Er det veldig tabu det å slite i foreldrerollen i vår tid?

[AnonymBruker]

Er det sånn at dette er tabu? Blir man sett veldig ned på hvis man får tiltak av barnevernet eller foreldreveiledning av andre instanser?

Hvis dette er tabu, hvorfor må det være sånn? Alle er forskjellige og sliter på forskjellige områder. Foreldre også. Burde man ikke heller «løfte» / ha respekt for de foreldrene som har selvinnsikt og som jobber med seg selv, de som samarbeider med ulike instanser for å forbedre seg? 

Anonymkode: 7027d...6ee

[AnonymBruker]

Jeg tror mange har vanskelig for å forestille seg familier/eneforeldre der barna blir tatt så dårlig vare på at det er behov for tiltak. Hvirfor skulle vi bli imponert over disse foreldrene egentlig? 

Anonymkode: bbeea...03b

[AnonymBruker]

Syns det står sykt respekt av de som mottar hjelp og støtte i sin omsorgsrolle hvis de trenger det! Å søke støtte utenfra for å hjelpe seg selv og barnet sitt. Det er DET som kjennetegner å være en god forelder  😊

Det er vel tabu og litt flaut fordi man får historiene fra de som skulle få hjelp, men ikke mestret omsorgsrollen sin med bistand heller. Eller som ikke fikk nok eller riktig hjelp.  

 

 

Anonymkode: 245d8...f3c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror mange har vanskelig for å forestille seg familier/eneforeldre der barna blir tatt så dårlig vare på at det er behov for tiltak. Hvirfor skulle vi bli imponert over disse foreldrene egentlig? 

Anonymkode: bbeea...03b

Det er jo nettopp sånne holdninger som gjør at det er tabu. Selv blir jeg imponert over foreldre med såpass selvinnsikt at de feks kontakter familievernkontoret for rådgivning i en vanskelig periode, eller de som søker hjelp og avlastning i en supertøff hverdag. 

Anonymkode: 25c86...a37

[AnonymBruker]

Vi lever jo i en tid der det er viktig å mestre ting. Det er ikke morsomt å innrømme at man trenger hjelp, og foreldrerollen er vel kanskje ekstra sår å ikke takle på egenhånd. Desto mer prisverdig at noen innser egen tilkortkommenhet og tør å søke hjelp. Jeg heier på dem!

Anonymkode: dfe96...38d

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror mange har vanskelig for å forestille seg familier/eneforeldre der barna blir tatt så dårlig vare på at det er behov for tiltak. Hvirfor skulle vi bli imponert over disse foreldrene egentlig? 

Anonymkode: bbeea...03b

Det trenger ikke å handle om at barna blir tatt dårlig vare på, men f.eks. at en mor har fått fødselsdepresjon og at far derfor må ta over permisjonen. Hun kan da trenge veiledning i morsrollen i tillegg til behandling av depresjonen. Dette var bare et eksempel. 

TS

Anonymkode: 7027d...6ee

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror mange har vanskelig for å forestille seg familier/eneforeldre der barna blir tatt så dårlig vare på at det er behov for tiltak. Hvirfor skulle vi bli imponert over disse foreldrene egentlig? 

Anonymkode: bbeea...03b

Og: Det et ikke utelukkende foreldre som utsetter barna sine for omsorgssvikt som trenger tiltak/ veiledning. Verden er ikke svart-hvitt og man kan slite på utrolig mange områder uten at barna utsettes for omsorgssvikt.

TS

Anonymkode: 7027d...6ee

[AnonymBruker]

Jeg er åpen om det jeg sliter med i mammarollen, og stort sett er det det samme andre foreldre sliter med også. Men man sier kanskje ikke noe før andre er åpne?

Anonymkode: 36406...8a4

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er åpen om det jeg sliter med i mammarollen, og stort sett er det det samme andre foreldre sliter med også. Men man sier kanskje ikke noe før andre er åpne?

Anonymkode: 36406...8a4

Så bra at du er åpen! Tror du har rett i det, ikke alltid lett å åpne seg for andre foreldre alltid. Lettere hvis de er nære venner av en selv. Jeg er veldig for mer åpenhet rundt dette. Har selv hatt fødselsdepresjon og fått god hjelp av helsestasjonen og psykolog. 

TS

Anonymkode: 7027d...6ee

[AnonymBruker]

Ja, det er tabu. Og mange kvier seg for å kontakte BV pga de er redd for å bli fratatt barna sine.

Anonymkode: fe5f4...94e

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det trenger ikke å handle om at barna blir tatt dårlig vare på, men f.eks. at en mor har fått fødselsdepresjon og at far derfor må ta over permisjonen. Hun kan da trenge veiledning i morsrollen i tillegg til behandling av depresjonen. Dette var bare et eksempel. 

TS

Anonymkode: 7027d...6ee

Det et da ikke tabu? ? Jeg merker at bevissthet rundt fødselsdepresjon heldigvis har økt, det snakkes om i våre kretser i hvertfall. Og det er in å gå på cos-kurs(de flinkeste gjør det forebyggende når eldstemann er baby, ikke som tiltak). Og at far tar mesteparten av permisjon, det blir sett OPP til.

