Skuffet over hvordan livet ble

[AnonymBruker]

Jeg er 43 år og har 2 barn. De er jeg veldig glad for og fornøyd med men resten ble ikke som jeg skulle ønsket.

Jeg har en narsissist til mor. Hun er kald som is, vi barna har aldri fått høre at hun er glad i oss og hun tar kun kontakt for å fortelle hva hun gjør/skal gjøre. Far var alkoholiker og døde når vi (3 søsken) var i ungdommen. Hun bryr seg ikke om barnebarna, de er aldri hos henne og hun spør aldri om de vil være med på noe. Hun og  min stefar solgte hytten som vi barna ofte var på i ferier, det var den eneste plassen vi liksom var en familie, og de solgte den fordi de egentlig ikke ville at noen andre skulle være der. Blandt venner og kollegaer hører jeg, særlig nå i påsken, om at de skal på familiehytta og kose seg sammen. Hele familien. De er så heldige! Er de klar over det?

Selv skal jeg tilbringe ferien i 2. Etg i huset til min «samboer» og meg. Vi er ikke på talefot men bor sammen fordi jeg har bunnløs gjeld, noe han også har. Huset er en rønne som forfaller mer og mer hver dag. Han gidder ikke gjøre en dritt og jeg orker ikke gjøre alt alene. 

Rundt meg ser jeg kjærnefamiliene planlegge sommerferier på Kreta og i USA. De gleder seg til å være sammen, kose seg og ha fri. Jeg skal på dagsturer med barna og ellers sitte på rommet mitt i 2. Etasje.

Jeg er så skuffa over hvordan livet ble! Selvsagt kunne det vær verre. Jeg vet det.

En liten utblåsning. Takk for meg.

Anonymkode: 9ec7a...62b

[AnonymBruker]

Hva jobber du som ? hva jobber han som? 
Hvordan er økonomisk prioritering? 

Nei mitt liv er heller ikke i nærheten av hva jeg skulle ønsket, eller som jeg hadde håpet og trodd en gang i tiden.
Alltid slitt på skolen, absolutt ikke noen toppelev. Jobbet likevel beinhardt de to siste årene på videregående.
Jeg fikk meg fort etter fylte 18. Sommerjobb, litt jobb ved siden av skole. Så hadde jeg jobb mens det var sommer igjen.
Flyttet og fikk meg jobb. Flyttet til slutt til Oslo og fikk meg jobb fort der og. Jobbet der i 3 år, nå er jeg arbeidsledig.
Jeg datet en mann jeg trodde var mitt livs kjærlighet, men det viste seg for begges del at vi ikke var det og det er greit.
Jeg forelsket meg i en ny mann, men typisk nok....en litt annen bakgrunn enn meg. 
Nå er jeg plutselig 28 og føler jeg bare bruker mine unge år på å være deprimert. Jeg ble ikke noe, og uansett om jeg skulle "bli noe" så er det ikke så gøy når man er 35-40. 
 

Anonymkode: d33e3...f8e

[AnonymBruker]

Kutt ut menneskene som gir deg dårlig energi - mor, jobb e.l. Flytt til et nytt (og billigere!) sted om mulig. Skjønner at du blir misunnelig når du hører at folk reiser bort, men det er svært mange i din situasjon som ikke har råd. Kjøp et telt og bo på campingplasser, feks campingplassen med pirattema i Strømstad. Jeg vokste opp i leilighet på 80kvm og reiste aldri på ferie utenlands før jeg ble voksen. Nå må du være et godt forbilde og slutte å se deg tilbake - se fremover! Du har to fantastiske barn, og det er det mange som misunner deg for. 

Anonymkode: 1d6b4...480

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er 43 år og har 2 barn. De er jeg veldig glad for og fornøyd med men resten ble ikke som jeg skulle ønsket.

