Søke uføretrygd når man har vært lite sykemeldt

[AnonymBruker]

Jeg skal i gang med en uførprosess nå, etter anbefaling fra psykologer og leger, og det jeg syns er så utrolig vanskelig er hvordan jeg skal få frem at jeg har store problemer, selv om jeg samtidig også har en enorm kapasitet til å "ta meg sammen" og fremstå normal, og presser meg selv noe helt umenneskelig for å klare det, og derfor ikke fremstår som en syk person, stort sett.

Jeg har et stort sammenbrudd hvert eller annethvert år ca, noe som har skjedd oftere og oftere de siste årene.

Men jeg styrer på ennå, presser meg på jobb, klarer egentlig ikke gjøre jobben min, men jeg later som, lyver litt og presser meg på jobb også når jeg strengt tatt ikke burde.

Derfor virker jeg ikke "syk nok", og derfor har jeg ikke vært sykemeldt ofte nok eller lenge nok til at noen tar meg seriøst.

Jeg burde jo selvfølgelig bare prøvd å slappe av og la meg være så syk som jeg er, men det klarer jeg ikke heller, det sitter LANGT inne, jeg ville heller gnagd av meg armen, liksom...

Så hvordan fremstiller man noe sånt for nav, når man både "kan" og ikke kan jobbe..?

Anonymkode: 61566...115

[AnonymBruker]

Jeg går ut ifra at når du presser deg så sinnsykt for å virke normal, så blir fritiden din helt ødelagt? Det er vel heldigvis de færreste som forventer at en skal leve kun for å være på jobb, for så å komme hjem og gråte seg i søvn, og ligge der til neste dag på jobb liksom.

Hvis det er det som er tilfellet, ville jeg ha fokusert på det. Livet blir jo på mange måter ødelagt når man bare har noen timer av dagen man "fungerer", og resten er livet er helt ødelagt pga. hvor hardt en må presse seg selv og lyve for både seg selv og andre. Da sier det seg selv at det ikke fungerer som det skal.

Anonymkode: 8caea...2e9

[AnonymBruker]

Jeg prøvde også i det lengste å presse meg selv i jobb. Det resulterte i 10 år med av. Ble bare utslitt.

Anonymkode: 43317...57e

[AnonymBruker]

10 år med nav skulle det stå.

Anonymkode: 43317...57e

[AnonymBruker]

For det første må du ta et steg av gangen. Du må gjøre som NAV sier og hente inn mest mulig dokumentasjon. Jeg er som deg, og jobbet helt frem til jeg ikke klarte mer. Arbeidslinja står sterkt hos meg, slik at når jeg sa stopp, tok NAV meg på alvor og innvilget uføretrygd på 10 virkedager. Men vær ærlig, og vær tålmodig. Si ja til arbeidsutprøving, og alt annet de måtte be deg om. 

Anonymkode: fb696...b0b

[AnonymBruker]

Du må nok gjennom avklaring og div tiltak. Så lett er det ikke å få trygd. Du må også være varig ute av stand til å ikke jobbe. Kan du bli bedre på noen måte?

Anonymkode: 739ac...052

[Kitcat]

Finnes det ingen mellomting for deg mellom uføretrygd og det å jobbe seg ihjel og presse seg selv til randen av utmattelse? Hva med å jobbe litt redusert? Finne en annen jobb med mindre press, Deltidssykemelding en periode etc etc.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg går ut ifra at når du presser deg så sinnsykt for å virke normal, så blir fritiden din helt ødelagt? Det er vel heldigvis de færreste som forventer at en skal leve kun for å være på jobb, for så å komme hjem og gråte seg i søvn, og ligge der til neste dag på jobb liksom.

Hvis det er det som er tilfellet, ville jeg ha fokusert på det. Livet blir jo på mange måter ødelagt når man bare har noen timer av dagen man "fungerer", og resten er livet er helt ødelagt pga. hvor hardt en må presse seg selv og lyve for både seg selv og andre. Da sier det seg selv at det ikke fungerer som det skal.

Anonymkode: 8caea...2e9

Ja, og det er det legen og psykologen min sier og fokuserer på også, og ikke minst så jobber jeg og psykologen mye med at jeg selv må akseptere at jeg faktisk har "lov" til å føle det sånn, at jeg har "lov" til å ta hensyn til meg selv og at det ikke er riktig eller meningen at jeg skal ha det slik.

Jeg har vært i første kontakt med NAV nå, etter at både fastlegen og psykologen har vedlagt skriv, og bedt om at jeg skal få et møte med en rådgiver for å diskutere mulig redusert arbeid, altså delvis ufør, 50%.

