Hvordan takle ettåring som skal opp hele tiden, når jeg skal få gjort noe?

[AnonymBruker]

Hva gjør dere når ettåringen henger i buksebeina og hyler og vil opp, mens dere prøver å lage middag? 

Avleding, forklaring om at han må vente, trøsting, sette i stolen så han kan se hva som skjer på benken, fungerer ikke. Han bare vræler og prøver klatre opp buksebeina mine. Han SKAL sitte på armen og se på hva jeg gjør, og helst ta på alt... 

Men da får jeg jo ikke laget middagen.

Samme greien når jeg skal på do, børste håret, whatnot. Han skal OPP, være med, osv. Og jeg får ikke gjort det jeg skal. 

Jeg blir så utrolig stresset når han vræler og griner. Store tårer, og det er tydeligvis verdens undergang for ham. 

Lar dere bare ungen grine? Eller hva? Jeg takler ikke å høre på det Jeg vet jo at tusenvis av foreldre har samme problemet, så hvorfor skal dette være så jævla vanskelig for meg, da? 

Anonymkode: 4846f...3ee

[Gjest Doggo]

Åhhh akkurat slik var min også. Syntes det var så tøft mens deg holdt på. Jeg prioriterte heller barnet og så fikk middag vente. Evt lagde veldig enkle middager som kunne lages med en 1 åring på slep. Jeg tror barnet mitt hadde et utviklingssprang i den tiden der han forstod mer av verden og ble veldig trygghetssøkende. Det var tøft noen mnd, men så lærte han å gå og alt løsnet. Nå er han 20 mnd og det er en helt annen gutt jeg har. Mye mer selvstendig og synes det er helt greit at jeg lager middag om han har noen leker å holde på med. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjør dere når ettåringen henger i buksebeina og hyler og vil opp, mens dere prøver å lage middag? 

Avleding, forklaring om at han må vente, trøsting, sette i stolen så han kan se hva som skjer på benken, fungerer ikke. Han bare vræler og prøver klatre opp buksebeina mine. Han SKAL sitte på armen og se på hva jeg gjør, og helst ta på alt... 

Men da får jeg jo ikke laget middagen.

Samme greien når jeg skal på do, børste håret, whatnot. Han skal OPP, være med, osv. Og jeg får ikke gjort det jeg skal. 

Jeg blir så utrolig stresset når han vræler og griner. Store tårer, og det er tydeligvis verdens undergang for ham. 

Lar dere bare ungen grine? Eller hva? Jeg takler ikke å høre på det Jeg vet jo at tusenvis av foreldre har samme problemet, så hvorfor skal dette være så jævla vanskelig for meg, da? 

Anonymkode: 4846f...3ee

Lagde ofte middag med et barn på hofta da ungene var små. Bæresele brukte jeg ofte! Er vel bare sånn å ha små barn?😄

Anonymkode: 4fee6...641

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Doggo skrev:

Åhhh akkurat slik var min også. Syntes det var så tøft mens deg holdt på. Jeg prioriterte heller barnet og så fikk middag vente. Evt lagde veldig enkle middager som kunne lages med en 1 åring på slep. Jeg tror barnet mitt hadde et utviklingssprang i den tiden der han forstod mer av verden og ble veldig trygghetssøkende. Det var tøft noen mnd, men så lærte han å gå og alt løsnet. Nå er han 20 mnd og det er en helt annen gutt jeg har. Mye mer selvstendig og synes det er helt greit at jeg lager middag om han har noen leker å holde på med. 

Er ikke alltid så lett å sette ting på vent. 

Det er samme problemet når jeg skal gjøre andre ting, som nevnt. Blant annet når jeg skal stelle meg på badet om morgenen, og da MÅ jeg faktisk gjøre det for jeg skal på jobb :s Og så er det ofte andre ting man må rekke, så det ikke er å bare la være å gjøre det man skal. 

Vi forenkler så mye som mulig nå. Før hadde vi tilnærmet lik aldri toro og ferdig-ting, men nå er minst halvparten av ukens middager hel- eller halvfabrikat.. og om jeg skal være aleine med ham hele dagen blir det ofte mikromat på meg.. 

Uff, jeg føler jeg takler det å ha barn så usedvanlig dårlig, når jeg tenker på at folk er jo til og med aleinemor til tvillingbabyer, og her får ikke jeg til én unge engang. 