Jeg har en narsissist til mor. Hun er kald som is, vi barna har aldri fått høre at hun er glad i oss og hun tar kun kontakt for å fortelle hva hun gjør/skal gjøre. Far var alkoholiker og døde når vi (3 søsken) var i ungdommen. Hun bryr seg ikke om barnebarna, de er aldri hos henne og hun spør aldri om de vil være med på noe. Hun og  min stefar solgte hytten som vi barna ofte var på i ferier, det var den eneste plassen vi liksom var en familie, og de solgte den fordi de egentlig ikke ville at noen andre skulle være der. Blandt venner og kollegaer hører jeg, særlig nå i påsken, om at de skal på familiehytta og kose seg sammen. Hele familien. De er så heldige! Er de klar over det?

Selv skal jeg tilbringe ferien i 2. Etg i huset til min «samboer» og meg. Vi er ikke på talefot men bor sammen fordi jeg har bunnløs gjeld, noe han også har. Huset er en rønne som forfaller mer og mer hver dag. Han gidder ikke gjøre en dritt og jeg orker ikke gjøre alt alene. 

Rundt meg ser jeg kjærnefamiliene planlegge sommerferier på Kreta og i USA. De gleder seg til å være sammen, kose seg og ha fri. Jeg skal på dagsturer med barna og ellers sitte på rommet mitt i 2. Etasje.

Jeg er så skuffa over hvordan livet ble! Selvsagt kunne det vær verre. Jeg vet det.

En liten utblåsning. Takk for meg.

Anonymkode: 9ec7a...62b

Du har klart deg på tross av dårlige odds. Kudos til deg. Livet ditt er ikke slutt! Hva er dine ønsker og drømmer? Selg rønna, gjør noe som gleder deg! Ikke vær med menn med mindre de gir deg støtte/kjærlighet/varme/glede. Gled deg over ungene dine, bryt sirkelen, gi dem alt du ikke fikk.

Anonymkode: 808a3...f3d

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva jobber du som ? hva jobber han som? 
Hvordan er økonomisk prioritering? 

Nei mitt liv er heller ikke i nærheten av hva jeg skulle ønsket, eller som jeg hadde håpet og trodd en gang i tiden.
Alltid slitt på skolen, absolutt ikke noen toppelev. Jobbet likevel beinhardt de to siste årene på videregående.
Jeg fikk meg fort etter fylte 18. Sommerjobb, litt jobb ved siden av skole. Så hadde jeg jobb mens det var sommer igjen.
Flyttet og fikk meg jobb. Flyttet til slutt til Oslo og fikk meg jobb fort der og. Jobbet der i 3 år, nå er jeg arbeidsledig.
Jeg datet en mann jeg trodde var mitt livs kjærlighet, men det viste seg for begges del at vi ikke var det og det er greit.
Jeg forelsket meg i en ny mann, men typisk nok....en litt annen bakgrunn enn meg. 
Nå er jeg plutselig 28 og føler jeg bare bruker mine unge år på å være deprimert. Jeg ble ikke noe, og uansett om jeg skulle "bli noe" så er det ikke så gøy når man er 35-40. 
 

Anonymkode: d33e3...f8e

Hva vil du bli, og hvorfor er det ikke gøy å bli noe når man er 35-40? Du er uansett ikke 35-40, men 28. Jeg er 10 år eldre enn deg, livet er fortsatt fint. Du har mange år igjen i arbeidslivet, hvis du ønsker å ta en utdannelse kan du få mye igjen i form av bedre lønn og økt trivsel/utfordringer på jobb.

Anonymkode: 808a3...f3d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva vil du bli, og hvorfor er det ikke gøy å bli noe når man er 35-40? Du er uansett ikke 35-40, men 28. Jeg er 10 år eldre enn deg, livet er fortsatt fint. Du har mange år igjen i arbeidslivet, hvis du ønsker å ta en utdannelse kan du få mye igjen i form av bedre lønn og økt trivsel/utfordringer på jobb.

Anonymkode: 808a3...f3d

nei du det er dette som er problemet, jeg har ingen interesser. 
 

Anonymkode: d33e3...f8e

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

nei du det er dette som er problemet, jeg har ingen interesser. 
 

Anonymkode: d33e3...f8e

Hva er du flink til?

Anonymkode: 808a3...f3d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva er du flink til?

