Jeg ELSKER barna mine!

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en småbarnsfar og ja, jeg velger å skrive på KG når jeg først har funnet frem hit 😁. 

Vi er en familie som lever ett ganske så A4 liv. Vi har to små barn i barnehagen. I den travle hverdagen tenker man kanskje ikke alltid på hvilken glede ens barn gir en. Hvilken mening med livet de gir, hvordan man hver dag kjemper seg gjennom alt mulig for dem og for å gi dem de beste ut av dagen. 

Som regel starter dagen travelt. Mann blir vekt av en vekkerklokke som lyder "Rompebomeeeee" etterfulgt av ett spørsmål om å få lov til å ta ipaden... man svarer det samme for 3950 gang at NEI vi må gjøre oss klar til barnehagen.  Matpakker skal smøres, klær skal pakkes ned til barnehagen, enkelte dager protesterer barna for ett eller annet slik at man allerede etter 15 min våkenhet ligger på etterskudd... akkurat i det man er på vei ut døra, så skal minstemann selvsagt bæsje DER og DA. Må la han gjøre seg ferdig, før det er en ny runde med avkledning, bleieskift og påkledning! Jeg småløper til bilen med minsten i armene, mens jeg samtidig maser på storebroren om å skynde seg. Mens jeg kjører til barnehagen merker jeg litt svette på panna allerede, ser på klokka og vet på forhånd at jeg vil bli sein på jobb. 

På jobben prøver jeg å forklare min forseinkomming til kollegaene, selv om dette skjer annenhver dag... jobber i 8 timer, og så er det full fart til barnehagen. Ved siden av å plukke opp unger, må eg ha med halve garderoben hjem. Klissvåt! Lyden av vaskemaskinen og tørketrommelen tror jeg er en medfødd egenskap hos meg. Den har grodd fast inne i trommehinna etter denne vinteren. 

Det er ingen hvile enda. Middag skal lages og spises. Etterpå ønsker man selvsagt å bruke litt tid med barna. 

Endelig leggetid! Kl er halv 8 og begge har sovnet. Stille! Det er så stille! Åååå gud det er så stille! Men hva betyr det når man har et megarot av leker å rydde, ting som skal vaskes og lignende. 

Kl er 22.00! Endelig tid får å se på litt tv og slappe av. Jeg setter på filmen som jeg startet å se på i februar. Ja det stemmer... jeg rekker å se ca 5 eller 10 min hver kveld før jeg faller i koma som en zombie! 

Alt dette gjør jeg med glede for dere to sønner og selvsagt min kone! Dette er ingenting i forhold til den gleden, energien, latteren og livslysten dere gir meg! 

Jeg får latterkrampe mange ganger bare av å se på kreativiteten deres. I ettermiddag så var eldstemann optatt av å binde fast enn brannmanhjelm på ryggen til lillebror. Han spurte om hjelp til dette. Jeg skjønte ingenting, men ja... jeg hjalp han bare for å se hva som var tanken bak. Eldsten tok på seg en rød bukse og fant frem noen softballer som han heiv etter lillebroren. 

Lillebror skulle være skilpadde, mens han selv skulle være supermario...... 🤣 

 

 

Anonymkode: 4f88a...54b

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen! Jeg har ett barn på 7 år da,å når han skal til faren så har jeg ofte stooore planer for fredagen å alt jeg skal gjøre! Så ender der opp med at jeg sovner 17.30 på sofaen å er helt i koma til neste dag hehe.. snakk om bortkastet barnefri

Anonymkode: c0cf4...43f

[SoWhat?]

Et innlegg å like. Ærlig og varmt. Da alt stress og mas tross alt gir uttelling i form av å se det i det store bildet. Bagateller kan være som en veps som stikker, mens andre dagligdags er det kjapt helbredende. Om jeg fikk ordlagt meg riktig. Smilte av innlegget ditt.