Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg møtte en fyr for 7 år siden, ved første blikk så visste jeg med det samme at det var han jeg ville ha, før jeg hadde snakket med han tilogmed.(snakket ikke med han i det heletatt den kvelden) Var en ekstremt spesiell opplevelse. Jeg møtte han igjen på en fest og da kom vi i prat, han satt seg bare vedsiden av meg og pratet med kun meg hele kvelden, så jeg tok ikke noe initiativ til å gå å snakke med han, men han gikk direkte bort til meg å begynte å snakke med en gang han kom på festen, så var han som tok initiativet. Jeg var edru og tok han likevel med meg hjem på "onennightstand" også fortsatte vi å holde på i ca 2-3 måneder til han bare "stakk" og sluttet å snakke med meg. 

Jeg ble svimmel og skjelven av å bare høre navnet hans både imens vi holdt på og etter at han stakk, fikk mitt første panikkangst anfall pga forelskelsen for han, de følelsene hadde noen krefter som var helt syyykt sterke... er vel ikke vanlig å nesten besvime av å se på et menneske man er forelsket i? Og få panikkanfall pga forelskelse? Har jo vært forelsket før han og ikke opplevd det på den måten. 

Det gikk 2 år og jeg kom meg ikke over han! Klarte ikke falle for noen andre fordi jeg følte at han kom tilbake på en måte og det var kun han jeg skulle ha. Det var det som var "meningen" i mitt hode. 

Han kom tilbake etter de 2 årene og vi ble etterhvert samboere i 3 år før det ble slutt og han stakk igjen... 

Nå har jeg gått 2 år som singel igjen og er på akkurat samme plass som den første gangen, jeg føler bare at jeg må ha akkurat han, ellers blir alt feil. Jeg føler at han er meg bare i en manneversjon på en måte. Det er SÅ spesielt. Jeg føler meg ikke hel uten han, føler at jeg mangler halve meg og at livet står på vent igjen til han atter en gang kommer tilbake... jeg har prøvd å finne en annen mann og tilogmed blitt skikkelig forelsket i en annen, men det bare passet ikke, han fylte liksom ikke den andre halvdelen av meg like godt som eksen. Ble virkelig ikke det samme. Blir helt feil. 🤔 

Jeg sørger ikke lenger over han, jeg har ikke kjærligherssorg lenger på en måte, men allikevel så er jeg bestemt på at det er noe med han og at det er han jeg SKAL dele livet mitt med til slutt... har ikke snakket med han et ord på disse 2 årene, men allikevel altså... jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre jeg! 

Kan det hende vi er soulmates eller twin flame eller hva det heter? Eller er det noen "synske" som kan se noe rundt dette? 

 

Anonymkode: 907cf...cc4

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Noen ganger kommer de inn i livet for å lære en noe. Så kanskje det var at du skulle lære å bli hel i deg selv og ikke sette livet ditt for mye på vent for han, selv om det er forståelig at man savner noen man føler så sterkt for. 

Anonymkode: 91ff1...667

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Noen ganger kommer de inn i livet for å lære en noe. Så kanskje det var at du skulle lære å bli hel i deg selv og ikke sette livet ditt for mye på vent for han, selv om det er forståelig at man savner noen man føler så sterkt for. 

Anonymkode: 91ff1...667

Ja, men jeg har jo ikke lært noe av det? Jeg sitter jo her fortsatt å føler det samme jeg har gjort i 7 år. Jeg har gått til ørten psykologer pga det her å, men der sitter helt fast, så tror ikke det er noe psykisk lenger, jeg tror det må være noe "mer enn det". Jeg er en høyst oppegående person med utdanning og full jobb og har alt jeg trenger praktisk, så vil ikke si jeg er helt rar heller. Har ingen diagnoser eller noe sånt. Er helt normal person som har opplevd/opplever noe uvanlig... 

Anonymkode: 907cf...cc4

AnonymBruker
Skrevet

Må bare legge til at for meg så var det noe veldig spesielt med øynene hans...jeg ble nesten hypnotisert av å se inn i dem, aldri i mitt liv sett så mye sjel i noens øyne før og det å se han i øynene var helt sånn overveldende. Fikk liksom alle følelser på en gang av å se på øynene hans, ble redd, skremt, glad, forelsket, ja, alt! Ble veldig mye liksom.... 

Anonymkode: 907cf...cc4

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Anonymkode: 907cf...cc4

AnonymBruker
Skrevet

Ingen som kan svare meg på dette? 😫

Anonymkode: 907cf...cc4

AnonymBruker
Skrevet

Bare tull å tro på twin flames. Innbilning pga sterke følelser.

Anonymkode: fd9dd...ddb

AnonymBruker
Skrevet
11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ingen som kan svare meg på dette? 😫

Anonymkode: 907cf...cc4

Han er en runner. Han kommer når han er klar. Venter på min selv nå, og har litt å rydde opp i selv. Dette er om han er twin flame. Er han charmic så var det for å lære deg noe. Ta kontakt m noen i det alternative miljøet eks en healer, så får du kanskje svar.

