Hvordan fant du din hjemplass?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på å flytte ut av byen, og er ikke helt sikker på hvor. Vet bare at jeg vil bo et mindre sted med mer natur i næreten. Hvordan fant du ditt sted? Tenker sånn om var det stedet kjæresten din kom fra, et sted der du kjenner noen fra før, natur-lengsel, hva var viktig for deg med det nye stedet osv.

Anonymkode: 19821...0b4

[AnonymBruker]

Jeg flyttet mye rundt, til spennende storbyer og avsidesliggende naturperler. Før jeg bare måtte erkjenne at "borte bra, men hjemme best". Kanskje var det det at jeg fikk barn og ville bo i nærheten av familie. Eller at jeg hadde en uforståelig dragning mot noe nostalgisk fra barndommen. Jeg forstår det ikke selv - det er jo ikke bedre å bo her i hjemkommunen enn noe annet sted. Men det er noe med følelsen av å være hjemme, og å ha landet etter mange år borte.

Anonymkode: dac54...ef5

[Gjest #Rasshøl]

Jeg tilhører ingen steder. Flytta til første by, jeg fikk leilighet hvor jeg kunne ha hund. Trives ikke, liker ikke byen, bor her fordi jeg kan ha hund. 

[_popcorn_]

Trodde pappas hjemby var drømmebyen, flyttet dit for å jobbe (oppvokst i mors hjemby), endte opp med å studere der også. Stortrivdes! 
Etter studiene flyttet jeg til helt ny og ukjent by på grunn av jobbmarkedet, kunne aldri sett for meg at jeg skulle ende opp her, og nå kan jeg ikke se for meg flytte noen andre steder. 

Flyttet mye rundt i 10 år, helt til jeg kom hit, og alt bare føltes hjemme ut. 

[AnonymBruker]

Jeg bor her jeg bor hovedsakelig på grunn av mannen min. Han har all familie her og ville bo her. Plass med rundt 1000 innbyggere, men ganske nært en liten by hvor vi begge jobber. Trives ganske godt her, og er praktisk. Min hjemplass er ok og litt større, men det er ikke mer enn ok og jeg vil ikke flytte tilbake. 

Min mors hjemplass er mitt drømmested for det er så aldeles nydelig der! Men det er en plass med 200 innbyggere og ganske langt til alt, det er også bare en dyr matbutikk, en liten cafe, aldershjem og skole/barnehage der. Ingen plass for meg og mannen å jobbe, da må vi pendle ganske langt.

Pappas hjemplass er også nydelig, men den plassen er utrolig upraktisk. Det er ingenting annet enn en kirkegård og noen hus og gårder der. Veien er smal, lang og det tar laaaang tid å komme seg noen vei. Rundt 50 innbyggere, nesten bare pensjonister. Så vi blir nok boende der vi bor nå  

Anonymkode: 0ba03...a29

[AnonymBruker]

Jeg har ennå ikke funnet det stedet. Født og oppvokst i Oslo, flyttet til et mindre sted grunnet kjærligheten, og ble der en del år, siden vi fikk barn. Men jeg trivdes aldri, og endte opp med å flytte til Drammen. Og det var bare grunnet boligprisene, jeg var da enslig mor, så var ikke store boligen jeg hadde råd til i Oslo. Og jeg trives godt i Drammen, men føles fortsatt ut som det ikke er her jeg skal bo. Nå er jeg jo låst her da jeg har skolebarn, og de skal få bo her til de er ferdige på videregående. Men jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å flytte. 

Anonymkode: 4dd55...cde

[AnonymBruker]

Flyttet for å studere, trivdes greit, fikk aldri det store forholdet til byen. Traff mannen min der, som hadde akkurat samme forholdet til byen som meg. 

Flyttet hjem til Oslo. Bodde der i tre år. Flyttet til utlandet i to år. En av oss fikk en jobbmulighet i studiebyen, vi tenkte "hvorfor ikke?".

Og plutselig hadde vi hver vår karriere, hus med innbo, og et nettverk som ble større og større. Men vi skulle jo fortsatt "hjem". Helt til den dagen vi innså at vi var hjemme, for 15 år siden. 

Ikke stress med det, plutselig er alle brikkene der de skal være, og du vet at du er hjemme. 