Jeg ble etter to dager oppringt av en dame som sa hun hovedsaklig jobbet med sykepenger, som sa at hun hadde fått beskjed om å ringe meg, men når hun så at jeg "bare" hadde vært sykemeldt 50% siden slutten av mars så måtte jeg jo skjønne at jeg ikke kunne begynne å snakke om uføretrygd allerede nå...

Jeg har slitt hele livet, men jeg har skjult det så godt jeg kan, og som sagt presset meg på jobb også når jeg ikke burde.

Jeg er ferdig.. Helt ferdig.. Jeg orker ikke lenger, og jeg har gjort alt jeg kan for å ikke la det syns før nå, og det er først nå, med legen, psykologen, og en fastsatt diagnose at jeg endelig såvidt tør å kjenne på at det er lov for meg også å ikke klare alt...

Jeg vet ikke, jeg har bare fremdeles så vanskelig for å gi uttrykk for det, jeg er helt på felgen og klarer ikke mer, samtidig så står det så sterkt i meg å bare gjemme det, skjule det, utslette meg selv og egen helse og velvære, slik at jeg i hvert fall gjør det jeg skal, men hvis jeg skal i en prosess med nav så kan jeg jo ikke det

Anonymkode: 61566...115

[Gjest Sozo]

Å få innvilget uføretrygd er en lang prosess. Det tok 12 år for meg, og jeg måtte gjennom både arbeidsavklaring og en ny utdannelse, tilrettelegging på jobb, og AAP. Jeg hentet inn dokumentasjon fra leger, arbeidsgiver og en mengde med spesialister. Jeg jobbet redusert og forsøkte mange behandlinger.

Det tar tid, mye tid, og du vil bli veldig sliten i dette. Men vær litt sykemeldt først, og sorter litt tanker, finn ut av hva som er det rette for deg. Og ha tett dialog med NAV, og helsevesenet. Legg inn alt du gjør i planen din på NAV sine sider, og vis vilje. Vis at du er sterk og har virkelig villet jobbe.

Men få uttalelser fra alle som kan gi deg en. NAV er temmelig dokumentdrevet. Og jeg er enig med hun som ringte deg, det er for tidlig å prate om uføretrygd nå, for du må gjennom diverse som NAV krever. og det er jo rett og rimelig det. Både du og NAV må jo få avklart at det ikke er mer å gjøre. 

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kitcat said:

Finnes det ingen mellomting for deg mellom uføretrygd og det å jobbe seg ihjel og presse seg selv til randen av utmattelse? Hva med å jobbe litt redusert? Finne en annen jobb med mindre press, Deltidssykemelding en periode etc etc.

Jeg er 50% sykmeldt nå, og bare det satt langt inne for meg. Har for så vidt bare vært det siden slutten av mars.

Jeg har tidvis vært sykmeldt 100% i måneder av gangen, så går det kanskje et år eller to, før det er en ny runde med sammenbrudd og sykmelding over flere måneder.

Og sånn har årene gått.

Først nå i de siste par årene har jeg takk tak og bedt om en skikkelig utredning, hvorfor er det sånn, hva er det jeg sliter med, hva kommer det av, hva kan jeg gjøre.

Så viser det seg at det er en medfødt utviklingsforstyrrelse, og at jeg har all grunn til å ha følt det slik jeg har gjort hele livet, men at det har blitt bagatallisert av de rundt meg og at jeg ikke har fått den hjelpen jeg skulle hatt, og at jeg har utviklet et usunt syn på meg selv og egne behov og ikke klarer å ta hensyn til meg selv og egne utfordringer.

Problemet er det at dette er medfødt, og noe som har plaget meg hele livet, jeg har ikke fått tatt utdanning, men jeg klarte å skaffe meg en jobb, men jeg har hatt null karrieremessig utvikling, det jeg gjør nå kunne jeg like gjerne gjort når jeg begynte i firmaet for 13 år siden, og jobben er generelt lite krevende, og det er derfor jeg har klart, såvidt, å holde på den så lenge.

Så det KAN hende jeg oppfyller kravene for tillegg for ung ufør også, hvis det ender med at jeg får lov til å søke om uføretrygd, men siden jeg har arbeidet i mer enn 50% stilling etter at jeg fylte 26 er siste frist for å ha rett på dette tillegget at man har sendt inn søknad om uføretrygd før man fyller 36...

Og i mitt tilfelle fyller jeg 36 i mai....

