singel/gift.

[Gjest Anonymous]

Ble inspirert av en annen tråd her inne,og noe som skjedde i min omgangskrets for mange år siden, og en på arbeide ganske nylig.

Det handlerom utroskap og følger av det. Nå kan grunnen til utroskap være så mangt, men skjedd er skjedd.

Det later til at spes.kvinner her inne fratar en singel kvinne ethvert ansvar om hun roter seg bort i en gift mann. Det er kun mannens ansvar pga.han er gift.

Er vi fritatt for alt i samfunnet om det ikke angår oss selv personlig?

Dette gjelder kansje bare om det er utroskap fra mannens side?

En bekjent hadde det veldig vanskelig en periode i ekteskapet. det var de enig i begge to. Så tar han seg en tur ut og treffer en dame. de hadde et forhold i 14 dager.

Resultatet var at hun ble gravid og valgte å beholde barnet.Han fortalte kona hva som hadde skjedd. Det ble jo rabalder ut av en annen verden.

Han hadde aldri noe ønske om å forlate kona og tre barn. Hun ville fortsatt kjempe for ekteskapet. men som hun sa: sjalusien kommer snikende og det vil ta noe tid før jeg er trygg igjen. Dette er en naturlig reaksjon.

Han fikk velge, men hun sa fra at beviset for utroskapet ville hun ikke ha. (barnet) Hvert gang det kom på snakk så fikk hun anfall av sjalusi og de andre barna ville heller ikke høre snakk om barnet.

Så¨far til dette barnet som ble født har møtt sin far en gang. Nå er jenten voksen. Hun er gravid selv også.

Damen han var utro med tok med seg og flyttet langt under graviditeten.

Hva med henne? Hun har vel et stort ansvar for barnet hun tross alt valgte å føde. Hun var klar over at far ikke ville skilles.

Nå er far på vei til å bli bestefar. Et barn kommer til verden. En ny generasjon som blir fratatt en fam. Ingen av fars fam har kontakt. Det gikk mange år før sannheten kom ut.

Hva om det skjedde oss? jeg kan klare å tilgi utroskap om det var for en gang,men om det skulle bli barn ut av det? Jeg er ingen dårlig menneske, men å være helgeforeldre. Niks! Kommer ikke på tale.

Til oss, så er det jeg som sitter på økonomien, om jeg kan si det slik fam.bedrift. Setter jeg vrangviljen til så er det 0 i bidrag fra far!

Så var det han på jobben. Snart 40 og tre mindreårige barn. utroskapet skjedde da det skjer for de fleste. Ekteskapet har gått i grått. Fristelsen og spenningen var der. Hun var 22 år!!!Nå 24!

Han gikk fra kone og tre barn.Hva sier fam. til slike kvinner. Synez de det er greit at de "får" en som har rømt hjemmefra. ofrer tre barn?

[Annie]

[Gjest Daniella_]

Det later til at spes.kvinner her inne fratar en singel kvinne ethvert ansvar om hun roter seg bort i en gift mann. Det er kun mannens ansvar pga.han er gift.  

Er vi fritatt for alt i samfunnet om det ikke angår oss selv personlig?  

Dette gjelder kansje bare om det er utroskap fra mannens side?

Så lenge en singel kvinne VET om at evt. mann har kone og barn syns jeg de skal holde seg langt unna.

Sånn ser da jeg på det. Hva vil man med en sånn mann i det hele tatt?

Så selvfølgelig har en kvinne som er vitende om ekteskapet et ansvar også. At noen mener noe annet forstår jeg ikke.

Så ja... Jeg er helt enig med deg.

[Gjest Gjesten]

Enig med Sissan, det moralske aspektet har begge ansvar for, men det er kun ein part som bedrar! Og den greia med å tilgi mannen men omtale kvinnen som ei hore finn eg ganske tåpeleg. Det er mannen som har avlagt eit løfte, det er han som bryt det løftet.

No var det ein del i innlegget ditt som var litt uklart, men eg trur eg skal kunne svare på essensen i alle fall. Eg veit ikkje om eg kunne tilgitt utruskap, fordi det vitnar om grunnleggande mangel på respekt tykkjer eg. Men uansett er det faktisk min mann som i så fall er utru, ikkje den kvinna han ligg med. Kvifor skal ho ta hensyn til meg som ho ikkje kjenner?

Vi har alle ansvar for grunnleggande moralske valg kvar dag, og vi gløymer vel alle det innimellom. No er menn i forhold heldigvis totalt uinteressante for meg, eg orkar ikkje begynne eit forhold basert på bråk og hysteri, men for dei som berre er ute etter litt spenning er det vel lett å gløyme eller fortrenge det ansvaret innimellom.

[Gjest Litjmæ]

Har begge moralsk ansvar? Ja.

Har mannen personlig ansvar for brutt løfte? Ja.

Ville jeg tilgitt utroskap? Nei.

Men en ting som jeg synes er viktig her, er at man burde være så voksen at man lar barnas beste komme foran. Dvs. at hvis du velger å tilgi utroskap, må du også velge å ta konsekvensene, dvs. barnet i trådstarters eksempel. Så for min del er alternativene - kaste mannen på dør (mitt valg) - eller velge å beholde både han og det nye barnet i familien.