Kan jeg nekte å jobbe utover alminnelig arbeidstid?

[AnonymBruker]

På arbeidsplassen min (kontorjobb) praktiseres det fleksibel arbeidstid. Jeg har nå opparbeidet meg ca 12 dager (ca 90 timer) i arbeidstimer til gode. Jeg har jobbet lange dager og mye i helgene på grunn av store menger arbeidsoppgaver.

Det ser ikke ut som at det blir mindre arbeid framover, heller motsatt. Jeg er helt fersk i arbeidslivet, og vil derfor spørre dere erfarne arbeidstakere om det er innafor om å informere arbeidsplassen min at at jeg ikke lenger ønsker å jobber utover alminnelig arbeidstid (ca 37.5 tiner i uka) framover inntil jeg har redusert (nullstilt) min timekvote til gode. Jeg vil også be om å få pålagt overtid hvis det faktisk blir behov for merarbeid.

Er det innafor eller er jeg vanskelig? 

Anonymkode: 8ad8e...29a

[Gjest Fjeud]

Kommer helt an på hvor du jobber og hvilke ambisjoner du har. Det er rimelig at du enten vil ha betalt for det du jobber ekstra eller faktisk få avspasere, men om alle andre gjør det samme uten å si noe stiller du nok lengre bak i køen for opprykk om du klager. Så det blir en avveiing du må gjøre selv.

[AnonymBruker]

Det kan være lurt å snakke med nærmeste leder om dette, men vær mer åpen for løsninger. Mannen min har vært i en lignende situasjon nylig (arbeidsmengden tilsvarte 160% jobb noen uker), og da fikk han avtale om at det han jobbet i helgene skulle føres som overtid. Siden han også opplever perioder med mindre arbeid har han ikke hatt problem med å avspasere, men det er kanskje ikke tilfelle hos deg?

Det er ikke farlig å si fra, så lenge man gjør det på en åpen og konstruktiv måte. 

Anonymkode: e3df4...2d1

[AnonymBruker]

Mange jobber gratis overtid!

Spørs hvor du jobber, men sørg for overtidsbetaling OG avspasering.

Anonymkode: c9311...b9c

[AnonymBruker]

Ja, du kan nekte. Hvor populær du blir, er en annen sak. Hva med å høre med kollegaer hva de synes, hvordan dette praktiseres etc før du går til sjefen? 

Anonymkode: 2fd8a...8b1

[AnonymBruker]

Velkommen til arbeidslivet. Sånn er det dessverre mange steder. Men ja, sitter litt i samme situasjon selv, og det blir nok heller mer - ikke mindre - jobb fremover. 

Men man må bare stå på krava, det er veldig mange som ikke får noe igjen for merarbeid. Arbeidsgiver planlegger dårlig, mens ansatte tar støyten. Sånn skal det ikke være, så man må få registrert det, og så tar man det videre. 

Anonymkode: 3ce9a...985

[Høna79]

Hva du kan gjøre og hva du bør gjøre er 2 forskjellige ting.

Her ville jeg nok først tatt en løsningsorientert tilnærming, og tatt opp utfordringen med nærmeste sjef. Si at du opplever at dere er for få til å håndtere oppgavene, og at du opparbeider deg for mange timer som du ikke ser rom for å ta ut. Ha dialog med sjefen på hvordan dette kan løses. Kanskje påtar du deg for mye, kanskje må sjefen sørge for ekstra ressurser, kanskje dere internt kan omprioritere oppgaver, kanskje dere kan avtale betalt overtid, kanskje kan du avspasere masse i sommermånedene, ta en uke ferie som avspasering osv. 

Etter min erfaring kan en slik tilnærming gi samme utfall på situasjonen som om du nekter eller står på krava, men du fremstår langt mer samarbeidsvillig og løsningsorientert. Det er slike arbeidstakere arbeidsgivere vil ha. 

[AnonymBruker]

TS her.

Først, takk for alle svar! Det hjelper å se situasjonen fra andres perspektiv. 

Når det gjelder ambisjoner så har jeg ikke tenkt å bli på denne arbeidsplassen så veldig lenge. Jeg har allerede begynt å se etter andre muligheter og regner med at jeg får ett ellet to jobbtilbud i løpet av våren. Jeg er mest opptatt av å komme i en god dialog med min leder, og sørge for at jeg får gode referanser den dagen jeg avslutter arbeidsforholdet. Jeg er også bekymret for at jeg rett og slett ikke "rekker" å avspasere mine timer innen oppsigelsestiden som vil mest sannsynlig også dekke sommerferie og uttak av feriedager (noe jeg selvfølgelig ikke kan si til min leder ennå). 