Anonymkode: 808a3...f3d

kjøre bil, sortere ting :S  sitte på pc. Glo på instagram, sove, lage kaffe. lage mat.
 

Anonymkode: d33e3...f8e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

kjøre bil, sortere ting :S  sitte på pc. Glo på instagram, sove, lage kaffe. lage mat.
 

Anonymkode: d33e3...f8e

Studier innen it? Garantert jobb! Markedsføring? Kokk? Hallo, du har mange muligheter, du må bare velge! 

Anonymkode: 808a3...f3d

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva jobber du som ? hva jobber han som? 
Hvordan er økonomisk prioritering? 

Nei mitt liv er heller ikke i nærheten av hva jeg skulle ønsket, eller som jeg hadde håpet og trodd en gang i tiden.
Alltid slitt på skolen, absolutt ikke noen toppelev. Jobbet likevel beinhardt de to siste årene på videregående.
Jeg fikk meg fort etter fylte 18. Sommerjobb, litt jobb ved siden av skole. Så hadde jeg jobb mens det var sommer igjen.
Flyttet og fikk meg jobb. Flyttet til slutt til Oslo og fikk meg jobb fort der og. Jobbet der i 3 år, nå er jeg arbeidsledig.
Jeg datet en mann jeg trodde var mitt livs kjærlighet, men det viste seg for begges del at vi ikke var det og det er greit.
Jeg forelsket meg i en ny mann, men typisk nok....en litt annen bakgrunn enn meg. 
Nå er jeg plutselig 28 og føler jeg bare bruker mine unge år på å være deprimert. Jeg ble ikke noe, og uansett om jeg skulle "bli noe" så er det ikke så gøy når man er 35-40. 
 

Anonymkode: d33e3...f8e

Selg rønna, kontakt nav for hjelp til å sortere gjeld og kom deg på avstand fra eksen din...  få deg luft og sol, ta vitaminer, sov nok, drikk vann. Vær snill m deg selv ❤️

Du må ta noen grep for deg selv. Alt er ikke over ennå

Anonymkode: f4064...113

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Selg rønna, kontakt nav for hjelp til å sortere gjeld og kom deg på avstand fra eksen din...  få deg luft og sol, ta vitaminer, sov nok, drikk vann. Vær snill m deg selv ❤️

Du må ta noen grep for deg selv. Alt er ikke over ennå

Anonymkode: f4064...113

Beklager siterte feil denne var til Ts! 

Anonymkode: f4064...113

[Zienna]

Jeg forstår at du ikke har hatt det enkleste utgangspunkt.  Når det er sagt, synes jeg der er grenser for hvor lenge man kan skylde egen situasjon på dårlig oppvekst.  Du er nå 43 år, og da er det på tide å ta selvstendige valg. 

Slik du beskriver moren din, som en kald og egoistisk personlighet,  drar hun deg ned - og har alltid gjort det.  Er det ikke på høy tid å gjøre noe med situasjonen?  Eller skal du la barna dine oppleve det samme fra din mor som du gjorde??   Det ditt valg og ditt ansvar.    Tror du skal være takknemlig for at familiehytta ble solgt, for hvilken familieidyll hadde du forventet deg?  ...

Så skriver du:   Selv skal jeg tilbringe ferien i 2. Etg i huset til min «samboer» og meg. Vi er ikke på talefot men bor sammen fordi jeg har bunnløs gjeld, noe han også har. Huset er en rønne som forfaller mer og mer hver dag. Han gidder ikke gjøre en dritt og jeg orker ikke gjøre alt alene.  

Det er sikkert gode grunner til at du skylder på alle andre for situasjonen du er i, men i en alder av 43 år og med ansvar for to barn, er det på høy tid at du retter opp ryggen, legger oppvekst og familiebakgrunn bak deg,  og tar ansvar for barna dine og deg selv.   

 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Zienna skrev:

Jeg forstår at du ikke har hatt det enkleste utgangspunkt.  Når det er sagt, synes jeg der er grenser for hvor lenge man kan skylde egen situasjon på dårlig oppvekst.  Du er nå 43 år, og da er det på tide å ta selvstendige valg. 

