Hvordan er det å være psykolog

[Pipaluk]

Hender det at dere psykologer kjeder dere på jobb? Er det ikke ganske kjedelig å høre på ulike historier som du har hørt utallige ganger før, i ulike varianter? Jeg kunne aldri jobbet med det, er for utålmodig og blir frustrert hvis folk bruker alt for lang tid til å komme til poenget  

Er det tabu for psykologer å selv søke psykisk helsehjelp? En psykolog sa det, men håper det er en mye eller en spøk  

 

 

[AnonymBruker]

2019 er et kjipt år å være psykolog i. Det er som å være utdannet i teologi og bibellære i den perioden karbondatering og DNA analyser ble så treffsikre at de bekrefter at mange av de detaljene i bibelen som man som teologistudent har pugget er feil. Stadig ser man hvordan oppdagelser innenfor fysiologi og neurologi forklarer endringer og tilstander i hjernens funksjon og den psykiske tilstanden til pasienter. Man ser hvordan mange detaljer i det studiet man har brukt 6 år av livet sitt på kan være vranglære og regelrett feil og det er skremmende. Bedre teknologi blir mer og mer vanlig for leger og avanserte tester blir billigere og stadig mer tatt i bruk og man ser flere pasienter som tidligere har blitt diagnostisert med psykiske lidelser få diagnosen strøket fordi det viser seg at de egentlig hadde en somatisk sykdom. 

Anonymkode: fea9d...da7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

2019 er et kjipt år å være psykolog i. Det er som å være utdannet i teologi og bibellære i den perioden karbondatering og DNA analyser ble så treffsikre at de bekrefter at mange av de detaljene i bibelen som man som teologistudent har pugget er feil. Stadig ser man hvordan oppdagelser innenfor fysiologi og neurologi forklarer endringer og tilstander i hjernens funksjon og den psykiske tilstanden til pasienter. Man ser hvordan mange detaljer i det studiet man har brukt 6 år av livet sitt på kan være vranglære og regelrett feil og det er skremmende. Bedre teknologi blir mer og mer vanlig for leger og avanserte tester blir billigere og stadig mer tatt i bruk og man ser flere pasienter som tidligere har blitt diagnostisert med psykiske lidelser få diagnosen strøket fordi det viser seg at de egentlig hadde en somatisk sykdom. 

Anonymkode: fea9d...da7

Studiet av fysiologi og neurologi i hjernen er en del av psykologien..

Anonymkode: 889eb...050

[AnonymBruker]

Er ikke psykolog selv, men pasient. 
Jeg tror det yrket må være både frustrerende og litt tungt. Etter å ha gått i 4 grupper så ser jeg at vi alle sier det samme. Samme problemer med tanker og følelser, identiske problemstillinger rundt andre folk (venner, familie, kjæreste etc). Psykolog stiller de samme spørsmålene til alle som har samme problemer. De leder pasient ned samme gate ved å stille spesifikke spørsmål slik at pasient skal finne løsningen på problemet selv. Alt er jo identisk. Jeg har ikke møtt en eneste gruppemedlem som er unik. Som tenker eller føler noe nytt, ingen som har et problem fra enten barndommen eller nåtiden som er noe nytt og unikt. Ingen som har en diagnose/problem hvor grunnen er noe nytt og unikt og mange ser ikke en gang grunnen til problemet (hvor da grunnen er jævlig normalt svar på et problem). Alle er det samme. 

Må være slitsomt å måtte gå igjennom de samme temaene/problemene og alt det om å om å om igjen. Jeg hadde blitt sprø. 

Anonymkode: 5debd...575

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Studiet av fysiologi og neurologi i hjernen er en del av psykologien..

Anonymkode: 889eb...050

Det er det ikke. Alle profesjonstudier i psykologi har verken grunnlegende kjemi inkludert i studiet eller som opptakskrav og med denne manglen er forutsetningene for å forstå seg på fysiologi og nevrologi ikke tilstede. 