Jeg har delvis tatt opp denne problemstillingen med min leder allerede. Pga. mengde arbeidsoppgaver må jeg mest sannsynlig jobbe i påsken, og jeg spurte om jeg kan få overtidsbetalt for det. Lederen min svarte ganske avvikende, hvor h*n ga uttrykk for at h*n forventer at jeg jobber innenfor fleksitidens rammer. Dette har jeg ikke lyst til å godta. Lederen har argumentert med at andre ansatte har bedt om overtidsbetaling og jeg leser mellom linjene at det ikke er særlig populært. Det endte opp at h*n skulle høre med HR-avdelingen, og jeg har ikke hørt noe mer ennå. Jeg vil derfor ta opp denne samtalen igjen ganske snart.

Min avdeling forøvrig består av unge, nyutdannede mennesker som godtar det meste i sin første jobb. Vi er alle i liknende situasjon, og vi har begynt å lufte det litt mellom hverandre.

Høna79, jeg synes at du har formulert en fin løsning. Jeg har ikke lyst til å fremstå som lite samarbeidsvillig og firekantet, kun sørge for at mine rettigheter bli ivaretatt. Takk for innspill!
 

Anonymkode: 8ad8e...29a

[AnonymBruker]

Jeg har vært i dine sko. Når jeg ser tilbake, kan jeg føle meg som en idiot pga innsatsen jeg la ned i tidligere jobber uten å få ekstra betalt for det som reelt var overtid. Samtidig har denne innsatsen gitt meg et godt rykte, som er dokumentert gjennom solide attester og referanser som alltid stiller opp for meg. Det har ført meg til en jobb der jeg i dag tjener over det doble av det mine gamle 8-16-kollegaer gjør... 

Anonymkode: 5d0d8...115

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært i dine sko. Når jeg ser tilbake, kan jeg føle meg som en idiot pga innsatsen jeg la ned i tidligere jobber uten å få ekstra betalt for det som reelt var overtid. Samtidig har denne innsatsen gitt meg et godt rykte, som er dokumentert gjennom solide attester og referanser som alltid stiller opp for meg. Det har ført meg til en jobb der jeg i dag tjener over det doble av det mine gamle 8-16-kollegaer gjør... 

Anonymkode: 5d0d8...115

Godt poeng. Jeg føler at det handler om å finne en fin balanse. Jeg vil gjerne jobbe mye og jeg har ikke noe imot å jobbe lange dager/ferier.  Jeg leverer alltid det jeg skal (på bekostning av min fritid og privatliv). Jeg synes dog (kanskje litt kynisk?) at innsatsen skal plasseres der den også verdsettes og belønnes. Slikt opplever jeg ikke min nåværende arbeidsplass, unntatt forholdet til min leder, som er en etablert figur i mitt yrke.

TS

Anonymkode: 8ad8e...29a

[AnonymBruker]

Jeg ble bare sykere og sykere av å bli utnyttet slik av arbeidsgivere. Vi er ikke maskiner som kan jobbe 200% fordi det passer arbeidsgiver..plutselig går helsa di til helvete, og da er det ingen som står der og er ekstra takknemlig. Et arbeidsliv der det kreves 150% stilling av ansatte bekymrer meg..Samtidig klages det på at kronisk syke mennesker ikke er i jobb..

Anonymkode: b9811...9cd

[AnonymBruker]

Nei, det er overhodet ikke kynisk. Utgangspunktet er også at du som vanlig ansatt skal ha det du har krav på, men det er mulig å tenke to tanker samtidig. Oppegående sjefer, som det kan virke som du har, setter også pris på saklige og direkte tilbakemeldinger. Mitt tips da er at du i de samtalene fokuserer mer på total arbeidsbelastning over tid, og at du har vanskelig for å avspasere fortløpende - mer enn kroner og øre. 

Anonymkode: 5d0d8...115

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg ble bare sykere og sykere av å bli utnyttet slik av arbeidsgivere. Vi er ikke maskiner som kan jobbe 200% fordi det passer arbeidsgiver..plutselig går helsa di til helvete, og da er det ingen som står der og er ekstra takknemlig. Et arbeidsliv der det kreves 150% stilling av ansatte bekymrer meg..Samtidig klages det på at kronisk syke mennesker ikke er i jobb..

Anonymkode: b9811...9cd

Helt enig i denne. Jeg er nå sykmeldt fordi arbeidspresset ble for stort. Jobbet 10-11 dager i strekk og fikk ikke mulighet til å avspasere. Det var helt vanlig å bli ringt de dagene man hadde fri, og det førte til at jeg aldri slappet av. Jeg skal ikke tilbake til den arbeidsplassen.

Man klarer å jobbe ekstra en periode, men for mange vil det etter hvert smelle. Du har forøvrig en arbeidsmiljølov som din leder skal følge, men i mange bedrifter har man kanskje ikke en sterk tillitsvalgt som kan snakke med sjefen om dette.

Anonymkode: a53d6...e0e

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig i denne. Jeg er nå sykmeldt fordi arbeidspresset ble for stort. Jobbet 10-11 dager i strekk og fikk ikke mulighet til å avspasere. Det var helt vanlig å bli ringt de dagene man hadde fri, og det førte til at jeg aldri slappet av. Jeg skal ikke tilbake til den arbeidsplassen.

Man klarer å jobbe ekstra en periode, men for mange vil det etter hvert smelle. Du har forøvrig en arbeidsmiljølov som din leder skal følge, men i mange bedrifter har man kanskje ikke en sterk tillitsvalgt som kan snakke med sjefen om dette.

Anonymkode: a53d6...e0e

Skjønner veldig godt at du ble sykemeldt. Kjenner til et slikt tilfelle i min jobb også, en ansatt son hadde jobbet helt ekstremt mye og endte opp med sykemelding til slutt.

Vi har tillitsvalgte i bedriften, og jeg kan alltid henvende meg til min fagforening. Men jeg håper selvfølgelig at det ikke blir nødvendig, og at vi finner en løsning hvor alle blir fornøyde. 

TS

Anonymkode: 8ad8e...29a

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Først, takk for alle svar! Det hjelper å se situasjonen fra andres perspektiv. 

Når det gjelder ambisjoner så har jeg ikke tenkt å bli på denne arbeidsplassen så veldig lenge. Jeg har allerede begynt å se etter andre muligheter og regner med at jeg får ett ellet to jobbtilbud i løpet av våren. Jeg er mest opptatt av å komme i en god dialog med min leder, og sørge for at jeg får gode referanser den dagen jeg avslutter arbeidsforholdet. Jeg er også bekymret for at jeg rett og slett ikke "rekker" å avspasere mine timer innen oppsigelsestiden som vil mest sannsynlig også dekke sommerferie og uttak av feriedager (noe jeg selvfølgelig ikke kan si til min leder ennå). 

Jeg har delvis tatt opp denne problemstillingen med min leder allerede. Pga. mengde arbeidsoppgaver må jeg mest sannsynlig jobbe i påsken, og jeg spurte om jeg kan få overtidsbetalt for det. Lederen min svarte ganske avvikende, hvor h*n ga uttrykk for at h*n forventer at jeg jobber innenfor fleksitidens rammer. Dette har jeg ikke lyst til å godta. Lederen har argumentert med at andre ansatte har bedt om overtidsbetaling og jeg leser mellom linjene at det ikke er særlig populært. Det endte opp at h*n skulle høre med HR-avdelingen, og jeg har ikke hørt noe mer ennå. Jeg vil derfor ta opp denne samtalen igjen ganske snart.

Min avdeling forøvrig består av unge, nyutdannede mennesker som godtar det meste i sin første jobb. Vi er alle i liknende situasjon, og vi har begynt å lufte det litt mellom hverandre.

Høna79, jeg synes at du har formulert en fin løsning. Jeg har ikke lyst til å fremstå som lite samarbeidsvillig og firekantet, kun sørge for at mine rettigheter bli ivaretatt. Takk for innspill!
 

Anonymkode: 8ad8e...29a

Mitt råd er at når du har fått tilbud og signert kontrakt, da stiller du med listen og mer om møte hvor du vil avtale skriftlig hvordan det blir mer lønn/avspasering osv. 

Om leder viser seg vanskelig ber du om et nytt møte med fagforening. 

Og: meld deg inn i fagforening. 

Anonymkode: f9936...e2a

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mitt råd er at når du har fått tilbud og signert kontrakt, da stiller du med listen og mer om møte hvor du vil avtale skriftlig hvordan det blir mer lønn/avspasering osv. 

Om leder viser seg vanskelig ber du om et nytt møte med fagforening. 

