Hva er det verste du har opplevd i livet?

[AnonymBruker]

Her er det å bli sviktet og forlatt av eget opphav, som istedenfor å skape trygghet og tilknytning, traumatiserte meg med å utsette meg for omsorgssvikt og overgrep. 

Det verste har kanskje vært å deale med alle følelsene og ettervirkningene av det som skjedde; å være meg oppi alle de komplekse og sammensatte følelsene. 

Hva med dere? 

Anonymkode: 51d39...b06

[AnonymBruker]

Ble gravid som 12 åring i ett svært usunt forhold med en 18 åring. Den påfølgende aborten i uke 22 hvor jeg fødte ut det døde barnet er fortsatt traumatisk å tenke på to tiår etterpå og jeg kommer nok aldri til å tilgi meg selv for det. Syntes av det døde barnet og følelsen av å ha gjort noe så moralsk feil har satt dype spor. 

Anonymkode: 2e9b7...bf4

[AnonymBruker]

Å få kreft.

Anonymkode: 5b712...c1a

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ble gravid som 12 åring i ett svært usunt forhold med en 18 åring. Den påfølgende aborten i uke 22 hvor jeg fødte ut det døde barnet er fortsatt traumatisk å tenke på to tiår etterpå og jeg kommer nok aldri til å tilgi meg selv for det. Syntes av det døde barnet og følelsen av å ha gjort noe så moralsk feil har satt dype spor. 

Anonymkode: 2e9b7...bf4

 

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å få kreft.

Anonymkode: 5b712...c1a

Føler med dere begge to. Det må ha vært utrolig vanskelig😞💜

Anonymkode: 51d39...b06

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å velge. 

Å bli voldtatt første gang som treåring. 

Å se min egen lillesøster dø en brå og ekstremt brutal død rett foran øynene på meg. 

Å føde på egenhånd på badgulvet da jeg var 15. Og at barnet var dødfødt. 

Å være så syk at jeg holdt på å dø og bli nektet legehjelp. 

Anonymkode: b32fd...2f6

[Aragorn ll Elessar]

Bilulykke

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg klarer ikke å velge. 

Å bli voldtatt første gang som treåring. 

Å se min egen lillesøster dø en brå og ekstremt brutal død rett foran øynene på meg. 

Å føde på egenhånd på badgulvet da jeg var 15. Og at barnet var dødfødt. 

Å være så syk at jeg holdt på å dø og bli nektet legehjelp. 

Anonymkode: b32fd...2f6

Uff, jeg har ikke ord! Så grusomt 😢

Anonymkode: 51d39...b06

[Gjest NotYou]

Å miste gutten min  

[Gjest NotYou]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg klarer ikke å velge. 

Å bli voldtatt første gang som treåring. 

Å se min egen lillesøster dø en brå og ekstremt brutal død rett foran øynene på meg. 

Å føde på egenhånd på badgulvet da jeg var 15. Og at barnet var dødfødt. 

Å være så syk at jeg holdt på å dø og bli nektet legehjelp. 

Anonymkode: b32fd...2f6

   Har ikke ord 

[AnonymBruker]

Å se en kvinne hoppe i døden fra ei bru. Så mange spørsmål jeg aldri kommer til å få svar på. Hva om jeg hadde kommet tidligere/senere osv. 

Anonymkode: 73fca...34f

[tussi84]

Har opplevd mye som ikke er så veldig hyggelig, men det verste var å miste et fam medlem i selvmord.

 

[AnonymBruker]

To år med kreftsyk og døende samboer før vi fyllte 30, og sorgen etterpå. Perioden er som en sort og mørk tunnel i hukommelsen min som jeg dras tilbake inn i flere ganger hver eneste dag. Er nå 45 og har en annen familie. Trodde jeg skulle være sterk nok til å komme meg helt videre å fokusere bare på dem, men er svak.

Anonymkode: 42144...8b7

[AnonymBruker]

Livet i seg selv.

Psykopatisk far som hakket på meg heletiden.

Føler ikke livet er verdt å leve, vi har ingen frihet. Må stå i arbeidslivet, det er jo tvang.

Drømmer om å slippe å jobbe, bare leve som jeg selv vil. Hater å jobbe.

Anonymkode: 10349...fa7

[AnonymBruker]

Vet ikke hva som er verst.

At faren min sa jeg aldri skulle ha blitt født og at ingen ønsket meg, da jeg var ni år gammel. Vokste opp med brutal vold, psykisk terror og overgrep fra han og han er en psykopat som burde sperres inne. 

Da jeg ble satt i fengsel, total uvitende om at samboeren hadde gjemt narkotika i leiligheten min. Glattcelle 2,5 døgn med kun tre brødskiver på de døgnene. Etterfulgt av 17 dager i varetekt før jeg kunne dra hjem etter å ha blitt frikjent. Livet ble aldri det samme etter det. Sviktet og lurt av kjæresten og behandlet som en kriminell.

Da jeg måtte spille død sånn at ikke samboeren (samme som over) ikke skulle kvele meg, eller da han kom med en kniv mot halsen min, holdt meg fast og sa at han skulle drepe meg. Måtte snakke han fra det.

De andre voldelige og utro mennene jeg har hatt til kjærester. 

Da jeg ble mobbet vekk fra studiet og folk satte ut falske rykter om meg for å ødelegge for meg. Studiet var en mulighet til å komme meg opp og frem dit jeg ville, og jobbet veldig hardt med det.

Da jeg ble voldtatt som gravid og havna på sykehuset med blødninger.

Dagen jeg ble ufør. Dobbel straff for å ha skader etter vold helt fra barndommen. Alle fremtidsdrømmer gikk da i knas. 