Men selvsagt er jeg ikke spesielt imponert over moren til et barn i klassen hvis barn måtte hadteflytte i beredskapshjem, og nå fosterhjem. Jeg syns uendelig synd på henne (moren), og klart hun ikke akkurat er stolt? 

Anonymkode: f4f8b...250

[AnonymBruker]

De fleste tror vel at de fleste er gode foreldre bare de prøver? At å oppdra barn er enkelt så lenge du har en fin balanse mellom streng og snill. Men å oppdra komplekse vesner med et kompleks følelsesliv og tanker er, jo, ganske komplisert og noe de fleste er dårlige på etter min mening. 

Anonymkode: 909c2...001

[Rucula]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De fleste tror vel at de fleste er gode foreldre bare de prøver? At å oppdra barn er enkelt så lenge du har en fin balanse mellom streng og snill. Men å oppdra komplekse vesner med et kompleks følelsesliv og tanker er, jo, ganske komplisert og noe de fleste er dårlige på etter min mening. 

Anonymkode: 909c2...001

Unntatt deg selvfølgelig 🙄

[Nerine_]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror mange har vanskelig for å forestille seg familier/eneforeldre der barna blir tatt så dårlig vare på at det er behov for tiltak. Hvirfor skulle vi bli imponert over disse foreldrene egentlig? 

Anonymkode: bbeea...03b

Oj, her var det lite innsikt i hvordan ting fungerer. 

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så bra at du er åpen! Tror du har rett i det, ikke alltid lett å åpne seg for andre foreldre alltid. Lettere hvis de er nære venner av en selv. Jeg er veldig for mer åpenhet rundt dette. Har selv hatt fødselsdepresjon og fått god hjelp av helsestasjonen og psykolog. 

TS

Anonymkode: 7027d...6ee

Jeg har skjønt at jeg er nesten dumærlig. Men hva er poenget med å holde på fasaden når det er 99% sikkert at andre foreldre sliter med det samme som deg? Nå snakker om vanlige problemer som søvn, mat og grensesetting.

Anonymkode: 36406...8a4

[Gjest WhisperingWind]

 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror mange har vanskelig for å forestille seg familier/eneforeldre der barna blir tatt så dårlig vare på at det er behov for tiltak. Hvirfor skulle vi bli imponert over disse foreldrene egentlig? 

Anonymkode: bbeea...03b

Jeg blir imponert over alle mennesker som innser at de sliter eller har problemer og oppsøker hjelp! Det er en styrke og viser at en er villig til å endre seg til det bedre.

 

[AnonymBruker]

At noen foreldre oppsøker hjelp, er både modig og reflekterende. Det er foreldre som evner å sette seg inn i barns ulike behov, og ser det derfor som en nødvendighet for å kunne bidra til å skape en enda bedre hverdag til disse barna. 

At det i dag er tabu å oppsøke hjelp vil jeg påstå dreier seg mer om en stigmatisering fra samfunnet forøvrig. En har altfor lett å fordømme andre, men min oppfatning er at en slik handling uansett dreier seg om både mot og omsorg. Mot fordi man til tross for usikkerheten, likevel oppsøker hjelp - fordi omsorgen overfor barna betyr mer enn ubehaget i seg selv å oppsøke hjelpen. 

Er selv ung mor, fremtidig sosionom og vet at hverdagen med barn kommer uten fasit. Jeg har "oppsøkt" hjelp i form av at jeg gledelig tar en tur innom helsesøster for å prate om hverdagslige utfordringer som ung mor. Jeg har oppsøkt kunnskap, fordi jeg vil at barnet mitt skal ha det bra. Uten denne kunnskapen, ville nok ikke hverdagen vår vært like "enkel". 

Anonymkode: a8cc7...60c

[AnonymBruker]

Det burde ikke være tabu I det hele tatt. Man kan ha utfordringer som foreldre på mange forskjellige områder. Det å motta hjelp av helsestasjonen/ barnevern/ familievernkontor skal ikke være tabu. Det er utrolig bra når foreldre har endringsvilje og selvinnsikt, slik at de samarbeider godt med instanser om ulike tiltak. Vi lever i en moderne tid, og det må jobbes for at slike ting ikke blir tabu. Det kan føre til at foreldre ikke tør å oppsøke hjelp/ veiledning.  

Anonymkode: 77c91...99a

[AnonymBruker]

Jeg skal være ærlig nok til å si at jeg har fordommer for de som har tiltak hos bv. Rett og slett fordi det er bv. Synd å si det. For jeg har vært på cos-kurs via helsestasjonen, jeg har fått hjelp av psykologen på helsestasjonen etter en fødselsdepresjon, og jeg har fått mye råd og veiledning fra helsesøstre opp gjennom. Det er mange som har hjelp fra bv som selv har bedt om hjelp i vanskelige situasjoner, noe som jo egentlig bare er en styrke å ha som forelder. Så den fordommen er utrolig teit når jeg tenker på det. Jeg var jo ikke på cos-kurs eller fått veiledning og hjelp fordi jeg ikke var en god mamma. Men fordi jeg ville ha mer kunnskap for å bli en bedre mamma. Og sånn er det jo for de aller fleste som ber om hjelp. 

Anonymkode: 55d60...512

[AnonymBruker]

Å være sliten er ikke nødvendigvis synonymt med å være svak.       

Sannsynligvis har du vært alt for sterk, alt for lenge...          

Anonymkode: f0db0...197