Slik du beskriver moren din, som en kald og egoistisk personlighet,  drar hun deg ned - og har alltid gjort det.  Er det ikke på høy tid å gjøre noe med situasjonen?  Eller skal du la barna dine oppleve det samme fra din mor som du gjorde??   Det ditt valg og ditt ansvar.    Tror du skal være takknemlig for at familiehytta ble solgt, for hvilken familieidyll hadde du forventet deg?  ...

Så skriver du:   Selv skal jeg tilbringe ferien i 2. Etg i huset til min «samboer» og meg. Vi er ikke på talefot men bor sammen fordi jeg har bunnløs gjeld, noe han også har. Huset er en rønne som forfaller mer og mer hver dag. Han gidder ikke gjøre en dritt og jeg orker ikke gjøre alt alene.  

Det er sikkert gode grunner til at du skylder på alle andre for situasjonen du er i, men i en alder av 43 år og med ansvar for to barn, er det på høy tid at du retter opp ryggen, legger oppvekst og familiebakgrunn bak deg,  og tar ansvar for barna dine og deg selv.   

 

Ikke alltid lett å legge det bak seg, spesielt med mange pågående stressende situasjoner å håndtere. 

Sett deg ned og skriv en liste over målene dine for fremtiden Ts. 

Invester tiden din i å gjøre tiltak som forbedrer livet ditt. ❤️ 

Jeg må også det. 

At du skriver inn her viser jo at du vil noe mer med livet ditt!! Men der fordrer at DU tar grep. Ingen kommer og redder deg, men du kan  be om hjelp for feks å håndtere gjelden din. 

Du er bare 43, sett i gang ! 

Har du jobb ? Vil du trene? Hva m helsen ? 

Anonymkode: f4064...113

[Tusseladen]

Sender deg en 💐. Det er lov å klage litt og føle at livet er urettferdig, men så skyver man det til siden og slutter å sutre. Ta grep om situasjonen og gjør det beste ut av det du har, null poeng i å tenke for mye på det du ikke kan gjøre noe med. Lykke til!

[AnonymBruker]

Den eneste som kan gjøre noe med livet ditt er du selv.

Jeg hadde en mor som din og kuttet henne derfor ut for mange år siden. Barna mine har aldri hatt kontakt med besteforeldrene sine. Vi har aldri hatt tilgang til noen hytte. Jeg har selv kjempet og jobbet meg fram i livet, fordi det faktisk er det man må. 

Slutt med sutringen og ta tak i livet ditt nå med det samme, for din egen del og også for barna dine. 

Anonymkode: c5530...f56

[AnonymBruker]

På tide at du tar ansvar for deg og barna dine. Du kan liksom ikke fortsette og skylde på alle andre for at livet ditt ble som det ble. 

Anonymkode: 88283...146

[AnonymBruker]

Kanskje har du nytte av å lese denne boken? Har ikke lest den selv, men har planer om det når jeg får tid og lyst.

https://www.ark.no/boker/Ingvard-Wilhelmsen-Det-er-ikke-mer-synd-pa-deg-enn-andre-9788282161350

Påskeklem til deg ✨

Anonymkode: 3f420...e15

[Jadzia]

Livet blir sjeldent som man har sett for seg, og mye av det man ser i sosiale media er fasade og lite annet. Jeg vet om ektepar med tilsynelatende perfekte liv hvor han er notorisk utro. Eller folk som stadig legger ut glansbilder fra den flotte hytta si, som i sannheten er en 20 kvm liten boks på en knaus. Eller de som eier både hytte og to biler, hus og båt, og sitter med så mye gjeld at en renteøkning kan felle alt sammen. Du må se hva du har, ikke hva du ikke har. Ikke sammenlign deg med andre. Andre har ikke hatt samme oppvekst som deg feks. Du har to fine barn som fortjener mer enn at du skal sammenligne deg med alle andre. Gjeld kan du fikse opp i. Enten ved nedbetalingsavtale eller gjeldsordning. Rønna kan selges, du fortjener ikke å bo med en du ikke er sammen med bare pga økonomien. Det ordner seg, men du må ta tak. Vil du ha forandringer i livet, er det du som må gjennomføre dem. Det kan være det er en lang vei å gå, men livet blir til mens vi går på veien. Kanskje du tar en stikkvei og finner din bane mens du går. 