Anonymkode: ebf83...305

[AnonymBruker]

Kan jeg kalle det "hjemplass" selv om jeg ikke bor der? 
Jeg er fra en veldig liten bygd i Norge, verdens tryggeste plass mildt sagt. Den klassiske passet ikke inn, selv om jeg har normale følelser til folk der i dag. 
Fast bestemt på å komme meg til Oslo, noe jeg gjorde. Hvis jeg skal være i Norge blir det Oslo. 
Så sa jeg ja til noe, og måtte derfor til Istanbul . Jeg gruet meg og tenkte at det var et drittsted med drittfolk...folk snakker jo bare stygt om tyrkere / muslimer. 
Så følte jeg meg hjemme mer enn jeg har gjort noen gang. Jeg vil flytte dit og driver å lære meg språket...jeg vil også finne en mann derfra. Jeg lengter meg tilbake hele tiden. Jeg tenker alltid på det, er alltid trist å dra fra der. 
 

Anonymkode: 1248b...3be

[AnonymBruker]

Jeg har to hjemplasser. Et fra fortiden, en bygd der hvor familien min har sine røtter hundre år tilbake i tid, der jeg har vokst opp og hvor jeg bodde første del av livet. Et sted hvor jeg kan kjøre forbi og hver eneste vei, hus, fjell og vann har et minne knyttet til seg. Selv om jeg aldri kunne bodd der igjen, så ligger en del av hjertet mitt der. Det er merkelig nok fortsatt «hjemme» på et eller annet vis. 

Jeg flyttet litt rundt etter videregående og har bodd flere steder. Jeg har alltid følt en trang til byer, med masse mennesker, aktiviteter, kultur og muligheter. Så byen hvor jeg møtte kjærligheten, skaffet vårt første hjem og fikk vårt første barn er byen jeg kaller mitt hjem. Vi flyttet vekk en periode, men lengtet så tilbake at vi etablerte oss her igjen. Jeg kan godt flytte utenlands eller andre steder periodevis etter at ungene blir voksne, men min base vil nok alltid være i byen min som nå er hjemme.

Anonymkode: 230c1...e09

[AnonymBruker]

Det var fint å lese historiene deres! Kjenner meg mere sikker på at jeg bare må ta det litt som det kommer og prøve litt forskjellig nå. Dere som har flytta rundt, har dere leid eller kjøpt hus da? Hva er lurest? Er litt redd for å strande et sted fordi jeg ikke får solgt hus osv, men samtidig er jeg ikke så hypp på å bo i kjellerleilighet og sånt heller. Vil helt kunne rutte med det jeg vil og ha litt hage og sånn. Tenker enebolig da, trenger ikke være så stor og i topp stand.

Anonymkode: 19821...0b4

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var fint å lese historiene deres! Kjenner meg mere sikker på at jeg bare må ta det litt som det kommer og prøve litt forskjellig nå. Dere som har flytta rundt, har dere leid eller kjøpt hus da? Hva er lurest? Er litt redd for å strande et sted fordi jeg ikke får solgt hus osv, men samtidig er jeg ikke så hypp på å bo i kjellerleilighet og sånt heller. Vil helt kunne rutte med det jeg vil og ha litt hage og sånn. Tenker enebolig da, trenger ikke være så stor og i topp stand.

Anonymkode: 19821...0b4

Vi tenkte alltid rasjonelt på det. (har bodd fem flere steder enn det jeg nevnte i mitt første innlegg). 

Hvor lenge skal vi bo der? Under ett år lønner det seg ikke, da dokumentavgift, megler og mer kommer på mye mer enn det vi alternativt måtte betalt i husleie. 

Hvordan er markedet? Om boliger lett blir solgt, og har en god verdistigning, var det en selvfølge å kjøpe. Var vi i utlandet droppet vi det, for mye formalia, og lovverk vi ikke kjente. 

Anonymkode: ebf83...305

[AnonymBruker]

Stortrives der jeg bor nå. Og har drømmejobben. Men hjemme vil alltid være stedet jeg bodde i 30 år, selv om jeg på ingen måte vil flytte tilbake. Kan nok trives de fleste stedet.

Anonymkode: cd35b...04a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi tenkte alltid rasjonelt på det. (har bodd fem flere steder enn det jeg nevnte i mitt første innlegg). 

Hvor lenge skal vi bo der? Under ett år lønner det seg ikke, da dokumentavgift, megler og mer kommer på mye mer enn det vi alternativt måtte betalt i husleie. 

Hvordan er markedet? Om boliger lett blir solgt, og har en god verdistigning, var det en selvfølge å kjøpe. Var vi i utlandet droppet vi det, for mye formalia, og lovverk vi ikke kjente. 