Anonymkode: 4846f...3ee

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Lagde ofte middag med et barn på hofta da ungene var små. Bæresele brukte jeg ofte! Er vel bare sånn å ha små barn?😄

Anonymkode: 4fee6...641

Her nekter han blankt bæresele. Vi har kjøpt tre ulike varianter, og alle er like uaktuelle Jeg kan jo holde ham mens jeg rører i ting, men om jeg skal kutte opp grønnsaker trenger jeg begge hendene. Er ikke så lett å få børstet håret med en unge på armen heller :s

Anonymkode: 4846f...3ee

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon selv 13 mnd, og jeg er 38 uker på vei. Så du kan mildt sagt skjønne hvor desperat jeg er noenganger 😂 det eneste som fungerer er å gi ungen en yogurth eller noe annet godt og lage mat så raskt så mulig

Anonymkode: a853f...657

[AnonymBruker]

Altså ungen kreperer ikke av å være på gulvet, i stol eller lekegrind mens du børster håret eller kutter grønnsaker, litt gråt må da tåles. Barnet ser deg jo, det er jo ikke som at du legger han og går fra han hylende. 

Anonymkode: 5fa38...259

[AnonymBruker]

Hva gjør dere i andre situasjoner hvor dere MÅ få gjort noe, og ungen hyler, og avledning ikke fungerer? Bare lar ham hyle, og prøver å snakke rolig til for å vise at mamma er her og ikke ignorerer ham? 

Jeg har smartklokke, og ser stressnivået skyte noe så voldsomt i været akkurat rundt sånne episoder... max stress i dag var morgenstellet, har ikke vært halvparten så stresset iløpet av arbeidsdagen i dag... 

Anonymkode: 4846f...3ee

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Altså ungen kreperer ikke av å være på gulvet, i stol eller lekegrind mens du børster håret eller kutter grønnsaker, litt gråt må da tåles. Barnet ser deg jo, det er jo ikke som at du legger han og går fra han hylende. 

Anonymkode: 5fa38...259

Selvsagt vet jeg han ikke kreperer. Problemet er at JEG føler jeg skal krepere. Jeg reagerer veldig på lyd, og blir dritstresset av hyling og gråting. JEG takler det ikke. Jeg vet da at ungen ikke dævver... 

Anonymkode: 4846f...3ee

[AnonymBruker]

Bæresjal, eller i grind/på gulvet med leker og en smokk. 

Anonymkode: 2a3c4...a68

[Gjest Doggo]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke alltid så lett å sette ting på vent. 

Det er samme problemet når jeg skal gjøre andre ting, som nevnt. Blant annet når jeg skal stelle meg på badet om morgenen, og da MÅ jeg faktisk gjøre det for jeg skal på jobb :s Og så er det ofte andre ting man må rekke, så det ikke er å bare la være å gjøre det man skal. 

Vi forenkler så mye som mulig nå. Før hadde vi tilnærmet lik aldri toro og ferdig-ting, men nå er minst halvparten av ukens middager hel- eller halvfabrikat.. og om jeg skal være aleine med ham hele dagen blir det ofte mikromat på meg.. 

Uff, jeg føler jeg takler det å ha barn så usedvanlig dårlig, når jeg tenker på at folk er jo til og med aleinemor til tvillingbabyer, og her får ikke jeg til én unge engang. 

Anonymkode: 4846f...3ee

Nei lett sa jeg ikke at det er. Jeg prøvde bare å gjøre det beste jeg kunne, som alle foreldre prøver. Mange dager jeg følte meg så utilstrekkelig og dårlig mor. Og det er jo helt naturlig å føle det er vanskelig å fylle barnets behov. Hvert vikende sekund skulle han ha kontakt, løftes, bæres osv. For meg var denne perioden den tøffeste med å ha barn så langt. Eks sminket jeg meg i bilen før jobb isteden for hjemme. Men så blir det ganger man ikke klarer å dele seg i 2, og det er tungt. Forstår det er frustrerende nå mens det holder på nå, men barnet ditt blir og mere selvstendig etterhvert. Imens så må man bare holde ut. Dessverre har jeg ikke et bedre svar til deg ut fra min erfaring og det kan tenkes det ikke er dette du trenger å høre nå. Men jeg synes som det høres ut som du gjør det beste du kan, og noe mer enn det kan man ikke gjøre:)

[AnonymBruker]

Jeg gjorde alt så enkelt som mulig. Prioriter ungen og spis Fjordland risgrøt. Jo mer du imøtekommer i en slik periode, jo fortere går den over. Gjaldt mine i alle fall. 

Finnes en sele/ sete som avlaster ved hoftebæring. 

