Gjest gjest akkurat nå Skrevet 20. april 2005 #1 Skrevet 20. april 2005 Jeg sitter her med en knute i magen og kjederøyker... :veldigsur: Jeg er så forelsket i en som jeg vet jeg aldri kan få. Det kan aldri bli oss, men jeg klarer ikke akseptere det. Jeg vet innerst inne at vi alltid kommer til å elske hverandre, men pga at vi må begge ta hensyn til andre mennesker rundt oss, kan vi aldri være sammen. Vi er så like, vi to. Vi bryr oss om de samme tingene, avslutter setningene til hverandre, leser de samme bøkene, ønsker oss de samme tingene. Vi har lik humor, samme interesser samme lidenskaper. Hvorfor må verden være så urettferdig? Han har et glimt i øyet som bare jeg ser (eller kanskje jeg bare ønsker at glimtet er myntet på meg?), han ser på meg med blikk som får meg til å føle meg som om jeg svever. Jeg mister konsentrasjonen i selskap med ham, og jeg skulle ønske tiden ville stoppe. Forelsket, jeg? :oops: Han blir aldri min, jeg får aldri vite hvordan det er å våkne opp i armene hans eller se barbersakene hans på badet mitt.....
Gjest Anonymous Skrevet 20. april 2005 #2 Skrevet 20. april 2005 Dette gjorde vondt å lese Jeg forstår ikke hvorfor det aldri kan bli dere? Dere virker jo ment for hverandre. Hvorfor kan dere ikke?
Trampe Skrevet 20. april 2005 #3 Skrevet 20. april 2005 Jeg vet innerst inne at vi alltid kommer til å elske hverandre' date=' men pga at vi må begge ta hensyn til andre mennesker rundt oss, kan vi aldri være sammen.[/quote'] Dette tolker jeg dithen at en av dere, eller dere begge er i andre forhold? Det er jo en naturlig grunn til at man ikke kan være sammen... Hvis dette ikke stemmer, du har vurdert det slik at du har satt hensynet til andre mennesker rundt deg over din kjærlighet til denne mannen? Hvilke mennesker da? Du er sikker på dette? Når du sier at dere aldri kan være sammen, virker du sikker i din sak. Har du slått det helt fast er det kun en ting du kan gjøre: du må komme deg videre. Det er tøft og brutalt, men det er det eneste du kan gjøre. Hvis det er sikkert at du ikke får han, må du prøve å slutte å tenke på han... Stakkars deg, det er ikke lett! :trøste:
Gjest skindeep Skrevet 20. april 2005 #4 Skrevet 20. april 2005 viss du er sammen med en annen en , elsker du han da? Høres ut som du er mer forelsket i han andre? Viss du hadde vært skikkelig glad i den du er sammen med(om du er sammen med en), så hadde du vel ikke skrevet en tråd om denne andre personen?
kariannemor Skrevet 20. april 2005 #5 Skrevet 20. april 2005 ingenting er vel umulig..?? Hvis du er i et forhold og elsker en annen, så vil det være best for både deg og han om du gjør det slutt.. Selv om det vil såre, tror nok jeg det er bedre enn at man lever sammen med en man ikke elsker..... Vel, lykke til da:-)
Gjest Anonymous Skrevet 20. april 2005 #6 Skrevet 20. april 2005 Jeg sitter her med en knute i magen og kjederøyker... :veldigsur: Jeg er så forelsket i en som jeg vet jeg aldri kan få. Det kan aldri bli oss, men jeg klarer ikke akseptere det. Jeg vet innerst inne at vi alltid kommer til å elske hverandre, men pga at vi må begge ta hensyn til andre mennesker rundt oss, kan vi aldri være sammen. Vi er så like, vi to. Vi bryr oss om de samme tingene, avslutter setningene til hverandre, leser de samme bøkene, ønsker oss de samme tingene. Vi har lik humor, samme interesser samme lidenskaper. Hvorfor må verden være så urettferdig? Han har et glimt i øyet som bare jeg ser (eller kanskje jeg bare ønsker at glimtet er myntet på meg?), han ser på meg med blikk som får meg til å føle meg som om jeg svever. Jeg mister konsentrasjonen i selskap med ham, og jeg skulle ønske tiden ville stoppe. Forelsket, jeg? :oops: Han blir aldri min, jeg får aldri vite hvordan det er å våkne opp i armene hans eller se barbersakene hans på badet mitt..... Det var vidunderlig fint skrevet, gjest akkurat nå. Veldig sårt, men alikevel utrolig vakkert synes jeg. Kansje noe av det vakreste jeg har lest. Veldig nakent, og veldig ærlig. Det går nok ikke ann å dikte opp noe slikt. Ikke tror jeg det er fordi dere begge er i forhold nå heller. Jeg tror det er noe annet. Dere får hverandre om du vil. Ti kniver i
FANNY Skrevet 20. april 2005 #7 Skrevet 20. april 2005 Ja dette var trist......føler med deg. Men tror det er mange her som lurer på hva som står i veien for dere.... Fortell hvis du kan , er mange her som har opplevd mye og som kan gi deg støtte uten å dømme.
