Til dere som har barn som er hos sin andre forelder bare annenhver helg

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på 9 år, som fra han var barnehagebarn har vært hos faren sin hver mandag til tirsdag, og annenhver helg fra fredag til tirsdag. Han har altså sett faren sin minst en dag i uka, og hatt langhelg hos ham annenhver uke. Jeg har ønsket at faren har mer samvær, men faren har ikke villet. Nå vil eksen kutte ned på samværet, og ha barnet vårt bare annenhver fredag til søndag. Han sier han ikke orker mer, og at samværet ødelegger for mye for hans jobbmuligheter. Vi bor veldig nært hverandre, man går mellom oss på 30 minutter, eller kan ta to stopp med t-bane, noe som tar ca 7 minutter. 

Sønnen min sier at det er pappa som vil dette, mens eksen min sier at det er barnet som vil kutte på samværet. Jeg tror mer på sønnen enn på eksen, men uansett er resultatet at jeg må akseptere dette. Jeg er bekymret for hvordan det vil påvirke barnet.

Så spørsmål til dere med lik samværsordning: Hvordan påvirker det relasjonen med far og barn at de sees så sjelden? Hvordan takler barnet det? Er det noe jeg bør forberede meg på? Er det sannsynlig at dette er begynnelsen på slutten for samværet?

Jeg må innrømme at jeg synes det er fryktelig trist at eksen min faktisk vil kutte ned på tiden han har med sønnen sin. 

Anonymkode: e1cec...659

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en sønn på 9 år, som fra han var barnehagebarn har vært hos faren sin hver mandag til tirsdag, og annenhver helg fra fredag til tirsdag. Han har altså sett faren sin minst en dag i uka, og hatt langhelg hos ham annenhver uke. Jeg har ønsket at faren har mer samvær, men faren har ikke villet. Nå vil eksen kutte ned på samværet, og ha barnet vårt bare annenhver fredag til søndag. Han sier han ikke orker mer, og at samværet ødelegger for mye for hans jobbmuligheter. Vi bor veldig nært hverandre, man går mellom oss på 30 minutter, eller kan ta to stopp med t-bane, noe som tar ca 7 minutter. 

Sønnen min sier at det er pappa som vil dette, mens eksen min sier at det er barnet som vil kutte på samværet. Jeg tror mer på sønnen enn på eksen, men uansett er resultatet at jeg må akseptere dette. Jeg er bekymret for hvordan det vil påvirke barnet.

Så spørsmål til dere med lik samværsordning: Hvordan påvirker det relasjonen med far og barn at de sees så sjelden? Hvordan takler barnet det? Er det noe jeg bør forberede meg på? Er det sannsynlig at dette er begynnelsen på slutten for samværet?

Jeg må innrømme at jeg synes det er fryktelig trist at eksen min faktisk vil kutte ned på tiden han har med sønnen sin. 

Anonymkode: e1cec...659

Synes du skal si nei. Ikke bare blir det liten tid for sønnen din, men du mister viktig tid til å innhente deg.

har gått fra en overnatting i uka  og annenhver helg, til kun annenhver helg. Kan love deg at det er et haaav av forskjell. 

Hva gjelder jobb, blir mindre samvær kanskje lettere for ham. Men det blir jo verre for deg, om du trenger en dag i uka til å jobbe overtid, handle, vaske Etc.

samvær er ikke bare noe man kan «velge vekk». Derfor kan du si nei. Ønsker han å trumfe gjennom ordningen, står han fritt til å kontakte familievernet.

å være alenemor er fryktelig krevende. Du trenger all hjelp du kan få. Av egenerfaring anbefaler jeg deg på det sterkeste å ikke gå med på økt samvær, MED MINDRE det er utelukkende til barnets beste. Isåfall ville jeg selvfølgelig ha gjort det.

Anonymkode: c0649...719

[AnonymBruker]

Mente: å ikke gå med på REDUSERT samvær.

Anonymkode: c0649...719

[oslojente1980]

Datteren min har hele tiden hatt samvær annenhver helg. Jeg ønsket å øke samværet, for jenta vår savner pappaen og søsteren sin. Men far har hele tiden sagt at nei. Så møtte jeg en mann som bodde i nabokommunen og etter noen år, så flyttet vi til han. Far ble drit forbanna, for han ville ha mer samvær. For sent, sa jeg. Jeg tror ikke på han. 

Det burde ikke vært slik at far nå plutselig ikke vil ha sønnen så mye lenger. Hvordan kan han si det slik?! 

Ville innkalt til fvk jeg. 

[AnonymBruker]

Så leit hvis sønnen vet at det er far som har bedt om redusert samvært, så avvist sønnen må føle seg. Ja sånt tror jeg kan påvirke han, hvis han vet dette. Håper ikke han vet dette og si nei om redusert samvært. Det er også hans sitt barn og ansvar, ikke bare en vare med returrett.

Anonymkode: e8766...4b7

[AnonymBruker]

Sønnen min sier selv at det er faren som vil ha mindre tid, så han vet det. Jeg fikk høre dette først fra sønnen min, da han kom hjem fra samvær og sa "Pappa sier at jeg må være mer hos deg fordi det blir enklere for ham med jobb." Men, eksen min påstår at det er BARNET som har sagt at han vil dette.