Anonymkode: fea9d...da7

[SoWhat?]

Dere som sier at dere ikke takler at andre har det vondt uten å få det vondt selv...Det må jo være veldig slitsomt mtp alle som lider bare i dette lille landet. Går dere konstant rundt og tenker på det? Eller handler det om de som er nær dere? Er det projisering? For det er utrolig slitsomt med dere som "tar over" andres lidelse. Det er faktisk ikke dere det handler om. 

De som hjelper mest er de som setter seg selv litt utenfor og har den andre i fokus. Noe å tenke over..

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

2019 er et kjipt år å være psykolog i. Det er som å være utdannet i teologi og bibellære i den perioden karbondatering og DNA analyser ble så treffsikre at de bekrefter at mange av de detaljene i bibelen som man som teologistudent har pugget er feil. Stadig ser man hvordan oppdagelser innenfor fysiologi og neurologi forklarer endringer og tilstander i hjernens funksjon og den psykiske tilstanden til pasienter. Man ser hvordan mange detaljer i det studiet man har brukt 6 år av livet sitt på kan være vranglære og regelrett feil og det er skremmende. Bedre teknologi blir mer og mer vanlig for leger og avanserte tester blir billigere og stadig mer tatt i bruk og man ser flere pasienter som tidligere har blitt diagnostisert med psykiske lidelser få diagnosen strøket fordi det viser seg at de egentlig hadde en somatisk sykdom. 

Anonymkode: fea9d...da7

Så barndomstraumer, traumer, misbruk, ptsd, dissosiering er bare somatisk sykdom? 

Det er jo ingen tvil om at det ligger nevrobiologi bak alle tilstandene, fordi alle psykiske lidelser leder til endringer i hjernen, men ikke alt kan løses med medisiner likevel. Traumene går ikke vekk pg antidepressiva, den mishandlende psrtneren slytter ikke å slå om man seøv får medisin for sine reaksjoner, foreldre starter ikke plutselig å gi omsorg forid on et barn medisineres.

En hver psykolog vil være skolert nok både i forskning og biologi til å henge med i utviklingen og være glad for at man til stadighet nærmer seg bedre behandling. Hadde dager stagnert hadde jo det vært enormt kjedelig. 

Men hvem er alle disse pasientene som har fått diagnoser strøket fordi det er somatisk sykdom egentlig? Hva regner du som somatisk sykdom da? Regner du bipolar lidelse og schizofreni som utelukkende somatisk? Jeg kjenner til ekstremt få psykologiske lidelser som har vist seg og være være somatikk. Diskusjonen går vel mer andre veien altså om hvilke somatiske lidelser som mulig er sterkt psykologisk betinget og man bruker mye psykologi for å lære og leve med somatisk sykdom også. 

Somatikk og psykologi henger ekstremt nært sammen men en vil aldri komme vekk i fra at det livet påfører oss av negative erfaringer, enten fra barndom eller senere i livet, setter spor som kan kreve psykolgoisk behandling. Man kan aldri hevde at senreaksjoner på traumer, mobbing, overgrep, det å vokse opp uten kjærlighet, tap av en livspartner, tap av jobb/havne i uføre etc bare er somatiske reaksjoner og at psykologien ikke er gjeldende. Vi vil aldri havne der st en pille kan fikse alle problemer. 

Anonymkode: ff38d...562

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er det ikke. Alle profesjonstudier i psykologi har verken grunnlegende kjemi inkludert i studiet eller som opptakskrav og med denne manglen er forutsetningene for å forstå seg på fysiologi og nevrologi ikke tilstede. 

Anonymkode: fea9d...da7

Studiet av fysiologi og neurologi i hjernen er en del av fagfeltet psykologi.

Anonymkode: 889eb...050

[AnonymBruker]

Vel, for å være ærlig. Nokså langdrygt. Det er bare en jobb. Ikke givende, syns jeg. 

 

Anonymkode: 0d055...180

[AnonymBruker]

Elsker det når jeg klarer hjelpe pasienter til å bli friske/bedre fra angst og depresjon, synes det er tungt når jeg ikke klarer å hjelpe så godt som jeg kunne ønske. 

Anonymkode: 80161...947

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke psykolog selv, men pasient. 
Jeg tror det yrket må være både frustrerende og litt tungt. Etter å ha gått i 4 grupper så ser jeg at vi alle sier det samme. Samme problemer med tanker og følelser, identiske problemstillinger rundt andre folk (venner, familie, kjæreste etc). Psykolog stiller de samme spørsmålene til alle som har samme problemer. De leder pasient ned samme gate ved å stille spesifikke spørsmål slik at pasient skal finne løsningen på problemet selv. Alt er jo identisk. Jeg har ikke møtt en eneste gruppemedlem som er unik. Som tenker eller føler noe nytt, ingen som har et problem fra enten barndommen eller nåtiden som er noe nytt og unikt. Ingen som har en diagnose/problem hvor grunnen er noe nytt og unikt og mange ser ikke en gang grunnen til problemet (hvor da grunnen er jævlig normalt svar på et problem). Alle er det samme. 

Må være slitsomt å måtte gå igjennom de samme temaene/problemene og alt det om å om å om igjen. Jeg hadde blitt sprø. 

Anonymkode: 5debd...575

Hm. Det hørtes litt kjedelig ut, men det er da flust av pasienter med unike historier også. Jeg for eksempel. Som har vært atypisk på svært mange plan og har en veldig vond og komplisert historie. Som har skapt kaos i systemet fordi de ulike etatene som har fulgt meg opp ikke har visst hvordan de skulle hjelpe/håndtere meg. Hvor de har forsøkt å hjelpe meg "etter boka", men etter hvert som de har blitt kjent med meg har skjønt de må tilnærme seg anderledes. Både politi, kommune, somatisk og psykiatrisk sykehus har måttet samarbeide. Det har vært tvangsinnleggelser på en type paragraf som må godkjennes av fylkesmannen og de har vært nødt til å stå og se på at jeg langsomt har gått i døden før det har nådd punktet at de kunne gripe inn. 2200 dokumenter i journalen i løpet av to år...Så ja. Slike pasienter som meg finnes også. Og når det begynner å gå bedre sakte, men sikkert, så vekker det genuin glede hos de som har fulgt meg gjennom alt. Uten at jeg skjønner det for jeg har så lav selvfølelse at jeg ser ingen verdi i meg. 

Men...Du møter ikke meg i noen gruppe. Jeg har et helt team rundt meg, men på grunn av mine diagnoser og mine problemer så settes ikke jeg i gruppeterapi. Det var meningen en stund, men ble avlyst da det var klart at det var ikke egnet behandling for meg. 

Jeg tror generelt sett det er langt mer interessant å være psykolog på akuttpost enn på vanlig poliklinikk. 

Anonymkode: 1d420...795

[Pipaluk]

1 time siden, SoWhat? skrev:

Dere som sier at dere ikke takler at andre har det vondt uten å få det vondt selv...Det må jo være veldig slitsomt mtp alle som lider bare i dette lille landet. Går dere konstant rundt og tenker på det? Eller handler det om de som er nær dere? Er det projisering? For det er utrolig slitsomt med dere som "tar over" andres lidelse. Det er faktisk ikke dere det handler om. 

De som hjelper mest er de som setter seg selv litt utenfor og har den andre i fokus. Noe å tenke over..

Helt enig i tankegangen. Jeg får ofte problemer med å sette opp denne veggen mellom meg selv og andre, spesielt hvis det er for likt det jeg sliter med. 

Hvordan klare å distansere meg (bedre?) jeg er helt enig i at man er nødt til å se det utenfra for å bli en god hjelper. 