Og det er først nå helt nylig at det er blitt fastlått at jeg har en utviklingsforstyrrelse, og det er grunner til at det har tatt så lang tid, som for eksempel nettopp det at jeg har det hjemmefra at man aldri skal gi uttrykk for at man har det vanskelig.

Det var kjempevanskelig for meg å ta steget og be om en skikkelig utredning, nå som godt voksen, men med tanke på at jeg bare ikke får til livet, at jeg sliter meg selv ut, så måtte jeg bare endelig få gjort det, selv om alle rundt meg bare har sagt til meg at jeg er lat og udugelig, og ikke har gjort meg fortjent til å ha det bra.

Uansett...

Jeg skulle egentlig bare svare på den tråden om aap/ung ufør som noen andre startet, men når jeg skrev førsteposten så syns jeg det var litt frekt å svare det i tråden til den andre personen, og tenkte at jeg heller burde starte en egen tråd.

Anonymkode: 61566...115

[AnonymBruker]

Ting tar tid med Nav. Så du må nok belage deg på at det kan ta litt tid. Jeg har holdt på i 17 år, og har flere fysiske diagnoser, og kompleks PTSD. Og det er først nå jeg får lov til å søke ufør.

Du må nok først være sykemeldt et år, nav kontakter deg nok da det er noen måneder, til du har vært sykemeldt i 1 år. Og det er nok lettere å få gradert ufør, da man har en jobb man fungerer i. Men du må nok over på AAP, og der må du nok prøve ut jobben din 100%. Men da er det svært viktig at du ikke presser deg for hardt, og er ærlig med deg selv når det blir for mye. 

Og det er virkelig ikke lett å få ung ufør, og du har ikke en alvorlig diagnose, så ganske sikker på at det hadde du ikke hatt krav på uansett. 

Anonymkode: de7b8...3f6

[AnonymBruker]

Glemte å si at det ikke er snakk om full uføretrygd, men delvis, altså 50%.

Jeg vil jobbe, men jeg klarer bare ikke å jobbe 100% og ta vare på meg selv og resten av livet mitt samtidig.

"Resten av livet" innebærer forresten ikke en hel masse greier, for de som tror det, det handler om så banale ting som å klare å ta oppvasken og vaske klær, jeg har ikke noe sosialt liv utenom en kort prat med kollega ved vaktskiftet, ellers er jeg bare hjemme med døra låst, telefonen på lydløs (ikke det at jeg egentlig trenger det, jeg har ikke venner eller andre folk som ringer meg i tide eller utide, og ringer noen fremmede så er det alltid i utide), og tiden går mest med til å bare samle meg nok til å klare å gå ut døra enda en gang.

Jeg gjør ingenting, jeg har ikke venner, jeg er ikke nær med familien selvom jeg treffer de, for de tåler heller ikke mine svakheter, så jeg later som ingenting og presser meg når jeg er sammen med de også, så livet mitt består av jobbing, om natten alene, soving, og litt god mat og tv, som er de eneste gledene jeg har.

Nå i sommerhalvet går jeg også mye tur, alene, når jeg orker. Jeg har en "runde" i nærområdet her som tar meg ca halvannen time, og det føles godt når jeg først kommer ut, og det er en av de tingene som gjør sommerhalvåret litt lettere enn vinterhalvåret. Da er jeg bare inne mest mulig.

Uansett...

Jeg føler jeg har tøyd strikken så langt jeg kan nå, lenger enn jeg burde, og det skulle være synd om jeg skulle gå glipp av et eventuelt ung ufør-tillegg om jeg oppfyller kravene, bare fordi jeg ikke har blitt diagnostisert og blitt sett for de problemene jeg faktisk har, før jeg er så gammel som jeg er nå, når jeg har en medfødt tilstand..

Anonymkode: 61566...115

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 50% sykmeldt nå, og bare det satt langt inne for meg. Har for så vidt bare vært det siden slutten av mars.

Jeg har tidvis vært sykmeldt 100% i måneder av gangen, så går det kanskje et år eller to, før det er en ny runde med sammenbrudd og sykmelding over flere måneder.

Og sånn har årene gått.

Først nå i de siste par årene har jeg takk tak og bedt om en skikkelig utredning, hvorfor er det sånn, hva er det jeg sliter med, hva kommer det av, hva kan jeg gjøre.

Så viser det seg at det er en medfødt utviklingsforstyrrelse, og at jeg har all grunn til å ha følt det slik jeg har gjort hele livet, men at det har blitt bagatallisert av de rundt meg og at jeg ikke har fått den hjelpen jeg skulle hatt, og at jeg har utviklet et usunt syn på meg selv og egne behov og ikke klarer å ta hensyn til meg selv og egne utfordringer.

