Når barna har fått sin første jobb..

[AnonymBruker]

15-åringen har fått en liten jobb noen ettermiddager i uka. Hvor mye skal jeg blande meg inn? Det var jeg som ordna jobb for henne via bekjente, og det har blitt sånn at kommunikasjonen har foregått mellom meg og arbeidsgiver. Bør jeg få ungdommen til å gjøre dette selv? Det har gjeldt noen ganger hun har blitt litt forsinka og lignende.

En annen ting. Hva er arbeidsgivers plikter når det gjelder opplæring? Hun fikk opplæring i til sammen 7 timer, og er helt alene om å utføre arbeidet. Jeg er redd hun ikke mestrer det helt. Det høres ut som hun er veldig usikker på en del og hun tør ikke spørre. Jeg pusher på at hun må spørre selv. Hun har fått en tilbakemelding nå sist uke på at det var ikke alt arbeidet som var godt nok utført. Ikke mer enn det. Ikke hva hun kan forbedre, bare (i følge henne) en sur kommentar i forbifarten. Noen andre tilbakemeldinger har hun ikke fått på de tre månedene hun har jobbet der.

Jeg vil hun skal mestre jobben og få en god erfaring fra arbeidslivet, samtidig som jeg er redd jeg skal ordne opp for mye og sy puter under armene hennes🙈 Hun kommer til å ta det som et veldig stort nederlag om hun mister denne jobben... er usikker på hele greia nå. Trodde hun var moden nok til å jobbe (er veldig moden for alderen, iallfall ift de andre jentene i klassen).

Hva jobber deres ungdommer med? Kanskje det finnes noe som passer bedre, og som kan gi litt selvtillit i stedet for å potensielt bryte henne fullstendig ned (er jo i en veldig sårbar alder, ellers er det sikkert jeg som syr puter igjen..)

Håper på innspill:)

Anonymkode: 1d5e8...fc3

[Gjest Juks]

Bland deg minst mulig inn. Jeg tenker det er best at hun får oppleve, håndtere og mestre både problemer og suksess på egenhånd. Det du kan gjøre er å spørre henne hvordan det går på jobb, om hun trives, har det bra og om det fungerer greit. 
Svarer hun nei/negativt på dette, så kan du snakke med henne hvordan hun skal håndtere dette. Ikke gå til arbeidsgiver. 
Det å finne ut ting på egenhånd er beste medisin. Som ansatt burde man kunne spørre om ting på egenhånd, og ta opp ting som ikke fungerer. All kommunikasjon med arbeidsgiver bør hun ta selv. Med mindre noe ekstraordinært skulle skje. 

Det er min mening, og min erfaring i dette.  

 

[AnonymBruker]

Hva jobber ungdommen din med?

Jeg synes du bør fortelle arbeidsgiveren at det er supert at ungdommen får jobbe der, men at for ungdommen sin utvikling, så kan det være best at arbeidsgiver gir direkte beskjed til ungdommen hvis ungdommen kommer for sent. Det er i motbakke det går oppover.

Jeg synes egentlig 7 timers opplæring høres bra ut, på generelt grunnlag.

Man lærer på ulike måter. I min jobb så må jeg skrive ned det jeg lærer, de første gangene, slik at jeg skal slippe å spørre så mye. Arbeidsgiverne min liker at jeg spør når jeg lurer, men det kan jo bli for mye også. Men jeg har en egen bok til slikt, som jeg har med på jobb. Det har flere av mine kolleger også. Kanskje ungdommen din skal starte med det? Se om det kan hjelpe?

Så er det jo noe med dette sitatet også da: "Fortell meg - og jeg glemmer, vis meg - og jeg husker, la meg gjøre det - og jeg lærer!"

Anonymkode: c71eb...372

[AnonymBruker]

En del av å være moden nok til å jobbe er å tørre å si ifra selv. Jeg syns du skal blande deg inn minst mulig. Det kan godt hende at arbeidsgiver tar henne mindre seriøst hvis du har skaffet jobben og står for all kommunikasjon. Hun bør være voksen nok selv til å si at hun blir forsinket og spørre hvis hun lurer på noe

Anonymkode: f5954...c8b

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

15-åringen har fått en liten jobb noen ettermiddager i uka. Hvor mye skal jeg blande meg inn? Det var jeg som ordna jobb for henne via bekjente, og det har blitt sånn at kommunikasjonen har foregått mellom meg og arbeidsgiver. Bør jeg få ungdommen til å gjøre dette selv? Det har gjeldt noen ganger hun har blitt litt forsinka og lignende.

En annen ting. Hva er arbeidsgivers plikter når det gjelder opplæring? Hun fikk opplæring i til sammen 7 timer, og er helt alene om å utføre arbeidet. Jeg er redd hun ikke mestrer det helt. Det høres ut som hun er veldig usikker på en del og hun tør ikke spørre. Jeg pusher på at hun må spørre selv. Hun har fått en tilbakemelding nå sist uke på at det var ikke alt arbeidet som var godt nok utført. Ikke mer enn det. Ikke hva hun kan forbedre, bare (i følge henne) en sur kommentar i forbifarten. Noen andre tilbakemeldinger har hun ikke fått på de tre månedene hun har jobbet der.