Da naboen ble sjalu fordi jeg snakka med mannen hennes, og meldte meg til barnevernet og løy ekstremt og fant på ting som hevn. Det er kanskje det som har gjort meg mest utrygg, da mitt eget hjem er så viktig for min trygghet.

Da kjæresten var utro på bursdagen min. Eller da han ba meg slutte med p-pillene, ønsket barn, ble gravid, og han ikke hadde ment det likevel og jeg måtte gå gjennom en tøff abort selv om jeg ville beholde. 

Har lært at livet aldri slutter å gi sorger uansett hvor pliktoppfyllende og "flink pike" man er, hjelper det ikke når man blir utsatt for feil mennesker. Bitter på livet? Ja.

 

Anonymkode: efd15...836

[Tusseladen]

Herregud så grusomt noen av dere har hatt det. Håper dere klarer å unngå offerrollen. Vil ikke engang nevne mine problemer, har opplevd både alvorlig sykdom og annet dritt, men det er barnemat i forhold til mye av dette her.

[AnonymBruker]

Husk, aldri stol på noen andre enn deg selv. Dette er en viktig regel i livet. Det fleste mennesker idioter som er ute etter å skade deg på noen som helst måte.

Anonymkode: 10349...fa7

[AnonymBruker]

Så mange tøffe og sterke mennesker i denne tråden, som kommer seg gjennom grusomme situasjoner. All ære til dere! Jeg har vært heldig i livet, skjønner jeg. Alle opplever dødsfall, men jeg har vært heldig at de ikke har vært traumatiske.

Den verste opplevelsen min i livet var da min fireårige datter fikk kreft. Tiden rett etter diagnosen og i starten av behandlingen husker jeg nesten ikke, da var alt unntakstilstand, jeg klarte ikke å spise, ikke å sove, ikke å gråte (pga irrasjonelle tanker om at det påvirket prognosen hennes negativt ved å sende dårlige "vibber" ut i verden...).

 

Anonymkode: a13b6...4bf

[AnonymBruker]

Vokse opp med en far som var alkoholiker, mamma som fikk kreft før jeg begynte på skolen og døde da jeg var 10.

Søster som var alkoholiker. Hun hadde en voldelig kjæreste. Sitte og se på at han banker henne, hennes venner som var på besøk drar og lar meg vare alene med min  søster og kjæresten. Da han drar henne etter håret gjennom huset går jeg som 12 åring mellom. Blir slått og sparker. Klarer dukke unna slag mot hodet mitt, noe som førte til hull i døra han slo mot. Blødde flere dager etter spark i underlivet.

Våkne opp til et hus dekket av blod. Blod i stue, kjøkken, trapp bad. Finne pappa liggende på sitt rom skambanket av kjæreste til søster.

Ut sent på julaften for å lete etter henne bikkje som hadde stukket av etter å ha dratt henne over ende fordi hun var for full til å lufte bikkja.

Voldtatt av kjæreste.

Finne ut at jeg var gravid, samme morgen som jeg skulle konfirmeres. Svangerskapet utviklet seg til blæremola. Operasjon på sykehus. Helt alene. Har egentlig vært alene om alt hele livet. I og med at mamma ble syk før jeg begynte på skolen, gikk jeg til skolen alene på førskoledagene og første skoledag. Og slik fortsatte det.

Utsatt for flere overgrep opp gjennom barne og ungdomsåra. Far til venninne, onkel til venninne, fremmede menn, kjæreste til annen søster. Var mest opptatt av at far til venninne ikke overgrep seg på henne. 

Pappa drikker seg ihjel før jeg fyller 20. Søster drikker seg ihjel i en alder av 51.

Føler likevel at jeg har et godt og innholdsrikt liv. Har opplevd utrolig mye godt. Har en flott mann, flotte barn, grei jobb, gode venner, grei nok økonomi. Føler ingen bitterhet, er glad for alle opplevelser, kan virke litt kald i visse situasjoner, viser ikke alltid følelser overfor andre, er litt introvert. Trenger litt tid for meg selv av og til. Liker å klare meg selv. Stolt over alt jeg har oppnådd. Har troa på godhet og troa på fremtid. 

 

 

Anonymkode: e9bf2...8d5

[AnonymBruker]

At jeg vokste opp i en veldig dysfunksjonell familie med en svært psykisk syk mor. Det var mye psykisk vold og jeg ble såpass skadet i hjernen at det har ødelagt hele livet mitt.

Har også vært utsatt for overgrep og voldtekt, men det moren min gjorde var verre.

Har jobb, leilighet og bil, og ser tilsynelatende ressurssterk og oppegående ut, men jeg får ikke til relasjoner. Har ikke ordentlige venner. Har ikke familie. Har ikke kjæreste. Det er det verste, og det gjør vondt hver dag.

 

Anonymkode: 361e5...48c

[AnonymBruker]

Det verste jeg har opplevd må være enten mine foreldres skilsmisse, som var tatt rett ut av en skrekkfilm med vanvittig drama og masse psykisk terror, eller å miste pappa brått og uten forvarsel da han såvidt var 50. Eller kanskje da jeg fikk kreft.

Men egentlig er det verste i mitt liv ikke en ekelthendelse, men det å ha aleneansvar for småbarn etter å ha blitt brutalt vraket av deres far. Ikke hadde jeg penger, ikke hadde jeg jobb, jeg var både fysisk og psykisk syk og det var noen utrolig tøffe, mørke år samtidig som mye ansvar hvilte på meg. Men det ordnet seg med tiden.

Totalt sett synes jeg ikke jeg har hatt det så ille. Det har vært mye å være glad for også, og mine problemer underveis har ikke vært spesielt store. Ser jo at mange her har opplevd hårreisende ting, klem til dere 

Anonymkode: 391e1...2d7