Anonymkode: ebf83...305

Da er det litt å tenke på ja, får gjøre litt research.😊

Anonymkode: 19821...0b4

[AnonymBruker]

Oslo er hjemme for meg. Her er jeg født og oppvokst, og etter ca 15 år på flyttefot rundt omkring (pga mannens jobb) så er jeg endelig hjemme igjen   Vokste opp midt i byen, men nå bor vi tett på fjorden i området rundt Nordstrand. Det var et krav fra mannen for å gå med på å bo i Oslo, ha,ha. 

Anonymkode: 74c95...156

[Hu i byen]

Bor i mannens hjemby. Det var det eneste aktuelle, siden han hadde utdanning og karriere og ikke snakket norsk. 

Har bodd her i 12 år og trives kjempegodt, selv om det er stort har vi et godt nettverk og stamsteder så det føles ikke stort. Vi har vår lille boble. Hadde noen sagt til meg da jeg var 18 år at jeg 3 år senere skulle bo her hadde jeg trodd de tulla, men mamma ble ikke så overrasket. Hun skjønte at jeg aldri kom til å flytte tilbake til hjembygda (flyttet ut for å begynne på videregående). 

 

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var fint å lese historiene deres! Kjenner meg mere sikker på at jeg bare må ta det litt som det kommer og prøve litt forskjellig nå. Dere som har flytta rundt, har dere leid eller kjøpt hus da? Hva er lurest? Er litt redd for å strande et sted fordi jeg ikke får solgt hus osv, men samtidig er jeg ikke så hypp på å bo i kjellerleilighet og sånt heller. Vil helt kunne rutte med det jeg vil og ha litt hage og sånn. Tenker enebolig da, trenger ikke være så stor og i topp stand.

Anonymkode: 19821...0b4

Jeg tenker at det er like greit å kjøpe som å leie, selv om du ikke vet om dette er stedet du vil leve resten av livet. For de som blir boende på samme sted hele livet er det jo også vanlig å eie flere boliger, kjøpe seg "oppover" til man han råd til drømmeboligen. Så om man kjøper og selger på ulike steder eller i en og samme by, er det vel ikke så stor forskjell.

Jeg har både eid og leid, men for mer stabilitet i livet og mer forutsigbarhet har det vært best å eie. (Andre igjen liker det impulsive livet man kan ha som leietager, så det er veldig individuelt)

Anonymkode: dac54...ef5

[AnonymBruker]

Flytter rundt i landet etter hvor jeg får jobb. Etter ca. 5 år er jeg kjent med kultur og historie og geografi der, og så er det videre til et nytt sted. Man kan se på det som betalt langferie!

Anonymkode: cd6ba...f6e

[AnonymBruker]

Hjemme er bygda jeg vokste opp i. Bor nå i en av storbyene, men ønsker meg bort til et mindre sted. Har vurdert å flytte hjem, men pga familie vet jeg ikke om jeg vil. Har en mor som begynner å eldes, og jeg vet at alt ansvaret kommer til å falle på meg om jeg blir den som bor nærmest. Min mor er en vanskelig person og vil kreve utrolig mye. Jeg har ingen barn og dermed ingen unnskyldning for å ikke stille opp. Begge mine søsken har familie og bor langt borte, og de vil bare være glad de slipper. Så jeg ser etter et sted så langt borte at det for meg også skal bli "vanskelig" å være den som alltid må ta ansvar.

Anonymkode: 2dc41...ef7

[AnonymBruker]

kan ikke jeg har funnet det jeg kan definere som hjem.

Anonymkode: 0a0ef...378

[AnonymBruker]

Jeg flyttet til samboerens hjemsted. Mye mindre enn byen jeg er fra, men ligger ikke lange kjøreturen unna. Har også flere storbyer i relativt nær avstand, så føler at ting er tilgjengelig selvom det er veldig lite her vi bor. For noen år tilbake snakket han om muligheten til å flytte til en annen kommune, men jeg nektet fordi jeg trives her. Vi har et lite nettverk her, familie og kort vei til slekt andre steder. Stort sett alle hilser og kan slå av en samtale, men føler meg fortsatt anonym nok når jeg føler for det feks ved handling i den eneste butikken. Det kan ha noe med at jeg er innflytter (selvom det er mange år siden jeg flyttet hit), men virker som samboer har det på samme måte. Trives hvertfall veldig!

Anonymkode: 6e622...35c