Sønnen min på 3 år er så utrolig gretten!

[AnonymBruker]

 Sønnen min er så gretten og sutrete for tiden, egentlig meste parten av tiden. Jeg synes det er så utrolig slitsomt, og ikke minst lite koselig å være sammen med han (ja, jeg skammer meg for det). Nesten alt jeg og mannen gjør er feil, og om noe han ikke liker skjer blir han fryktelig sint. Jeg føler nesten jeg må gå på eggeskall rundt han for å slippe unna grettenheten og surheten. Er det flere som har hatt det slik? Går det over? 

Sånn til info: 

Det har vært slik i ca. en måned, og han har nettopp fyllt 3 år. Det har ike skjedd store forandringer hjemme eller i barnehagen. Jeg er gravid (33 uker) , men i fin nok form til å være som ellers. Han er 4,5 time i barnehagen, og etter barnehagen pleier vi å være ute i noen timer. Han spiser godt og sover mellom 11-13 timer om natten. Han ser lite TV, kanskje 1 gang i uken. Hjemme pleier han å leke, hjelpe til med middag osv. Mannnen og jeg krangler skjeldent og jeg vil si at det er god stemning hjemme. Vi har regler og vi gir ikke etter på sutring og gråt. Vi er ellers veldig kjærlige, kjefter lite og har en "attatchment parenting" tilnærming. Vi reagerer ikke med sinne eller kjeft på grettenheten. 

Vi har ikke hatt det slik med han tidligere. Det er nesten så at jeg ikke kjenner han igjen.  Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å hjelpe han, eller forstå hvorfor han er slik. Vi har egentlig sluppet unna den såkalt "2-års trassen" er den den vi opplever nå? Jeg merker jo at det skjer mye i utviklingen, og at han ønsker å løsrive seg mer fra oss.. kan det være det? Vi pleier å la han gjøre ting alene når han ønsker det, så føler ikke at vi gjør det vanskelig for han å løsrive seg. 

Er det noen som har tips om hvordan takle grettenheten ? Går det over? Er det normalt? Eller tyder det på at noe er galt? 

Anonymkode: 5c830...ea4

[AnonymBruker]

Vet du, sånn var min eldste også. Jeg husker rett og slett treårsalderen som et mareritt og jeg husker jeg tenkte at  jeg ikke likte å være sammen med ham. Han var rasende, han var sur og grinete for den minste ting og alt var bare slitsomt. Her kom det samtidig som at han ble storebror, så mye var nok sjalusi. Vi var i tillegg dumme nok til å la ham få bestemme for mye, litt for å prøve å gjøre ting bra igjen. Det fungerte ikke, for å si det sånn. Han fikk selvsagt masse kjærlighet og alenetid, men han hadde bare et vanskelig temperament.

Det roet seg heldigvis etter et års tid, og nå er han en veldig harmonisk og rolig gutt på 7 år. 

 

Anonymkode: 5d4e0...f35

[AnonymBruker]

Høres normalt ut foreløpig. 

Min hadde en periode der absolutt alt vi gjorde og foreslo ble møtt med en rasende furie. Ofte var grunnen at hun ikke visste helt hva hun ville, hun visste bare at hun ville bestemme selv.

'Skal jeg hjelpe deg med skoen?' 'NEI!' 'Skal du klare selv?' 'NEEEEEI!' 

Det går over 😉

Anonymkode: 86265...69e

[Jadzia]

Jeg har en på 2,5 som er helt lik. Han var ei solstråle fram til for en måneds tid siden. Nå er han for det meste sur, sint og skriker. Han skriker som besatt for den minste lille ting som går han mot. De opplever det samme i barnehagen, og som pedleder så fint sa... han er en veldig typisk 2-3 åring med mye følelser og egenvilje. 

[AnonymBruker]

Det skjer jo STORE forandringer hjemme for han når magen din er diger og han får høre at det kommer en eller annen baby snart. 

Små unger liker ikke forandringer. 

Anonymkode: d33f3...171

[AnonymBruker]

Det kalles 3 års trass. Egentlig feil å kalle det trass, for det handler om utvikling. Det er ihvertfall helt normalt og det finnes masse lesestoff om det. 

Anonymkode: 34d05...074

[Gjest WhisperingWind]

https://www.familieverden.no/oppdragelse/trass-sinne-og-frustrasjon/trassalderen-slik-takler-du-den/

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Sønnen min er så gretten og sutrete for tiden, egentlig meste parten av tiden. Jeg synes det er så utrolig slitsomt, og ikke minst lite koselig å være sammen med han (ja, jeg skammer meg for det). Nesten alt jeg og mannen gjør er feil, og om noe han ikke liker skjer blir han fryktelig sint. Jeg føler nesten jeg må gå på eggeskall rundt han for å slippe unna grettenheten og surheten. Er det flere som har hatt det slik? Går det over? 

Sånn til info: 

Det har vært slik i ca. en måned, og han har nettopp fyllt 3 år. Det har ike skjedd store forandringer hjemme eller i barnehagen. Jeg er gravid (33 uker) , men i fin nok form til å være som ellers. Han er 4,5 time i barnehagen, og etter barnehagen pleier vi å være ute i noen timer. Han spiser godt og sover mellom 11-13 timer om natten. Han ser lite TV, kanskje 1 gang i uken. Hjemme pleier han å leke, hjelpe til med middag osv. Mannnen og jeg krangler skjeldent og jeg vil si at det er god stemning hjemme. Vi har regler og vi gir ikke etter på sutring og gråt. Vi er ellers veldig kjærlige, kjefter lite og har en "attatchment parenting" tilnærming. Vi reagerer ikke med sinne eller kjeft på grettenheten. 

Vi har ikke hatt det slik med han tidligere. Det er nesten så at jeg ikke kjenner han igjen.  Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å hjelpe han, eller forstå hvorfor han er slik. Vi har egentlig sluppet unna den såkalt "2-års trassen" er den den vi opplever nå? Jeg merker jo at det skjer mye i utviklingen, og at han ønsker å løsrive seg mer fra oss.. kan det være det? Vi pleier å la han gjøre ting alene når han ønsker det, så føler ikke at vi gjør det vanskelig for han å løsrive seg. 

Er det noen som har tips om hvordan takle grettenheten ? Går det over? Er det normalt? Eller tyder det på at noe er galt? 

Anonymkode: 5c830...ea4

Syns det høres normalt ut:) Iallfall har alle mine tre gått gjennom slike perioder. Syns 7-8-årsalderen til de to minste var myyye verre på det å være gretten 😅

Fortsett slik dere har gjort. Sett grenser og ikke gi etter når han er gretten og sur!

Kan jo også hjelpe med litt lenger dag i bhg? 4,5 time er ikke mye. Går glipp av mye frilek sammen med andre på egen alder..

Anonymkode: 9870a...486