ingeborg det!

[Sheba]

Mamma er både mamma og en god venn. Vi har vært på sydentur sammen bare vi to, og vi har vært ute sammen, drukket sammen og hatt det gøy. Men bestevennen min er hun ikke, den plassen er det noen andre som innehar.

Men jeg kan snakke med Mamma om det meste, men har ikke det minste lyst til å snakke om eh - intime detaljer, der går liksom grensa. :oops:

Ellers er det meste greit, og jeg kunne ikke ha tenkt meg noen annen Mamma enn den jeg har, og jeg er fryktelig glad i henne!

[Gjest Hulderjenta]

Mamma er mamma, venninner er venninner.

Har ikke mamma som bestevenninne, som personer klaffer vi overhodet ikke i så måte, så det hadde aldri gått uansett. Har heller ikke noe som helst ønske om at vi skulle vært bestevenninner - hun er mammaen min, og jeg er datteren hennes, det er de eneste "rollene" vi skal ha for hverandre. Vi er der for hverandre, og naturlig nok er hun en større støtte for meg enn jeg er for henne.

Men vi er ikke så nære som jeg føler vi burde vært, så jeg har nok savnet et litt romsligere forhold enn det vi har hatt, og fremdeles har.

[Gjest Anonymous]

Mamma var min bestevenninne helt til hun brått døde for få år siden. Det værste som har hendt meg, og jeg kommer aldri til å komme over det.

Ta vare på det du har med din mor og ikke vær flau over det, man vet ikke hvor lenge noe kan vare.

Men pass selvfølgelig på å ha andre venninner og.

[Sommerfugl]

Nei' date= jeg er ikke bestevenn med Mamma. Det ser jeg ingen grunn til å være heller, hun er faktisk min mor. Men, jeg kan likevel snakke med henne om alt, og vi trives i hverandres selskap og har det veldig gøy sammen.

Enig!

[Gjest gjesta]

Deler omtrent alt med min mor, hun er en av mine beste venner ja

[Gjest Anonymous]

Mamma er bare Mamma, har aldri tenkt på henne som en venninne. Kanskje hun er litt som en venninne likevel når jeg får tenkt meg om?

Vi snakker sammen nesten hver dag, går på fjellet sammen, shopper sammen, snakker sammen om alt mulig, drar på tur sammen og på cafe. Likevel er hun mest Mamma

Vi har et nært og godt forhold, og jeg er takknemlig for at jeg har akkurat henne til MAMMA

[Morea]

Har også en super mamma som jeg har svært god kontakt med. Etter at jeg flyttet hjemmefra pluderer vi ofte på telefonen i timesvis.

Men hun er ikke en "venninde", hun er mamma. På et side betyr det at hun kjenner sider av meg som jeg ikke snakker med andre om (problemer noen i familien har, da jeg følte meg nedfor fordi jeg slet med å få en relevant jobb, men ikke følte for å innrømme dette overfor andre).

Men uansett hvor nære vi er det også ting hun ikke vet. Enten fordi jeg mener at hun trenger å vite (ikke alt jeg har gjort som har vært like lurt da jeg var ung og dum)... Eller fordi det føles naturlig å dele det med nære venninner.

Med mamma drikker jeg en flaske vin på fredagskveld og prater. Det kan jeg gjøre med venner også. Men med dem kan jeg også ta meg en heidundrende bytur, flørte (da jeg var singel) osv. Hadde mamma vært med da, og hadde hun hatt samme stilen, ville det mildt sagt vært pinlig...