Gå til innhold

Hvordan forholde seg til xkona når hun sier mye stygt?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Barna er store, 15 og 21. Vært sammen med far siden de var små, mor ville ha far tilbake de første årene og var lei seg. Hun var utro, det er grunnen til skilsmisse. Nå er hun gift på nytt.

Hvis hun ikke får styre på som hun vil, at jeg feks har satt benet ned ift noe, så snakker hun stygt om meg til min mann, og ungene.

Kan feks si at jeg ikke fortjener å være sammen med mannen min, at jeg aldri stiller opp osv. Det stemmer ikke. Hun kan sette minste hos meg hvis hun skal noe selv, selvom ikke far er hjemme. 

Nå har jeg henne langt oppi halsen, og gruer meg til konfirmasjon. Synes det er så dumt at det skal være slik :( Noen som har råd til hvordan jeg skal forholde meg til dette?

Anonymkode: 448e6...c02

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ja, du hever deg over det. La det prelle av som vann på gåsa. Det vil irritere henne grønn. Du kjenner uansett sannheten og de fleste skjønner nok at det er hun som er urimelig.

I konfirmasjonen er du høffelig og oppfører deg som en voksen. Det er hun som driter seg ut, ikke du.

  • Liker 10
AnonymBruker
Skrevet

Ikke si noe som helst, barna er garantert ufattelig lei av henne og gruer seg nok de også.

Anonymkode: 90e8a...4c6

AnonymBruker
Skrevet

Hvordan har barna det oppi dette? 

Anonymkode: a9e4d...d99

AnonymBruker
Skrevet
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan har barna det oppi dette? 

Anonymkode: a9e4d...d99

Jeg tør jo ikke prate med barna om det. Vet at den største har hørt mye av det. Jeg merker jo at jeg trekker meg litt unna, for å unngå konflikter. 

Anonymkode: 448e6...c02

AnonymBruker
Skrevet
På 16.4.2019 den 14.37, AnonymBruker skrev:

Barna er store, 15 og 21. Vært sammen med far siden de var små, mor ville ha far tilbake de første årene og var lei seg. Hun var utro, det er grunnen til skilsmisse. Nå er hun gift på nytt.

Hvis hun ikke får styre på som hun vil, at jeg feks har satt benet ned ift noe, så snakker hun stygt om meg til min mann, og ungene.

Kan feks si at jeg ikke fortjener å være sammen med mannen min, at jeg aldri stiller opp osv. Det stemmer ikke. Hun kan sette minste hos meg hvis hun skal noe selv, selvom ikke far er hjemme. 

Nå har jeg henne langt oppi halsen, og gruer meg til konfirmasjon. Synes det er så dumt at det skal være slik :( Noen som har råd til hvordan jeg skal forholde meg til dette?

Anonymkode: 448e6...c02

Du og fruen var altså gift før. Så giftet hun seg på nytt etter skilsmissen.

...og du fant deg en mann?

Anonymkode: 177ac...bf6

AnonymBruker
Skrevet

dropp konfirmasjonen, og prioriterer hverdagen annerledes(alle dager)

Anonymkode: 19f3f...ae5

AnonymBruker
Skrevet
12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

dropp konfirmasjonen, og prioriterer hverdagen annerledes(alle dager)

Anonymkode: 19f3f...ae5

Det er uaktuelt. Jeg stiller jo opp på barnets  dag, det er jo ikke mor sin dag.

Anonymkode: 448e6...c02

AnonymBruker
Skrevet
15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du og fruen var altså gift før. Så giftet hun seg på nytt etter skilsmissen.

...og du fant deg en mann?

Anonymkode: 177ac...bf6

Hvis du legger godvilje til så forstår du ;) 

Anonymkode: 448e6...c02

AnonymBruker
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du legger godvilje til så forstår du ;) 

Anonymkode: 448e6...c02

Gjorde faktisk ikke det...😐

Anonymkode: 177ac...bf6

AnonymBruker
Skrevet
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gjorde faktisk ikke det...😐

Anonymkode: 177ac...bf6

Ekskona er eksen til TS som mann, TS er derfor stemor til barna. 

Anonymkode: bd3eb...fcc

AnonymBruker
Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ekskona er eksen til TS som mann, TS er derfor stemor til barna. 

Anonymkode: bd3eb...fcc

Sin mann*

Anonymkode: bd3eb...fcc

AnonymBruker
Skrevet
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gjorde faktisk ikke det...😐

Anonymkode: 177ac...bf6

Da beklager jeg. Hun er min manns ekskone, jeg er stemoren.

Anonymkode: 448e6...c02

AnonymBruker
Skrevet

Det er nok det beste å bare la det prelle av og late som ingenting. Synes bare det er trist, og jeg merket jo at forholdet til barna ikke er så godt det kunne vært fordi jeg trekker meg litt unna. Jeg må kanskje prøve å ikke gjøre det, men det er ikke så lett. 

Anonymkode: 448e6...c02

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...