Jeg synes det er trist, men jeg kommer ikke til å si nei. Jeg vil ikke tvinge eksen til å ha mer samvær. Og hva jeg ønsker eller trenger av alene-tid er heller ikke relevant, jeg er gift med en mann som er dedikert superstefar, så jeg er ikke reellt alenemor. 

Jeg er egentlig kun ute etter tanker om hvordan dette vil påvirke barnet mitt.

Anonymkode: e1cec...659

[duplexx]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sønnen min sier selv at det er faren som vil ha mindre tid, så han vet det. Jeg fikk høre dette først fra sønnen min, da han kom hjem fra samvær og sa "Pappa sier at jeg må være mer hos deg fordi det blir enklere for ham med jobb." Men, eksen min påstår at det er BARNET som har sagt at han vil dette.

Jeg synes det er trist, men jeg kommer ikke til å si nei. Jeg vil ikke tvinge eksen til å ha mer samvær. Og hva jeg ønsker eller trenger av alene-tid er heller ikke relevant, jeg er gift med en mann som er dedikert superstefar, så jeg er ikke reellt alenemor. 

Jeg er egentlig kun ute etter tanker om hvordan dette vil påvirke barnet mitt.

Anonymkode: e1cec...659

Det er sårt for alle barn å avvist av foreldrene. Uansett hvor tett eller perifer relasjonen deres er nå.

Du må bare støtte gutten din, trøste han som best og forsikre han om at du og stefar elsker han uansett, og vær ærlig dersom gutten spør om hvorfor pappa gjør sånn og slik. Si at pappaen er veldig glad i han, men du egentlig ikke har noe godt svar på hvorfor han velger vekk samvær. Forsikre han om at han enda er viktig for dere alle, og at han er betydningsfull. Mer kan du ikke gjøre. 

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes du skal si nei. Ikke bare blir det liten tid for sønnen din, men du mister viktig tid til å innhente deg.

har gått fra en overnatting i uka  og annenhver helg, til kun annenhver helg. Kan love deg at det er et haaav av forskjell. 

Hva gjelder jobb, blir mindre samvær kanskje lettere for ham. Men det blir jo verre for deg, om du trenger en dag i uka til å jobbe overtid, handle, vaske Etc.

samvær er ikke bare noe man kan «velge vekk». Derfor kan du si nei. Ønsker han å trumfe gjennom ordningen, står han fritt til å kontakte familievernet.

å være alenemor er fryktelig krevende. Du trenger all hjelp du kan få. Av egenerfaring anbefaler jeg deg på det sterkeste å ikke gå med på økt samvær, MED MINDRE det er utelukkende til barnets beste. Isåfall ville jeg selvfølgelig ha gjort det.

Anonymkode: c0649...719

Eh jo. Det er jo nettopp det som gjør slike situasjoner så vanskelig. Fordi samværsforelderen kan når som helst si at den ikke vil ha samvær, eller minske det. Det er ingenting hovedomsorgspersonen kan si på det. Se på alle de fedrene som ikke har samvær overhode! Det er ingen plikt til samvær. Det er barnets rett til å ha kontakt med foreldrene sine, men foreldrene har dessverre ingen plikt til å ha samvær eller gjennomføre dette på noe vis. 

Det er vel uansett opplagt IKKE til barnets beste at barnet sendes til noen som ikke vil ha det der. 

Anonymkode: 21c52...e44

[xinnia]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes du skal si nei. Ikke bare blir det liten tid for sønnen din, men du mister viktig tid til å innhente deg.

har gått fra en overnatting i uka  og annenhver helg, til kun annenhver helg. Kan love deg at det er et haaav av forskjell. 

Hva gjelder jobb, blir mindre samvær kanskje lettere for ham. Men det blir jo verre for deg, om du trenger en dag i uka til å jobbe overtid, handle, vaske Etc.

samvær er ikke bare noe man kan «velge vekk». Derfor kan du si nei. Ønsker han å trumfe gjennom ordningen, står han fritt til å kontakte familievernet.

å være alenemor er fryktelig krevende. Du trenger all hjelp du kan få. Av egenerfaring anbefaler jeg deg på det sterkeste å ikke gå med på økt samvær, MED MINDRE det er utelukkende til barnets beste. Isåfall ville jeg selvfølgelig ha gjort det.

Anonymkode: c0649...719

Nå er ikke samværet til for at mor eller far skal få mer alenetid da- men for at nettopp BARNET skal få samvær med sin mor og far!.  Det er også slik at en kan ikke tvinge noen til å ha samvær - så mor kan ikke si nei. 
 

Nå er du heldig TS, ved at du har en mann som stepper inn som stefar , men av erfaring med egne barn - hvor far ikke ville ha særlig med samvær.. det er utrolig sårt.

 Nå som voksne - har de ingen kontakt med sin far. 

[Tigerlilje82]

Min sønn er hos faren sin annenhver helg kun, men han har alltid vært det. Faren var ikke mye tilgjengelig pga jobb når vi bodde sammen så det har ikke vært så stor forskjell. Det eneste jeg merker er at han helst ikke vil dit mer enn de helgene så når sommerferien kommer og han skal være der halvannen uke i strekk gruer han seg. Det bygger ikke veldig relasjon å ses så sjelden, men jeg synes det er helt greit. Da oppdrar jeg han på den måten som jeg synes er best og slipper å tenke på at han kanskje ikke har det så greit der.