Problemet er det at dette er medfødt, og noe som har plaget meg hele livet, jeg har ikke fått tatt utdanning, men jeg klarte å skaffe meg en jobb, men jeg har hatt null karrieremessig utvikling, det jeg gjør nå kunne jeg like gjerne gjort når jeg begynte i firmaet for 13 år siden, og jobben er generelt lite krevende, og det er derfor jeg har klart, såvidt, å holde på den så lenge.

Så det KAN hende jeg oppfyller kravene for tillegg for ung ufør også, hvis det ender med at jeg får lov til å søke om uføretrygd, men siden jeg har arbeidet i mer enn 50% stilling etter at jeg fylte 26 er siste frist for å ha rett på dette tillegget at man har sendt inn søknad om uføretrygd før man fyller 36...

Og i mitt tilfelle fyller jeg 36 i mai....

Og det er først nå helt nylig at det er blitt fastlått at jeg har en utviklingsforstyrrelse, og det er grunner til at det har tatt så lang tid, som for eksempel nettopp det at jeg har det hjemmefra at man aldri skal gi uttrykk for at man har det vanskelig.

Det var kjempevanskelig for meg å ta steget og be om en skikkelig utredning, nå som godt voksen, men med tanke på at jeg bare ikke får til livet, at jeg sliter meg selv ut, så måtte jeg bare endelig få gjort det, selv om alle rundt meg bare har sagt til meg at jeg er lat og udugelig, og ikke har gjort meg fortjent til å ha det bra.

Uansett...

Jeg skulle egentlig bare svare på den tråden om aap/ung ufør som noen andre startet, men når jeg skrev førsteposten så syns jeg det var litt frekt å svare det i tråden til den andre personen, og tenkte at jeg heller burde starte en egen tråd.

Anonymkode: 61566...115

Utviklingsforstyrrelse som psykisk utviklingshemmet? 

Anonymkode: 739ac...052

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Utviklingsforstyrrelse som psykisk utviklingshemmet? 

Anonymkode: 739ac...052

Autisme, dog såkalt høytfungerende, med komorbid depresjon og angst på grunn av at det ikke har vært oppdaget eller tatt hensyn til, og at jeg ikke har fått hjelp før.

Anonymkode: 61566...115

[AnonymBruker]

Du kan ikke søke ufør før saksbehandler åpner for det. Dvs du kan, men vil med 99,9% sjanse få avslag. Du må gjennom arbeidsevnevurdering først. 

Anonymkode: 72604...3c0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Du kan ikke søke ufør før saksbehandler åpner for det. Dvs du kan, men vil med 99,9% sjanse få avslag. Du må gjennom arbeidsevnevurdering først. 

Anonymkode: 72604...3c0

Det er helt ok, jeg har holdt ut såpass lenge, så jeg skal vel alltids klare å holde ut litt lenger, men akkurat i forhold til dette med å få innvilget ung ufør etter fylte 26, hvis man har jobbet mer enn 50% etter man er 26, så sier reglene at søknaden må være innsendt før man fyller 36, etter dette kan man ikke fremme krav om tillegg for ung ufør, med mindre man har en god advokat. Har lest på noen advokaters hjemmesider at de har fått det til.

Så om jeg sender inn en søknad nå og den blir avslått og jeg må gjennom hele den lange prosessen i ettertid så er det greit, da er det i hvert fall registrert en søknad før jeg er 36, og slik jeg har forstått regelverket er det det som teller.

Det skulle være for dumt å gå glipp av en ekstra hjelp jeg oppfyller kravene til, når det er snakk om en medfødt utviklingsforstyrrelse, fordi ingen har tatt meg på alvor før jeg ble for gammel og det endelig ble oppdaget, så kort tid før "fristen" utløper.

Anonymkode: 61566...115

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt ok, jeg har holdt ut såpass lenge, så jeg skal vel alltids klare å holde ut litt lenger, men akkurat i forhold til dette med å få innvilget ung ufør etter fylte 26, hvis man har jobbet mer enn 50% etter man er 26, så sier reglene at søknaden må være innsendt før man fyller 36, etter dette kan man ikke fremme krav om tillegg for ung ufør, med mindre man har en god advokat. Har lest på noen advokaters hjemmesider at de har fått det til.

Så om jeg sender inn en søknad nå og den blir avslått og jeg må gjennom hele den lange prosessen i ettertid så er det greit, da er det i hvert fall registrert en søknad før jeg er 36, og slik jeg har forstått regelverket er det det som teller.