Anonymkode: e78e5...14b

AnonymBruker
Skrevet

Twinflames er et begrep oppfunnet av youtube "healere" som spiller på andres mennesker håp og desperasjon. Det finnes ikke. 

Anonymkode: 08ff2...87f

  • Liker 1
Gjest Kariannne
Skrevet

Det finnes grunner til at folk kommer inn i livet ditt. Noen ganger for å lære en noe. Jeg vil si at du bør la han gå. Er han ment for deg og du for han, så finner dere sammen. Jeg tror at alt henger sammen og har en mening. Du er der du skal være.

AnonymBruker
Skrevet

Du har ikke snakket et ord med han på de to årene som er gått siden han "stakk" sist, skriver du. Hvorfor ikke bare sende han en melding og si rett ut: jeg savner deg så jeg tror jeg dør. Kan vi treffes?

Noe sånt. Se hva han svarer. Du har jo ikke noe å tape på å ta det første skrittet?

Anonymkode: fa4c6...739

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har ikke snakket et ord med han på de to årene som er gått siden han "stakk" sist, skriver du. Hvorfor ikke bare sende han en melding og si rett ut: jeg savner deg så jeg tror jeg dør. Kan vi treffes?

Noe sånt. Se hva han svarer. Du har jo ikke noe å tape på å ta det første skrittet?

Anonymkode: fa4c6...739

Det har jeg selvfølgeig gjort, men han svarer ikke. Prøvde å få kontakt med han hele det første året etter det ble slutt. Ingen andre som får kontakt med han heller. 

Anonymkode: 907cf...cc4

AnonymBruker
Skrevet
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han er en runner. Han kommer når han er klar. Venter på min selv nå, og har litt å rydde opp i selv. Dette er om han er twin flame. Er han charmic så var det for å lære deg noe. Ta kontakt m noen i det alternative miljøet eks en healer, så får du kanskje svar.

Anonymkode: e78e5...14b

Hvordan får jeg tak i en healer da? 

Anonymkode: 907cf...cc4

AnonymBruker
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan får jeg tak i en healer da? 

Anonymkode: 907cf...cc4

De finnes i de store byene. Google is your friend 😘

Anonymkode: e78e5...14b

AnonymBruker
Skrevet
14 timer siden, Kariannne skrev:

Det finnes grunner til at folk kommer inn i livet ditt. Noen ganger for å lære en noe. Jeg vil si at du bør la han gå. Er han ment for deg og du for han, så finner dere sammen. Jeg tror at alt henger sammen og har en mening. Du er der du skal være.

jeg er ikke ts, men dette er bare jævla irriterende! 
Har samme følelser om en fyr som det ts har. Men vi har aldri vært samboere og han ikke "dratt fra meg". Vi var ikke sammen. Han er ikke gift/i forhold heller, så det var ikke der det lå. 
Men jeg har siden jeg veldig ung, lovet meg at jeg ikke skulle være i den og den situasjonen når jeg var voksen.
Så ar du skriver "du er der du skal være" , betyr bare at jeg er tildelt kjipe kort. Han dukket opp akkurat slik de sier, "kanskje dukker det opp en mann der du minst kunne ane" JA, det gjorde det. Men vi "fikk ikk lov" å bli sammen! 
Derimot, mens jeg er langt vekk fra han, dukker en annen mann opp på jobben jeg har. Denne mannen blir veldig forelsket, det er som om skjebnen prøver å fortelle meg at "her er han du egentlig skal ha" en fyr fra hjembygda for faen!! Jeg bare "NEI"! Det gikk 1 år før han gav opp. 
Jeg føler også jeg skal møte han jeg egentlig liker igjen. 

Anonymkode: 40f7d...d5f

AnonymBruker
Skrevet
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan får jeg tak i en healer da? 

Anonymkode: 907cf...cc4

Gud bedre.....dette kan være skummelt (for lommeboka) også. 
Disse "healerne" sier bare ting som ikke kan bevises.

Anonymkode: 40f7d...d5f

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg er ikke ts, men dette er bare jævla irriterende! 
Har samme følelser om en fyr som det ts har. Men vi har aldri vært samboere og han ikke "dratt fra meg". Vi var ikke sammen. Han er ikke gift/i forhold heller, så det var ikke der det lå. 
Men jeg har siden jeg veldig ung, lovet meg at jeg ikke skulle være i den og den situasjonen når jeg var voksen.
Så ar du skriver "du er der du skal være" , betyr bare at jeg er tildelt kjipe kort. Han dukket opp akkurat slik de sier, "kanskje dukker det opp en mann der du minst kunne ane" JA, det gjorde det. Men vi "fikk ikk lov" å bli sammen! 
Derimot, mens jeg er langt vekk fra han, dukker en annen mann opp på jobben jeg har. Denne mannen blir veldig forelsket, det er som om skjebnen prøver å fortelle meg at "her er han du egentlig skal ha" en fyr fra hjembygda for faen!! Jeg bare "NEI"! Det gikk 1 år før han gav opp. 
Jeg føler også jeg skal møte han jeg egentlig liker igjen. 