Gjest Anonymous Skrevet 20. april 2005 #8 Skrevet 20. april 2005 Det viktigste er at dere to får pratet om dette. Ikke om kg vet alt. Skriv det ned i et brev eller send det via 1 million sms bare fortell hvordan du har det. Du har alt å vinne så ikke vær redd.
Gjest Anonymous Skrevet 20. april 2005 #9 Skrevet 20. april 2005 Det viktigste er at dere to får pratet om dette. Ikke om kg vet alt. Skriv det ned i et brev eller send det via 1 million sms bare fortell hvordan du har det. Du har alt å vinne så ikke vær redd. Glimtet er ment for deg.
smidja Skrevet 21. april 2005 #10 Skrevet 21. april 2005 når jeg leser... dere høres jo perfekt ut for hverandre. Det er jo vanskelig å si noe når man ikke vet hvorfor dere ikke kan få hverandre. Men husk en ting: Ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid...
Gjest Anonymous Skrevet 21. april 2005 #11 Skrevet 21. april 2005 Hei du, gjest akkurat nå - som er så flink til å skrive Det er rare saker, men.. Jeg sitter her og finner det veldig vanskelig å konsentrere meg selv akkurat nå. Jeg tror det er fordi jeg har så lyst til å si hei til deg Kunne du sende meg en PM (personlig melding) tror du? Bare et hei. Da ville jeg blitt veldig glad Ha en fin vårdag så lenge da
Gjest SumoBryter Skrevet 21. april 2005 #12 Skrevet 21. april 2005 :trøste: Jeg håper dere finne ut at dere kan være sammen. Hvis ikke har jeg et råd. Om han er i forhold og ikke du, gå videre, du finner nok sikkert noen som du føler det samme for som er enda mer perfekt for deg fordi du kan få ham også. Hvis dere begge er i forhold så må du tenke over om du elsker den du er sammen med? Kjærlighetsløse forhold er ikke noe å fordette med. Om dere begge er i forhold må han tenke på det samme er han i riktig forhold. Om det er barn med i bildet blir det jo straks mere komplisert, men uansett tror jeg det er sunnere å gjøre det slutt først før man begynner på noe nytt. Men da må du være helt sikker på hans følelser også.
Gjest trådstarter....gjest Skrevet 21. april 2005 #13 Skrevet 21. april 2005 Tusen takk alle sammen som har svart på tråden min Jeg vet det er vanskelig for dere å gjetter dere til situasjonen min, så jeg kan kanskje fortelle litt mer. Jeg er gift og har et barn. Han jeg er gift med er jeg veldig glad i og ønsker absolutt ikke å såre ham. Han har stilt opp for meg i så mange situasjoner og gjort så mye for meg at å såre ham ville knust meg. Jeg vil ikke si jeg lever i et kjærlighetsløst forhold, men jeg er ikke forelsket i ham. Jeg har bare gode følelser for mannen min. Han jeg er forelsket i, og som er forelsket i meg, er i en veldig spesiell situasjon, som bare blir for komplisert å forklare akkurat nå. Jeg kan si såpass at han ikke er i et forhold, men ønsker å starte et med meg når de tingene han går gjennom akkurat nå er over. Kanskje tiden vil forandre mye, men akkurat nå har jeg det veldig vondt inni meg. Jeg føler jeg bedrar mannen min, selv om jeg fysisk ikke gjør det. Jeg føler samtidig en evig lengsel etter den personen som er min sjelfrende og som jeg vet jeg kan elske resten av livet mitt. :-( Jeg føler at situasjonen er håpløs akkurat nå, og går å kjenner på gråten i halsen hele tiden. Jeg vil ikke at barnet mitt skal være foruten sin far og jeg ønsker ikke at mannen min skal oppleve å miste den han elsker. Jeg vet han elsker meg over alt på jord, og kunne gjort alt for meg. Jeg vil ikke at han skal føle det som jeg føler akkurat nå :-(
Gjest trådstarter oppdatering Skrevet 29. april 2005 #14 Skrevet 29. april 2005 Mannen min fant ut i dag hvordan jeg føler det for denne andre personen.... Han leste ved en tilfeldighet en mail fra ham til meg, og forstod ganske fort hva som foregår :oops: Han ble forferdelig lei seg, og jeg kan ikke gjøre noe for å hjelpe ham heller. Jeg hater at jeg sårer ham. Han er verdens beste menneske og vil meg bare vel, og her gjør jeg dette mot ham :cry: Jeg føler meg som et forferdelig menneske akkurat nå
Gjest Anonymous Skrevet 29. april 2005 #15 Skrevet 29. april 2005 Du kan ikke kontrollere følelsene dine. Men du kan kontrollere handlingene dine. Til nå ser det ut til at du har vært tro mot mannen din i handlinger, eventuelt bortsett fra at du ikke har kutta kontakt med nr 2. Jeg håper du og mannen din får snakka ut om dette ordentlig.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå