Nygift og nyskilt?

[Gjest Barelurerpåmegselv]

Er det noen som nylig har giftet seg og går i tanker om å skille seg? Spør ikke om grunn, bare om det er noen.

Giftet meg i fjor sommer, og har bare lyst til å skille meg... (orker ikke å forklare hvorfor) Noen andre som er i samme båt som meg?

[Gjest Anonymous]

Du kan lese litt om kjendispar i USA, føler de skiller seg kort tid etter de ble gift.

Synd å høre at du har lyst å skille deg.

Ingenting du kan gjøre for å skifte mening?

[Gjest Anonymous]

OJ! Kjipt!

Hadde det vært meg hadde jeg blitt deppa pga dårlig dømmekraft(?)

[Gjest Anonymous]

Har ingen erfaringer fra dette, så det blir bare spekulasjoner fra min side.

Kan det være slik at forventningene du hadde til det å være gift ikke har blitt oppfylt?

Innbiller meg at det er lett å tro at etter et giftemål så skal forholdet få en ny giv, ekstra energi og den lille piffen som kanskje har manglet - og så - når det viser seg at livet som gift ikke er så mye mer forskjellig enn slik man hadde det som ugift, får man en negativ reaksjon på det????

Tror nok at slike reaksjoner/ anfall ikke går over av seg selv. Det er noe man må jobbe seg ut av.

Tror nok at hvis du er skuffet over ekteskapet kan det ha sammenhenger med forventningene til ekteskapet og at det er dissse forventningene som evt. må justeres eller byttes ut og ikke nødvendigvis ekteskapet.....

[Gjest Anonymous]

OJ! Kjipt!

Hadde det vært meg hadde jeg blitt deppa pga dårlig dømmekraft(?)

Det der er totalt unødvendig å si til noen som skriver et slikt innlegg! Du vet ingenting om hva som kan være bakgrunnen for at denne personen vil skille seg!

Jeg sitter ikke i samme situasjon som deg, men kan bare forstille meg hvor ille det må føles for deg

Ønsker deg alt det beste, husk, at det er viktig å følge sitt eget hjerte og lytte på hva man virkelig ønsker seg. Man lever bare en gang og man må ikke redusere livskvaliteten pga hva andre skulle tenke og mene om dine følelser!

Lykke til

[Gjest Anonymous]

Det der er totalt unødvendig å si til noen som skriver et slikt innlegg! Du vet ingenting om hva som kan være bakgrunnen for at denne personen vil skille seg!

Jeg sitter ikke i samme situasjon som deg, men kan bare forstille meg hvor ille det må føles for deg

Ønsker deg alt det beste, husk, at det er viktig å følge sitt eget hjerte og lytte på hva man virkelig ønsker seg. Man lever bare en gang og man må ikke redusere livskvaliteten pga hva andre skulle tenke og mene om dine følelser!

Lykke til

[Gjest utlogget fast bruker]

Nei, du er nok ikke den eneste. Og hvis det er noen trøst - den største andelen ekteskapsbrudd skjer i de første to årene av ekteskapet. Så det er nok noen av oss!

[Gjest Gjest nr2 fra toppen]

En av venninnene mine giftet seg med en psykopat, og det tok litt tid å gjennomskue han. Det var faktisk det jeg mente med "dårlig dømmekraft".

Selvsagt støttet jeg venninnen, men jeg hadde heller ikke skjønt hvordan han egentlig var...

[Gjest Anonymous]

Er det noen som nylig har giftet seg og går i tanker om å skille seg? Spør ikke om grunn, bare om det er noen.

Giftet meg i fjor sommer, og har bare lyst til å skille meg... (orker ikke å forklare hvorfor) Noen andre som er i samme båt som meg?

Vet da om flere som har vert samboere i mange år. Så gifter de seg, for så å skille seg kort tid etter. Mulig de ser lyset først da? eller gifter de seg for å berge forholdet. Uansett så sker det noe.

Andre vil vel synes det er merkelig at de i det hele tatt giftet seg. De hadde vel tanker om at det skulle vare de også, men så skjer det noe da.

Det kommer ofte som lyn fra klar himmel....

Har selv en vennune som skilte seg etter tre mnd. De hadde ert samboere noen år og hadde et barn.

[Gjest Anonymous]

En av venninnene mine giftet seg med en psykopat, og det tok litt tid å gjennomskue han. Det var faktisk det jeg mente med "dårlig dømmekraft".

Selvsagt støttet jeg venninnen, men jeg hadde heller ikke skjønt hvordan han egentlig var...

En trenger faktisk ikke ha dårlig dømmekraft, for en psykopat skjuler slike ting j...bra.

[Gjest Tiriltunge, i.i.]

Det er ikke så nylig, men jeg skilte meg halvannet år etter bryllupet, så jeg har sittet i din båt.

Det var ikke pga dårlig dømmekraft, vi hadde vært sammen leeenge før bryllupet.

Heller ikke pga feil forventninger om at ekteskap skulle rette problemer, gi energi. Det var heller ikke et "anfall".

Det er vel bare å innse at samlivsbrudd skjer i alle faser av forhold/livet. Det å ha giftet seg gir ingen garanti. Og selv om jeg syntes det var både skuffende, pinlig og fryktelig fryktelig trist å skille seg så raskt etter en stor bryllupsfest, kan jeg ikke helt se at det er bedre eller verre å skille seg raskt enn etter 10-15 års ekteskap...

For oss, som var relativt unge men likevel godt voksne, var det viktig å ta konsekvensen av følelsene våre raskt for at begge skulle kunne komme i gang med livet på en mer konstruktiv måte igjen. Og det var viktig å ta valget oss i mellom og ikke vente til en kanskje møtte en annen person som kunne vanskeliggjort bruddet. Og det var viktig å ikke teste ut om barn kanskje kunne gjøre at vi fant sammen igjen... Som barnløse var ikke valget veldig vanskelig faktisk.

Men trist er det alltid når forhold ryker. Og samfunn/familie/venner forventer jo at man skal leve lykkelig i hvertfall noen år etter et bryllup.

Håper du finner ut noe som er riktig for deg/dere

Innlegget til Sissan her kunne vært skrevet av meg, bortsett fra at vi var gift i ca 9 måneder...

[Gjest Barelurerpåmegselv]

Hva skjedde når dere gikk? Jeg mener, hva sa venner og familie og andre?

Leverte dere tilbake bryllupsgavene?

Uff, dette er så fælt. Jeg er jo glad i mannen min, men følelsene er nok bare vennskapelige dessverre. :cry:

[nyibyen]

Hva skjedde når dere gikk? Jeg mener, hva sa venner og familie og andre?

Leverte dere tilbake bryllupsgavene?

Uff, dette er så fælt. Jeg er jo glad i mannen min, men følelsene er nok bare vennskapelige dessverre.  :cry:

Jeg har opplevd at noen i min nærmeste krets skiller seg etter nesten ett år.

Venner og familie snakker jo om det, og her er det slik at den ene av partene fant seg en ny kjæreste, og derfor blir jo h*n litt uglesett for tiden.

Bryllupsgavene har også blitt diskutert, og hvis dere vil vise ydmykhet og unngå sure miner så ville jeg levert dem tilbake. Det er jo DYRE ting folk har kjøpt med tanke på dere to sammen, og det må da være litt rart å bruke det etterpå, da? (Iallefall serviser, dyre pyntegjenstander og slikt som ikke er tatt særlig i bruk ennå)

[Snuppelure]

Vet dere hva, en slik tanke er overhode ikke uvanlig.

Man sier at en stund etter bryllupet er ting ofte veldig tung. Og det er helt normalt! Mange opplever akkurat det du beskrivre. Det som irriterer meg grønn er at ingen sier noe om dette på forhånd. Det er liksom helt tabu å si slike ting.