Og: meld deg inn i fagforening. 

Anonymkode: f9936...e2a

Takk for råd. Jeg er allerede organisert, så jeg har en backup-plan i tilfellet jeg ikke kommer i enighet med arbeidsplassen. 

TS

Anonymkode: 8ad8e...29a

[AnonymBruker]

Jeg syns det er skremmende å se hvor mange som nærmest oppmuntrer til å "stå på" (pinne) for arbeidsgiver. Holder man på sånn ender det opp med at det forventes at alle ansatte jobber på denne måten. 

Tenk på hvordan fagforeninger har jobbet for at vi skal få et arbeidsliv som fungerer slik at vi både har tid til familie og å hente oss inn igjen. Og at vi får den lønnen som er avtalt i kontrakten. Det å oppmuntre til å være bedriftens slave fører til et dårligere arbeidsliv for den enkelte og mer profitt for eier. 

Man har en arbeidskontrakt som man skal forholde seg til. Om det skal jobbes overtid skal man ha betaling for det (evt avspasere).

Det er en grunn til at vi har AML og fagforeninger. 

Anonymkode: 27f3d...68d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for råd. Jeg er allerede organisert, så jeg har en backup-plan i tilfellet jeg ikke kommer i enighet med arbeidsplassen. 

TS

Anonymkode: 8ad8e...29a

Det du må gjøre er å ta kontakt med fagforeningen for å diskutere dine rettigheter FØR du prøver å komme til enighet med arbeidsgiver. Slik hindrer du både at du blir utnyttet, og at du krever mer enn du har mulighet til. 

Anonymkode: f133f...4a2

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns det er skremmende å se hvor mange som nærmest oppmuntrer til å "stå på" (pinne) for arbeidsgiver. Holder man på sånn ender det opp med at det forventes at alle ansatte jobber på denne måten. 

Tenk på hvordan fagforeninger har jobbet for at vi skal få et arbeidsliv som fungerer slik at vi både har tid til familie og å hente oss inn igjen. Og at vi får den lønnen som er avtalt i kontrakten. Det å oppmuntre til å være bedriftens slave fører til et dårligere arbeidsliv for den enkelte og mer profitt for eier. 

Man har en arbeidskontrakt som man skal forholde seg til. Om det skal jobbes overtid skal man ha betaling for det (evt avspasere).

Det er en grunn til at vi har AML og fagforeninger. 

Anonymkode: 27f3d...68d

Ja, det er en trist utvikling. Fagforeningsoppslutningen er på vei nedover, og kombinert med stadig mer midlertidighet og et tøffere jobbmarked, så blir det dessverre vanskeligere å stå på krava. I Norge har det de siste tiårene vært forholdsvis lett å stå på krava, siden arbeidsmarkedet tradisjonelt har vært godt og faste stillinger har vært normen. Nå er begge disse faktorene på vikende front, så det skal bli spennende å se hvordan det går fremover. Jeg gleder meg egentlig ikke til fortsettelsen av arbeidslivet for å si det sånn. 

Hver enkelt av oss for ha det i mente, og støtte opp om fagforeninger der vi kan. 

Anonymkode: 3ce9a...985

[AnonymBruker]

Kjære TS! 

Ting er i store endringer i dag, før var det industrien og fagforening.

I dag er ting i oppløsningen, løsarbeidersamfunnet. Sørg for å kjenne dine rettigheter. Se flere svar over her med mennesker som har blitt utnyttet. Slik er det nye arbeidslivet i norge, det blir mer og mer slik. 

Å jobbe for mye er farlig, man ser ikke sine begrensninger. Jeg har selv hatt lederyrke som nesten drepte meg når jeg var 40, tenkte på samme måte. Skal suge ut det man kan av et menneske, slik er livet i dag. Du er ikke verdt noe som menneske for en arbeidsgiver, de skal ha mest mulig av deg for minst mulig penger.

Mitt råd er at du får en fast arbeidstid å forholde deg til, skriftlig kontrakt. Overtid over dette. Men sørg for å ikke jobbe overtid, mint mulig. Du dreper deg sakte men sikkert, jeg har ikke kommet meg tilbake etter å ha blitt utbrent. Det kan ta LANG tid, om man i heletatt kommer tilbake. Veien til å bli utbrent er er kort, men veien tilbake er lang...om man klarer.

Husk det, arbeidsgiver driter i deg. 

Anonymkode: c9311...b9c