Det skulle være for dumt å gå glipp av en ekstra hjelp jeg oppfyller kravene til, når det er snakk om en medfødt utviklingsforstyrrelse, fordi ingen har tatt meg på alvor før jeg ble for gammel og det endelig ble oppdaget, så kort tid før "fristen" utløper.

Anonymkode: 61566...115

Har du jobbet fullt i mange år, har du egen beregning og vil få mer enn ved ung ufør. 

Anonymkode: 72604...3c0

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke søke ufør før saksbehandler åpner for det. Dvs du kan, men vil med 99,9% sjanse få avslag. Du må gjennom arbeidsevnevurdering først. 

Anonymkode: 72604...3c0

Hvis ts søker og får avslag pga NAV lokalt ikke har innstilt kan hun klage og få etterbetalt. Så det kan likevel lønne seg å søke dersom tidsfristen ikke gjør det mulig å bli ferdig med avklaring før hun får godkjent uføresøknad is NAV lokalt.

MEN, det er mulig ta får problemer dersom hun har søkt ufør, fått avslag, og deretter søker AAP. Har hørt om lignende tilfeller der en først får avslag på ufør, deretter avslag på aap fordi man har søkt ufør. NAV mener da at man ikke oppfyller kravene til aap fordi man er for syk til å avklares ( levert inn uføre søknad) At de ikke er enig vi egenvurderingen om at man er for syk ( avslag uføre) spiller plutselig ingen rolle.

Jeg er usikker på reglene rundt dette, og etter de endret reglene er det veldig vanskelig å forstå hva som må til for å oppfylle kravene 

Anbefaler deg å ta en kikk på Facebook Gruppa "aksjon for aap endringer" der finner du mange med mye erfaring.

Anonymkode: c965b...018

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt ok, jeg har holdt ut såpass lenge, så jeg skal vel alltids klare å holde ut litt lenger, men akkurat i forhold til dette med å få innvilget ung ufør etter fylte 26, hvis man har jobbet mer enn 50% etter man er 26, så sier reglene at søknaden må være innsendt før man fyller 36, etter dette kan man ikke fremme krav om tillegg for ung ufør, med mindre man har en god advokat. Har lest på noen advokaters hjemmesider at de har fått det til.

Så om jeg sender inn en søknad nå og den blir avslått og jeg må gjennom hele den lange prosessen i ettertid så er det greit, da er det i hvert fall registrert en søknad før jeg er 36, og slik jeg har forstått regelverket er det det som teller.

Det skulle være for dumt å gå glipp av en ekstra hjelp jeg oppfyller kravene til, når det er snakk om en medfødt utviklingsforstyrrelse, fordi ingen har tatt meg på alvor før jeg ble for gammel og det endelig ble oppdaget, så kort tid før "fristen" utløper.

Anonymkode: 61566...115

Hvis ikke ben søknad ødelegger for deg i forhold til anen hjelp så bare send den. Sa får du ihvertfall registrert den og uføre tidspunkt.

Men vil anbefale deg å sjekke dette grundig. Det er altfor viktig og har betydning for resten av livet ditt hvis du trykker " feil" her 

Anonymkode: c965b...018

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis ts søker og får avslag pga NAV lokalt ikke har innstilt kan hun klage og få etterbetalt. Så det kan likevel lønne seg å søke dersom tidsfristen ikke gjør det mulig å bli ferdig med avklaring før hun får godkjent uføresøknad is NAV lokalt.

MEN, det er mulig ta får problemer dersom hun har søkt ufør, fått avslag, og deretter søker AAP. Har hørt om lignende tilfeller der en først får avslag på ufør, deretter avslag på aap fordi man har søkt ufør. NAV mener da at man ikke oppfyller kravene til aap fordi man er for syk til å avklares ( levert inn uføre søknad) At de ikke er enig vi egenvurderingen om at man er for syk ( avslag uføre) spiller plutselig ingen rolle.

Jeg er usikker på reglene rundt dette, og etter de endret reglene er det veldig vanskelig å forstå hva som må til for å oppfylle kravene 

Anbefaler deg å ta en kikk på Facebook Gruppa "aksjon for aap endringer" der finner du mange med mye erfaring.

Anonymkode: c965b...018

På mitt NAV kontor i Oslo sa saksbehandleren min at jeg kan søke ny runde med AAP etter 52 uker (AAP perioden min gikk ut samme uka som hun sa dette) dersom min uførestønad blir avslått i mellomtiden.

Så det er ikke nødvendigvis slik at avslått ufør = ikke AAP heller.

Men jeg hadde hørt det samme som deg. 

Anonymkode: 64a64...579