Anonymkode: 40f7d...d5f

Ja enig, hvis jeg er der jeg skal være nå, er tildelt så ræva "kort" så kan jeg like så gjerne bare grave min egen grav. - ts. 

Anonymkode: 907cf...cc4

AnonymBruker
Skrevet
På 14.4.2019 den 15.36, AnonymBruker skrev:

Må bare legge til at for meg så var det noe veldig spesielt med øynene hans...jeg ble nesten hypnotisert av å se inn i dem, aldri i mitt liv sett så mye sjel i noens øyne før og det å se han i øynene var helt sånn overveldende. Fikk liksom alle følelser på en gang av å se på øynene hans, ble redd, skremt, glad, forelsket, ja, alt! Ble veldig mye liksom.... 

Anonymkode: 907cf...cc4

Dere har kjent hverandre i et tidligere liv.. Jeg har det på samme måte med samboer. Da vi møttes var det som om vi hadde kjent hverandre hele livet. Jeg er sjenert og det tar tid for meg å bli trygg på folk men med han ble jeg trygg med en gang. Det var en gjensidig forståelse som lå i bunn som jeg aldri har hatt med noen andre. På tross av at vi har hatt HELT forskjellige oppvekster og liv. Etter 8år sammen er det fremdeles slik at vi savner hverandre av å være 1 dag borte fra hverandre. Og jeg har alltid vært en veldig selvstendig person. Vi kan lese hverandre uten å si noe til hverandre. Han forstår når jeg er lei meg uten av han trenger se på meg osv.

Det ekle var at da jeg så barndomsbilder av ham så føltes det som om jeg hadde sett bildene før. Jeg kunne ikke stoppe å se på bildene. Så fant jeg ut at det var ikke bildene men noe med blikket. Vet det høres sprøtt ut men det er som om jeg føler jeg kjenner sjelen hans i blikket, som om vi har kjent hverandre før. Dette høres vilt ut, vet. Det har fått meg til å tro at det faktisk finnes mennesker man har kjent tidligere og at man i blikket "kjenner hverandre igjen" om man er så heldig å få møtes iløpet av livet. 

Anonymkode: 8deaf...1ef

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere har kjent hverandre i et tidligere liv.. Jeg har det på samme måte med samboer. Da vi møttes var det som om vi hadde kjent hverandre hele livet. Jeg er sjenert og det tar tid for meg å bli trygg på folk men med han ble jeg trygg med en gang. Det var en gjensidig forståelse som lå i bunn som jeg aldri har hatt med noen andre. På tross av at vi har hatt HELT forskjellige oppvekster og liv. Etter 8år sammen er det fremdeles slik at vi savner hverandre av å være 1 dag borte fra hverandre. Og jeg har alltid vært en veldig selvstendig person. Vi kan lese hverandre uten å si noe til hverandre. Han forstår når jeg er lei meg uten av han trenger se på meg osv.

Det ekle var at da jeg så barndomsbilder av ham så føltes det som om jeg hadde sett bildene før. Jeg kunne ikke stoppe å se på bildene. Så fant jeg ut at det var ikke bildene men noe med blikket. Vet det høres sprøtt ut men det er som om jeg føler jeg kjenner sjelen hans i blikket, som om vi har kjent hverandre før. Dette høres vilt ut, vet. Det har fått meg til å tro at det faktisk finnes mennesker man har kjent tidligere og at man i blikket "kjenner hverandre igjen" om man er så heldig å få møtes iløpet av livet. 

Anonymkode: 8deaf...1ef

Jeg også får en følelse av barndomsbildene hans, øynene er like spesielle på barndomsbildene som nå når han er voksen. Klarer liksom ikke slutte å se 🤔 aldri opplevd det med noen andre. Han sa også ting helt random som "hvis vi hadde møttes som barn så hadde vi sikkert vært barnsomskjærester" og mange sånne ting, men vi har aldri snakket om dette temaet som at vi er soulmates eller noe. Er så mye sånne rare ting... som når jeg pakket ut av noe smånips etter bestemor og han arvet noe etter sin bestemor så arvet vi de samme tingene 🤔 så vi hadde dobbelt opp av gammalt juggel som aldri har vært noe poulært eller noe, bare random ting. Vi er også usedvanlig like. Vi liker den samme maten, samme musikken, vi føler begge at vi er fra 70 tallet,  🤔 at vi hadde passet bedre inn i den tiden. Også har vi samme humor som veldig få har.. men jeg/vu tenkte aldri over at det var noe sånn overnaturlig med dette her, men jeg har begynt å tenke på det nå, siden jeg liksom aldri kommer over han og alt det jeg alerede har skrevet her. - ts. 

Det er jo slutt, men 

Anonymkode: 907cf...cc4

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

All teksten ble ikke med i forige svar. Men samma det - ts. 

Anonymkode: 907cf...cc4

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...