[Pipaluk]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

2019 er et kjipt år å være psykolog i. Det er som å være utdannet i teologi og bibellære i den perioden karbondatering og DNA analyser ble så treffsikre at de bekrefter at mange av de detaljene i bibelen som man som teologistudent har pugget er feil. Stadig ser man hvordan oppdagelser innenfor fysiologi og neurologi forklarer endringer og tilstander i hjernens funksjon og den psykiske tilstanden til pasienter. Man ser hvordan mange detaljer i det studiet man har brukt 6 år av livet sitt på kan være vranglære og regelrett feil og det er skremmende. Bedre teknologi blir mer og mer vanlig for leger og avanserte tester blir billigere og stadig mer tatt i bruk og man ser flere pasienter som tidligere har blitt diagnostisert med psykiske lidelser få diagnosen strøket fordi det viser seg at de egentlig hadde en somatisk sykdom. 

Anonymkode: fea9d...da7

Det må være ekstra kjipt å ha gått seks år på universitetet og oppleve at «ufaglærte» og folk fra helt andre fagfelt kan hjelpe pasienten like bra, eller bedre enn deg. 

Det er som oftest relasjonen og ikke så mye faglig vitenhet som er avgjørende tør jeg å påstå. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Studiet av fysiologi og neurologi i hjernen er en del av fagfeltet psykologi.

Anonymkode: 889eb...050

Psykologer mangler kjemikunnskapene som trengs for å forstå fysiologi og neurologi, hvorfor tror du psykologer ikke kan skrive ut psykofarmaka? 

Anonymkode: fea9d...da7

[SoWhat?]

7 minutter siden, Pipaluk skrev:

Helt enig i tankegangen. Jeg får ofte problemer med å sette opp denne veggen mellom meg selv og andre, spesielt hvis det er for likt det jeg sliter med. 

Hvordan klare å distansere meg (bedre?) jeg er helt enig i at man er nødt til å se det utenfra for å bli en god hjelper. 

Det her høres jo kanskje litt frekt ut, men jeg mener ikke "å angripe " deg på noen måte 🙂

Men det er litt respektløst å "ta over" andres problemer. Om en tenker på DET, så kan bare det hjelpe? For det er deres liv og problemer. De trenger hjelp og forståelse. Å bli sett. Jeg tror kanskje at om en ikke klarer å sette seg selv litt utenfor, så er det noe ubearbeidede greier til grunn? 

Jeg vet ikke da, men tenker at det er litt sannsynlig? Hvorfor blir noen så "overfølsomme" overfor andres lidelser? (Ikke misforstå. Jeg har empati altså 🙂

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Psykologer mangler kjemikunnskapene som trengs for å forstå fysiologi og neurologi, hvorfor tror du psykologer ikke kan skrive ut psykofarmaka? 

Anonymkode: fea9d...da7

Jeg snakker om et fagfelt her. Det er innen psykologien man forsker på hjernens funksjon og oppbygging.

Anonymkode: 200fd...863

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Pipaluk skrev:

Det må være ekstra kjipt å ha gått seks år på universitetet og oppleve at «ufaglærte» og folk fra helt andre fagfelt kan hjelpe pasienten like bra, eller bedre enn deg. 

Det er som oftest relasjonen og ikke så mye faglig vitenhet som er avgjørende tør jeg å påstå. 

Jepp, jeg er sikker på at mannen i gata vet hvordan man best skal behandle en person som er dypt inn i en psykose eller en med borderline som truer med å ta livet sitt.

Anonymkode: 200fd...863

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg snakker om et fagfelt her. Det er innen psykologien man forsker på hjernens funksjon og oppbygging.

Anonymkode: 200fd...863

Psykologer kan hjernen mye bedre enn leger kan, men de lærer ikke særlig mye om kroppen ellers. Legene kan hele kroppen og vet hvorfor den pasienten ikke bør få det legemidlet fordi den pasienten har den fysiske sykdommen, det er derfor de skriver ut legemidlene. Hvilket legemiddel pasienten skal få er det i praksis psykologen som bestemmer, men det må godkjennes av legen på grunn av det fysiske.

Anonymkode: 200fd...863

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Så barndomstraumer, traumer, misbruk, ptsd, dissosiering er bare somatisk sykdom? 