Jeg vil hun skal mestre jobben og få en god erfaring fra arbeidslivet, samtidig som jeg er redd jeg skal ordne opp for mye og sy puter under armene hennes🙈 Hun kommer til å ta det som et veldig stort nederlag om hun mister denne jobben... er usikker på hele greia nå. Trodde hun var moden nok til å jobbe (er veldig moden for alderen, iallfall ift de andre jentene i klassen).

Hva jobber deres ungdommer med? Kanskje det finnes noe som passer bedre, og som kan gi litt selvtillit i stedet for å potensielt bryte henne fullstendig ned (er jo i en veldig sårbar alder, ellers er det sikkert jeg som syr puter igjen..)

Håper på innspill:)

Anonymkode: 1d5e8...fc3

Jeg har ungdom som har jobb, og det viktigste du lærer barna er punklighet. Når du er 15 så er det ganske sløvt å komme for sent. Det er uakseptabelt både til skolen eller en jobb uansett type jobb. Her har mine hatt ekstra jobb siden de var 14, det dreier seg om vasking av fellesområder kontorbygg og trappevask. Men det å lære barna sine viktigheten av å gjøre jobben skikkelig og være presis er utrolig viktig. Det har de mye igjen for senere, det er ikke greit selv om vedkommende kun er 15 å ikke gjøre ting skikkelig. Men hun skal jo veiledes og snakkes til med respekt . Mine vet at skal de beholde jobben så må de være nøyaktige og presise. 7 timers opplæring høres greit ut, det er vel begrenset hva en på 15 kan styre med alene, så kommer jo ann på jobben

Anonymkode: a0c13...930

[Tibbie]

Jeg skjønner godt at hun ikke tør å spørre. Det gjorde ikke jeg heller i mine første jobber. Man tror liksom at det betyr at en er dårlig, og at en ikke klarer jobben. Man er også mer sensitiv for tilsnakk, og vet ikke hva som er rett og galt pga. lite erfaring.

Du må fortelle henne at å spørre spørsmål bare gjør henne til en mer attraktiv arbeidstaker. Da viser man at man vil gjøre jobben nøye og bedre. Det er ingen som skjønner alt når man er ny i jobbene sine, uansett hvor gammel man er og hvor mange års erfaring man har. Kanskje hun blir litt mer selvsikker hvis hun innser dette  

Du kan også fortelle henne at det ikke er verdens undergang hvis hun mister jobben. Det skjer i den virkelige verden hele tiden, og dessuten er vel dette kun for å få erfaring innen arbeidslivet? Konsekvensene er ikke så store.

Er enig i at hun bør ha hovedkontakten med arbeidsgiver. Sende en sms om at man blir fem minutter for sen, tør å etterlyse lønn, si at man glemte å slå på alarmen da man låste osv. Vanskeligere ting kan jo kanskje du hjelpe med.

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke blandet meg direkte, men gitt henne veiledning på veien

- det er ikke akseptabelt å komme for sent i arbeidslivet. Aldri. 

- innimellom føler man at man ikke mestrer alt. Innimellom kan kommentarer og kritikk bli presentert på en lite givende måte (i forbifarten). Det er lov å spørre om man er usikker. Det er lov å be om tilbakemeldinger på utført arbeid. 

- innimellom føles alt vanskelig, og urettferdig. Slik er bare livet. Men dette er en jobb. Og der må man uansett være profesjonell, og ikke alltid ta alt personlig. 

Anonymkode: d9573...642

[Måbarefåsiat...]

Jeg begynte å gå med avisen da jeg var 14. Det ga meg egne penger, arbeidserfaring etc. Morgen og kveld, i regn og snø, minus 24, punktert sykkel etc. Senere har jeg hatt kolleger som har kommet stuptrøtte på jobb som har kjørt sine ungdommer på avisruta på natten. Det skulle jeg sett...at jeg hadde vekket pappa fordi det regnet. 

Dette må ungdommer klare selv. Forholde seg til sjefer, kolleger, lære seg å spørre når man lurer på noe. Selvsagt veilede dem, støtte dem, men i tillegg til arbeidsmoral, så må de lære seg selvstendighet. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ungdom som har jobb, og det viktigste du lærer barna er punklighet. Når du er 15 så er det ganske sløvt å komme for sent. Det er uakseptabelt både til skolen eller en jobb uansett type jobb. Her har mine hatt ekstra jobb siden de var 14, det dreier seg om vasking av fellesområder kontorbygg og trappevask. Men det å lære barna sine viktigheten av å gjøre jobben skikkelig og være presis er utrolig viktig. Det har de mye igjen for senere, det er ikke greit selv om vedkommende kun er 15 å ikke gjøre ting skikkelig. Men hun skal jo veiledes og snakkes til med respekt . Mine vet at skal de beholde jobben så må de være nøyaktige og presise. 7 timers opplæring høres greit ut, det er vel begrenset hva en på 15 kan styre med alene, så kommer jo ann på jobben

Anonymkode: a0c13...930

Hun er veldig presis til alt, men en gang var bussen forsinket og en annen gang var det en utviklingssamtale på skolen som varte lenger enn den skulle i tillegg til at lærer var 15 minutter for sen. Så akkurat der er hun veldig flink. 

