Føler meg så utenfor

[AnonymBruker]

Jeg har en liten slekt/familie, og ingen her jeg bor. Den ene av foreldrene mine er død. Jeg kan ikke flytte herfra pga eksen, og at vi har barn sammen. Jeg har et barn, og h*n er alt jeg har. H*n sier ofte at h*n ønsker seg søsken, og jeg vil så gjerne ha flere barn, men jeg har ingen kjæreste. (Dra til Danmark er uaktuelt alene.) Har drevet med dating i flere år, uten hell. De jeg har møtt over tid som jeg liker, liker ikke meg etter en stund. De vennene jeg har, har 2-3 barn, mann og svigerfamilie. Noen er gift, andre forlovet. De fleste jeg ser rundt omkring,enten de er alenemor eller i forhold, har minst to barn. Føles så sårt å ikke kunne gi barnet mitt søsken, og jeg føler meg så mislykket og alene..

Anonymkode: 1085c...eaa

[Gjest Juks]

Å føle seg ensom er normalt i dag. Er mange som føler det slik, så du er nok ikke alene om det. 
Men mislykket? Nei den kjøper jeg ikke. Du har allerede barn, du har drevet med dating og får napp. Er jo et spørsmål om tid før du lykkes. Andre har hverken barn eller får napp, og føler seg totalt oversett på datingmarkedet. Da sliter man betraktelig mer enn det du gjør. 
At du føler deg mislykket er pga at du stadig sammenligner deg selv med andre. Det bør du slutte med. Hva andre er, eller hva du er, definerer ikke lykke. Det finnes ingen fasit om hvordan man bør ha det. Så senk skuldrene, prøv heller å ha positiv tankegang om situasjonen din, og vit at du kommer til å lykkes. Kanskje ikke i dag, men i morgen. Det er når du stresser minst at du blir overrasket. 

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en liten slekt/familie, og ingen her jeg bor. Den ene av foreldrene mine er død. Jeg kan ikke flytte herfra pga eksen, og at vi har barn sammen. Jeg har et barn, og h*n er alt jeg har. H*n sier ofte at h*n ønsker seg søsken, og jeg vil så gjerne ha flere barn, men jeg har ingen kjæreste. (Dra til Danmark er uaktuelt alene.) Har drevet med dating i flere år, uten hell. De jeg har møtt over tid som jeg liker, liker ikke meg etter en stund. De vennene jeg har, har 2-3 barn, mann og svigerfamilie. Noen er gift, andre forlovet. De fleste jeg ser rundt omkring,enten de er alenemor eller i forhold, har minst to barn. Føles så sårt å ikke kunne gi barnet mitt søsken, og jeg føler meg så mislykket og alene..

Anonymkode: 1085c...eaa

Sender deg en klem. Som «juks» skrev over her, er ensomhet helt normalt. Skjønner godt at du ønsker deg noe mer, men første skritt for å få til endring er aksept.

Aksepter at du/dere har det sånn AKKURAT nå. Aksepter at dere ikke har stor familie, og at livet kanskje ikke ble akkurat sånn det var planlagt. Når du aksepterer det som er, gjør du det mulig for deg selv å finne roen.

Så kan du lage deg en liste over hva som må til for å skape de endringene dere trenger for å få et godt liv. Hva må du gjøre for å oppnå det du ønsker? Å finne seg en ny partner virker kanskje som den viktigste løsningen, men familielivet vil ikke bli det samme som før. Det vil innholde dine, mine og våre barn. Samvær, avtaler og kanskje konflikter. 

Å ta innover seg at livet ikke ble helt sånn man ønsket seg, er vanskelig. Men noen ganger helt nødvendig for å få til endring. Hva må til for å skape et bedre liv for dere to? Og hvordan skal du få det til?

Forstår det med søsken, men sånn er barn. De ønsker seg mye, men ser ikke alltid helheten. Du kan forklare barnet ditt at i deres familie har dere det slik, og slik har mange familier det. Si at du forstår ønske hans/hennes, men at akkurat nå er det dere to. 

Flere barn kan du sikkert få i fremtiden, men jeg vil anbefale deg å bruke tid på å finne fram til en familiestruktur som fungerer for dere. Delta i aleneforeldreforeninger, være med på aktiviteter, invitere folk hjem til dere. 

Når det nye livet er mer på plass, vil du kanskje møte en som passer deg godt. Men ha fokus på dere to, og å bygge opp mest mulig meningsfull tilværelse for dere begge. Da vil det ordne seg. Har vært der.

masse lykke til!

Anonymkode: 3c5f6...ac2