Det er jo ingen tvil om at det ligger nevrobiologi bak alle tilstandene, fordi alle psykiske lidelser leder til endringer i hjernen, men ikke alt kan løses med medisiner likevel. Traumene går ikke vekk pg antidepressiva, den mishandlende psrtneren slytter ikke å slå om man seøv får medisin for sine reaksjoner, foreldre starter ikke plutselig å gi omsorg forid on et barn medisineres.

En hver psykolog vil være skolert nok både i forskning og biologi til å henge med i utviklingen og være glad for at man til stadighet nærmer seg bedre behandling. Hadde dager stagnert hadde jo det vært enormt kjedelig. 

Men hvem er alle disse pasientene som har fått diagnoser strøket fordi det er somatisk sykdom egentlig? Hva regner du som somatisk sykdom da? Regner du bipolar lidelse og schizofreni som utelukkende somatisk? Jeg kjenner til ekstremt få psykologiske lidelser som har vist seg og være være somatikk. Diskusjonen går vel mer andre veien altså om hvilke somatiske lidelser som mulig er sterkt psykologisk betinget og man bruker mye psykologi for å lære og leve med somatisk sykdom også. 

Somatikk og psykologi henger ekstremt nært sammen men en vil aldri komme vekk i fra at det livet påfører oss av negative erfaringer, enten fra barndom eller senere i livet, setter spor som kan kreve psykolgoisk behandling. Man kan aldri hevde at senreaksjoner på traumer, mobbing, overgrep, det å vokse opp uten kjærlighet, tap av en livspartner, tap av jobb/havne i uføre etc bare er somatiske reaksjoner og at psykologien ikke er gjeldende. Vi vil aldri havne der st en pille kan fikse alle problemer. 

Anonymkode: ff38d...562

At psykologer får arbeidsoppgavene sine redusert til å kun omhandle emosjonelle problemer betyr store kutt i arbeidsoppgavene deres. Schizofreni og bipolar er allerede sykdommer som kun tilnærmet har effekt av fysiologisk behandling med medisiner og en skal ikke se bort i fra at psykologens rolle i fremtidig behandling av schizofrene eller bipolare reduseres til å kun være støttende for de emosjonelle plagene slike lidelser forsaker. 

 

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jepp, jeg er sikker på at mannen i gata vet hvordan man best skal behandle en person som er dypt inn i en psykose eller en med borderline som truer med å ta livet sitt.

Anonymkode: 200fd...863

Når antipsykotiske piller som lages på en fabrikk over en uke tar psykotiske personer ut av psykosen både raskere og billigere enn psykologer som har brukt 6år på universitetet så skjønner jeg de føler seg litt utfordret. 

Anonymkode: fea9d...da7

[AnonymBruker]

13 minutter siden, SoWhat? skrev:

Det her høres jo kanskje litt frekt ut, men jeg mener ikke "å angripe " deg på noen måte 🙂

Men det er litt respektløst å "ta over" andres problemer. Om en tenker på DET, så kan bare det hjelpe? For det er deres liv og problemer. De trenger hjelp og forståelse. Å bli sett. Jeg tror kanskje at om en ikke klarer å sette seg selv litt utenfor, så er det noe ubearbeidede greier til grunn? 

Jeg vet ikke da, men tenker at det er litt sannsynlig? Hvorfor blir noen så "overfølsomme" overfor andres lidelser? (Ikke misforstå. Jeg har empati altså 🙂

Hvorfor er det respektløst? 

At man drukner i andres sorger handler ikke om at man selv vil ha sympati for at andre har det vanskelig. Det handler om manglende evne til å skille på hva som er mine og hva som er andres følelser. 

Det ligger ingen egoistisk tanke i dette, rett og slett bare at jeg synes så synd på folk at jeg skulle ønske jeg kunne tatt bort smerten deres. 

Ps, jeg er ikke den du siterte 

Anonymkode: 7e44e...613