Hun vasker på en kafé. 

Anonymkode: 1d5e8...fc3

[AnonymBruker]

Tenker også du skal blande deg lite og at hun må ta kommunikasjonen med sjefen selv. 

Men du kan gjerne veilede. Jeg husker enda at min mor fortalte meg at på en jobb er det ALLTID noe å gjøre. Hvis man tror man ikke har noe å gjøre, så kan man alltid finne på noe. Vaske noe, rydde, lære seg noe osv. Og at før man spør om noe så prøver man å finne det ut selv. Dette tror jeg er min viktigste lærdom i arbeidslivet. 

Og fortell henne at det er helt normalt og ok å be om tilbakemelding og rettledning av arbeidsgiver og kollegaer. Ingen forventer at en 15 åring i sin første jobb begynner ferdig utlært, men de forventer nok at hun er interessert i å lære og å gjøre jobben best mulig. Det å be om konkrete tilbakemeldinger viser initiativ og lærevilje. 

Anonymkode: 97165...adb

[AnonymBruker]

Jeg var 14 da jeg begynte å jobbe deltid.  Har jobbet med alt fra matvarebutikk til telefonsalg til stuepike. Mine foreldre har da aldri vært i kontakt med noen av mine arbeidsgivere. Jeg fant jobbmuligheter, søkte, gikk på intervju, begynte å jobbe, kommuniserte om det behøvdes noe, og tilslutt sa opp selv. Jeg hadde syntes det var direkte pinlig om mamma blandet seg inn i det. 

Når det er sagt er jeg vanvittig positiv til å få ungdommene i arbeidslivet. Veldig positivt for læring, mestring, planlegging, holdninger, ansvarsfølelse, selvtillit konflikthåndtering +++. Tommel opp!

Anonymkode: 47b8e...923

[Gjest Hummel34]

Hadde jeg følt barnet var usikker på oppgaven sånn rent praktisk ville jeg gitt et «vaskekurs», evnt snakket om det praktiske osv. Men kommunikasjon osv ville jeg latt ungdommen gjort og heller veiledet/rådgitt rundt utfordringer. 

[Rosmarin(ert)]

On 4/10/2019 at 10:38 PM, AnonymBruker said:

15-åringen har fått en liten jobb noen ettermiddager i uka. Hvor mye skal jeg blande meg inn? Det var jeg som ordna jobb for henne via bekjente, og det har blitt sånn at kommunikasjonen har foregått mellom meg og arbeidsgiver. Bør jeg få ungdommen til å gjøre dette selv? Det har gjeldt noen ganger hun har blitt litt forsinka og lignende.

En annen ting. Hva er arbeidsgivers plikter når det gjelder opplæring? Hun fikk opplæring i til sammen 7 timer, og er helt alene om å utføre arbeidet. Jeg er redd hun ikke mestrer det helt. Det høres ut som hun er veldig usikker på en del og hun tør ikke spørre. Jeg pusher på at hun må spørre selv. Hun har fått en tilbakemelding nå sist uke på at det var ikke alt arbeidet som var godt nok utført. Ikke mer enn det. Ikke hva hun kan forbedre, bare (i følge henne) en sur kommentar i forbifarten. Noen andre tilbakemeldinger har hun ikke fått på de tre månedene hun har jobbet der.

Jeg vil hun skal mestre jobben og få en god erfaring fra arbeidslivet, samtidig som jeg er redd jeg skal ordne opp for mye og sy puter under armene hennes🙈 Hun kommer til å ta det som et veldig stort nederlag om hun mister denne jobben... er usikker på hele greia nå. Trodde hun var moden nok til å jobbe (er veldig moden for alderen, iallfall ift de andre jentene i klassen).

Hva jobber deres ungdommer med? Kanskje det finnes noe som passer bedre, og som kan gi litt selvtillit i stedet for å potensielt bryte henne fullstendig ned (er jo i en veldig sårbar alder, ellers er det sikkert jeg som syr puter igjen..)

Håper på innspill:)

Anonymkode: 1d5e8...fc3

Jeg synes det høres ut som om du har gått i den fella for lengst. Det virker ekstremt useriøst at arbeidsgiver fortsetter å la kommunikasjonen gå gjennom deg, det gir i hvert fall ikke datteren din noen ansvarsfølelse.

Dersom hun ikker moden nok for en vaskejobb på kafé, så er det vanskelig å se for seg hva hun egentlig er moden for. Hun bør be sjefen om en halvtimes tid sånn at de kan gå gjennom hvordan ting har vært til nå, det vil gi henne mulighet til å stille de spørsmålene hun har.