Under en tråd i Bryllupsforumet var det engang noen som spurte om tiden etter bryllupet. Jeg skrev et innlegg om at den tiden ofte ba på en litt tøff periode. Jeg fikk skikkelig masse pepper for å komme med så uromantiske uttalelser.

Selv satt jeg et halvt år etter bryllupet og gråt mine store tårer da en venninne fortalte meg at dette var helt normalt. Det hjalp litt for min del å hære at hun også hadde hatt det litt tøft etter bryllupet.

Jeg vet ikke om det finnes en rasjonell forklaring på hvorfor, tror egentlig ikke det. Det finnesingen enkel i alle fall. Jeg la denne tøffe tiden på samme konto som svangerskapsdepresjon. Uten at jeg har erfart hva det, men visse likhetstrekk har det i allefall.

En forbipaserende motløshet og depresjonslignene symptomer. Anger og usikkerhet.

Helt normalt!

Om det er noen trøst kan jeg fortelle deg at det høyst sansynlig går over. For vår del gjorde det i allefall så. Og endte opp i en kanskje enda sterkere kjærlighet til hverandre. Jeg er nå lykkelig gift på 3.året, og ville ikke byttet ut mannen min for alt hele verden.

Vet at du ikke har det lett med tankene dine om dag. Sender deg en varm klem og håper du blir fornøyd med valget ditt, -uansett hva du måtte bestemme deg for at er riktig for dere.

[Gjest Gjesta]

Jeg har vært gift i nesten ett år og stortrives i ekteskapet.

Men jeg kjenner til flere som har skilt seg bare kort tid etter bryllupet, selvom de har vært sammen i årevis. Så det er nok mange av dere ja..... Så trist.............

[Gjest Becca ii]

Jeg flyttet fra min mann etter 3 mnd. Tok ut seprasjon et halvt år etter det igjen. Nå er jeg gift på nytt og nyter det.

[Gjest Anonymous]

Jeg flyttet fra min mann etter 3 mnd. Tok ut seprasjon et halvt år etter det igjen. Nå er jeg gift på nytt og nyter det.

Hva sa venner og kjente og familie da? Hvordan løste du alt det praktiske?

Var det du som gjorde det slutt med han? Hvordan tok han dette?

Beklager at jeg spør så mye, men dette er så vanskelig, og jeg finner litt trøst i at jeg ikke er alene...

[Gjest Barelurerpåmegselv]

Hva sa venner og kjente og familie da? Hvordan løste du alt det praktiske?

Var det du som gjorde det slutt med han? Hvordan tok han dette?

Beklager at jeg spør så mye, men dette er så vanskelig, og jeg finner litt trøst i at jeg ikke er alene...

Det var jeg som skrev dette!

[Leo]

Fant igjen denne nå og jeg burde i hvert fall begynne å lure på meg selv! I en alder av 34 har jeg nemlig to korte ekteskap bak med. Det første varte i fire måneder det andre i to og et halvt år. Første gangen måtte jeg bare innse at jeg hadde giftet meg på helt feil grunnlag og nå sist var bare alle de "riktige" følelsene helt borte.

Å avslutte et ekteskap er ingen enkel beslutning enten det har vært kort eller langt, men er man helt sikker går det bra! Begge mine avgjørelser har nok vakt en del oppsikt blant slekt og venner, men når de forstår at jeg har gjort det fordi jeg føler at dette er det eneste riktige, føler jeg at jeg har møtt forståelse.

Jeg kommer nok helt sikkert til å gifte meg igjen, men jeg kommer til å tenke meg svært godt om... Kanskje jeg bare må innse at jeg er seriemonogam og lære å leve med det?

[Gjest Anonymous]

Det slår meg at slike bryllupsdepresjoner ikke er så ulikt fødselsdepresjoner. Også veldig normalt, men med en helt annen åpenhet rundt tema.

At de rundt deg reagerer er vel noe du må leve med en periode. Men folk glemmer lett og snart er det ikke noe stort tema lengre. Tror det kommer veldig an på deg selv og hvordan du velger å forholde deg til bruddet.

Tullete å skulle levere tilbake presangene.