[Gjest Trolletrine]

Du kan ikke forandre andre, men du kan forandre deg selv. 

Du har bunnløs gjeld,skriver du? Kontakt gjeldsrådgiver i NAV. Om gjelden faktisk er bunnløs, kan du søke om gjeldsordning. Om den faktisk ikke er bunnløs, kan du ordne en tilbakebetalingsplan. 

Samlivet er dritt, og du sitter i en etasje over mannen din. Da har du flere valg. Du kan bestille time til parterapi der du også kan gå alene eller sammen med partner. Eller du kan gå ned i første etasje, gi mannen din en klem (selv om du kanskje ikke har så lyst), og be om at dere tar en samtale om det vonde. For ingen av dere syns at situasjonen i dag er ok, det kan jeg garantere deg. 

Ungene får med seg den dårlige stemningen i huset, så om du og mannen ikke greier å forsones etter en samtale, så hadde jeg ihvertfall bedt han om å samarbeide om at påsken skal bli ok for ungenes skyld. Ingen av dere er gode rollemodeller for konflikthåndtering akkurat nå....

I påsken hadde jeg ignorert mor, så hadde jeg også tatt en alvorsprat med henne når det passer etter påske.Gitt henne en sjans til, og sagt at du kommer til å kutte all/mye(velg det som passer) kontakt om hun ikke tar seg sammen. 

En annen ting....har du testet deg for overgangsalder? Ikke uvanlig å bli litt deppa, føle seg motløs,kraftløs etc når overgangsalder setter inn. 

Du er voksen og det er DITT liv. Jeg er på samme alder som deg, og vet det er lett å gruble over det som har vært. Kanskje spesielt det negative. Men fortid er fortid, og det er på tide å ta grep hvis du vil ha en god fremtid. Ingen av utfordringene dine er uoverkommelige, men det er bare en som kan gjøre noe med det, og det er deg.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, lotte00 skrev:

Du kan ikke forandre andre, men du kan forandre deg selv. 

Du har bunnløs gjeld,skriver du? Kontakt gjeldsrådgiver i NAV. Om gjelden faktisk er bunnløs, kan du søke om gjeldsordning. Om den faktisk ikke er bunnløs, kan du ordne en tilbakebetalingsplan. 

Samlivet er dritt, og du sitter i en etasje over mannen din. Da har du flere valg. Du kan bestille time til parterapi der du også kan gå alene eller sammen med partner. Eller du kan gå ned i første etasje, gi mannen din en klem (selv om du kanskje ikke har så lyst), og be om at dere tar en samtale om det vonde. For ingen av dere syns at situasjonen i dag er ok, det kan jeg garantere deg. 

Ungene får med seg den dårlige stemningen i huset, så om du og mannen ikke greier å forsones etter en samtale, så hadde jeg ihvertfall bedt han om å samarbeide om at påsken skal bli ok for ungenes skyld. Ingen av dere er gode rollemodeller for konflikthåndtering akkurat nå....

I påsken hadde jeg ignorert mor, så hadde jeg også tatt en alvorsprat med henne når det passer etter påske.Gitt henne en sjans til, og sagt at du kommer til å kutte all/mye(velg det som passer) kontakt om hun ikke tar seg sammen. 

En annen ting....har du testet deg for overgangsalder? Ikke uvanlig å bli litt deppa, føle seg motløs,kraftløs etc når overgangsalder setter inn. 

Du er voksen og det er DITT liv. Jeg er på samme alder som deg, og vet det er lett å gruble over det som har vært. Kanskje spesielt det negative. Men fortid er fortid, og det er på tide å ta grep hvis du vil ha en god fremtid. Ingen av utfordringene dine er uoverkommelige, men det er bare en som kan gjøre noe med det, og det er deg.

Det hun sa👆💪❤️

Anonymkode: 38ea7...46c