 

Anonymkode: 5b908...c7f

[AnonymBruker]

Jeg lager middag kvelden før og varmer opp, noe kjappt og enkelt. Min er nå 2 år og det kan enda være vanskelig å få laget middag, men etter hvert er de store nok til å kunne sitte ved siden av på en stol og sysle med å skjære litt i en agurkbit. Nå lager jeg bare det som tar tid kvelden før, og resten ettee jobb  

Etter barnehagen har barnet et enormt nærhetsbehov. Det er ikke naturlig at de skal være vekke fra oss så mange timer som en barnehagedag er, så da må de ta igjen all kos og oppmerksomhet på ettermiddagen. Jeg velger å gi og gi så mye jeg da kan og rydde vekk alt annet og nedprioritere andre ting. 

Anonymkode: 1bd0e...732

[Gjest WhisperingWind]

Tripptrapp stol ved benken. Gi barnet noe å leke med å på spisebrettet mens du styrer?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, WhisperingWind skrev:

Tripptrapp stol ved benken. Gi barnet noe å leke med å på spisebrettet mens du styrer?

Som nevnt, det har jeg prøvd, uten hell. Da sitter han bare og vræler og makker og kjemper for å komme seg ut av stolen. Og hiver hva han nå enn har fått veggimellom... 

Det kan funke noen ganger, men som regel gjør det ikke det. Han SKAL "hjelpe til" og se på hva jeg gjør. 

Anonymkode: 4846f...3ee

[Gjest WhisperingWind]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Som nevnt, det har jeg prøvd, uten hell. Da sitter han bare og vræler og makker og kjemper for å komme seg ut av stolen. Og hiver hva han nå enn har fått veggimellom... 

Det kan funke noen ganger, men som regel gjør det ikke det. Han SKAL "hjelpe til" og se på hva jeg gjør. 

Anonymkode: 4846f...3ee

Gi han en høy krakk og en plastkniv og la han hakke å noe salat?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lager middag kvelden før og varmer opp, noe kjappt og enkelt. Min er nå 2 år og det kan enda være vanskelig å få laget middag, men etter hvert er de store nok til å kunne sitte ved siden av på en stol og sysle med å skjære litt i en agurkbit. Nå lager jeg bare det som tar tid kvelden før, og resten ettee jobb  

Etter barnehagen har barnet et enormt nærhetsbehov. Det er ikke naturlig at de skal være vekke fra oss så mange timer som en barnehagedag er, så da må de ta igjen all kos og oppmerksomhet på ettermiddagen. Jeg velger å gi og gi så mye jeg da kan og rydde vekk alt annet og nedprioritere andre ting. 

Anonymkode: 1bd0e...732

Jeg passer på å alltid kose/leke før vi skal lage middag. Men det hjelper som regel ikke. Uansett hvor mye vi har lekt og lest og kost, så skal han "være med" å lage middag. 

Tror nok det blir adskillig bedre når han er stor nok til at han faktisk kan være med å skjære opp ting. Han får lov til å bære ting fra kjøleskapet til benken, finne frem sleiver o.l., men når jeg er nødt til å sette ham fra meg for å skjære opp ting, er det Verdens Undergang, og det hjelper ikke at han får sin egen gryte og sleiv å røre i, og får lekekjøkkenet sitt inn ved siden av komfyren. 

Anonymkode: 4846f...3ee

[duplexx]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjør dere i andre situasjoner hvor dere MÅ få gjort noe, og ungen hyler, og avledning ikke fungerer? Bare lar ham hyle, og prøver å snakke rolig til for å vise at mamma er her og ikke ignorerer ham? 

Jeg har smartklokke, og ser stressnivået skyte noe så voldsomt i været akkurat rundt sånne episoder... max stress i dag var morgenstellet, har ikke vært halvparten så stresset iløpet av arbeidsdagen i dag... 

Anonymkode: 4846f...3ee

Ja. Jeg lot dem hyle. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, WhisperingWind skrev:

Gi han en høy krakk og en plastkniv og la han hakke å noe salat?

Hm, kunne kanskje prøvd det, ja. Å gi sleiv og panne virker ikke, så jeg har mine tvil. Han skal liksom ha hendene oppi det JEG gjør, så vet ikke om det er godt nok at han får gjøre noe når han ser jeg gjør på noe på benken. 

Anonymkode: 4846f...3ee

[rilin]

Skjærefjøl med smaksprøver av grønnsaker med en smørkniv og gaffel til å skjære opp og spise selv er god underholdning her. Ellers bruker vi noen ganger å fylle en stekeplate med en liten cm med vann med en skje eller to. Boller og kasseroller og visp er også en slager. Musikk! Kan barnet stå selv? Anbefaler den IKEA hacken der man setter på "vegger" på den ene trekrakken de selger, da kan barnet stå å se, være med uten å falle.